POSTED IN Tyskland

Tyskland pusser på gamle drømmer:

Vil ut i verden og gjenoppta gamle stortyske tradisjoner.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Tyske ambisjoner i det utvidete Midtøsten

av Thierry Meyssan

75 år etter andre verdenskrig ønsker Tyskland igjen å etablere seg som en maktfaktor på den internasjonale arena. De har valgt å vende tilbake til det utvidede Midtøsten. Men det er vanskelig og farlig å ta steget opp på dette nivået uten noen annen erfaring enn den historiske.

I følge planen som Volker Perthes utarbeidet i 2013, forbereder Tyskland seg på å erstatte amerikanske soldater i det utvidete Midtøsten. Landet skravler utålmodig etter at de i 75 år mener å ha blitt fratatt sin rettmessige internasjonale rolle. Det er et spørsmål om nasjonal ære.

Tyskerne har tenkt å bruke sine militære styrker for å etablere fred et sted. De som måtte bære de tunge konsekvensene av nazismens tapte kriger.

De håpet først å komme seirende inn i Damaskus sammen med de modige «demokratene» fra Idlib. Der ser dere! De er bare jihadister! Deretter håpet de å erstatte amerikanerne i Nord-Syria da president Donald Trump kunngjorde sin tilbaketrekning for andre gang. Dessverre måtte de trekk seg tilbake etter press fra Pentagon. De avsto fra å gripe inn i den tyrkiske operasjonen mot PKK/YPG med tanke på deres store tyrkiske og kurdiske innvandrerbefolkning. De forsøkte så å skjule sine handlinger bak et slags humanitært alibi, og legge frem et utkast til resolusjon i sikkerhetsrådet for på den måten å provosere frem de rasende vetoene til Russland og Kina.

Berlinkonferansen 19. jan. 2020 Photo: twitter.com/KremlinRussia_E

I oktober 2019 sendte de diskret eksperter for å teste terrenget med den egyptiske presidenten, Abd al-Fattah al-Sissi, og Emiren fra Qatar, sjeiken Tamim bin Hamad Al-Thani. Til slutt siktet de seg inn mot Libya og arrangerte Berlin-konferansen 19. januar 2020.

Nok en gang var det et slag i tomme luften. De to viktigste rivalene, Fayez el-Sarraj og Khalifa Haftar, snakket ikke engang med hverandre. Men forbundskansler Merkel fikk enstemmig støtte fra sitt eget maktapparat for å «jobbe for fred». Det endelige kommunikeet beskriver denne imaginære visjonen om våpenhvile som ingen ønsker og en tysk hær som håndhever den.

Det er ikke lett å forstå det utvidete Midtøsten etter 75 års fravær. Ikke bare på det lokale plan, men også som en aktør på den internasjonale arena.

Kanskje vil Tyskland finne en ny mulighet gjennom sin mangeårige militære allierte, Tyrkia. Resultatet av dette er derimot ikke gitt: EU legger 2,6 milliarder euro på bordet for å få gjennomslag for Migrasjonspakten, avslørte den tyrkiske utenriksministeren Mevlüt Çavuşoğlu. Berlin og Ankara har ikke sluttet å krangle siden kuppforsøket i 2016 og den halve millionen arrestasjoner som fulgte, inkludert 59 tyske borgere som fortsatt er i varetekt. Samtidig kjemper de også om utnyttelsen av gass i Middelhavet.

Tyrkere i Tyskland gjør hilsen med tegnet til det høyreekstreme tyrkiske «Grå ulvene».

Men det er også mange historiske bånd mellom de to landene, på godt og vondt (Rudolf Höss deltok i folkemordet på ikke-muslimer begått av ung-tyrkerne, og ble noen år senere direktør for Auschwitz utryddelsesleir, før han ble dømt til døden av Nürnbergs Tribunal). Menneskelige bånd har de også, da den største gruppen tyrkere i eksil etablerte seg i Tyskland under den kalde krigen. Forbundsrepublikken har også tatt imot ledere for Det Muslimske Brorskapet siden kuppforsøket i Hamah i 1982 og opprettet et spesielt kontor for dem i utenriksdepartementet i begynnelsen av krigen mot Syria.

Kansler Angela Merkel reiste derfor til Istanbul for innvielsen av en ny campus ved det tysk-tyrkiske universitetet. Hun uttrykte igjen landets vilje til å «hjelpe» regionen. Hun tilbød for eksempel å bygge 10.000 boenheter for personer som kommer fra Idlib. Men snakket hun om sivile eller jihadister?

Oversatt av Bjørn Thorsønn

https://www.voltairenet.org/article209062.html

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Man refererer til at Høss var kommandant for Auschwitz. Wikipedia gjengir Høss’ tilståelse om Auschwitz: «I commanded Auschwitz until 1 December 1943, and estimate that at least 2,500,000 victims were executed and exterminated there by gassing and burning, and at least another half million succumbed to starvation and disease, making a total of about 3,000,000 dead.»

    Litt rart da, at det «offisielle» talet på antall døde i Auschwitz nå er 1,1 millioner.

    Wikipedia-artikkelen refererer også til Høss’ håndskrevne memoarer. Som David Irving har påvist, er «Høss’ memoarer» skrevet med en helt annen håndskrift enn Høss sin velkjente håndskrift.

    Svar
    • Auschwitz hadde avskjermede rom for samtaler mellom Røde Kors representantene som jevnlig visiterte leiren og de innsatte. Bygningen med rommene er fortsatt der sammen med biblioteket som en gang inneholdt 50.000 bind, kinosalen, teateret, sportshall, kino, fotballbane, sykehus, mødreklinikk, svømmebasseng og bordell for innsatte som betalte med kuponger. Internasjonale Røde Kors rapport ble gjort offentlig for få år siden og angir vel 58.000 døde i Auschwitz: https://archive.org/details/ReportICRC1939-1947RedCrossOnConcentrationCampsJews/mode/2up

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Spartakus:

Norges Nato-medlemskap gjør oss til et russisk angrepsmål.

Forrige innlegg

Voltaire:

Forbereder Tyrkia krig?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.