I Tyskland er Nato-partiene mer og og mer bekymret over fremgangen til AfD som kommer som følge av partiets motstand mot krigspolitikken, klima og energipolitikken, innvandringspolitikken osv. Og da trekkes naturligvis det retorisk kortet «høyreorientert» som merkelapp på AfD. Patriotisk kunne vært en like god karakteristikk, men det ordet er positivt ladet så dermed kan det ikke brukes. Det ville dessuten definere de andre partiene som upatriotiske, noe de etter min mening faktisk er.

Det er som vanlig den billige retorikken om at AfD tilhører ytre høyre som preger de som er imot partiet. I stedet for å se på sin egen politikk, dyrtid som følge av sanksjonspolitikken, avindustrialisering, truslene om krig mot Russland for å støtte USAs Ukraina-politikk, massiv innvandring osv., kommer beskyldninger mot det eneste tyske partiet som ønsker våpenhvile og en stopp i våpenforsendelser til Ukraina.

Naturligvis er ikke velgerne enig i alt AfD står for, men motstanden mot den selvmorderiske, underdanige politikken som den sittende regjeringen fører er nå så sterk at mange holder seg for nesen og vil stemme AfD uansett.

Vi merker oss også at de trekker særlig mange velgere fra tidligere DDR (Øst-Tyskland). Mange av disse er mennesker som tidligere ville valgt et venstreorientert alternativ, men som har gitt opp det såkalte venstrepartiet «Die Linke» som på samme måte som med Rødt i Norge gravis glir inn i Nato-folden.

Knut Lindtner
Redaktør

Tyske meningsmålinger viser rekordøkning i støtte for det patriotiske AfD.

En ny meningsmåling tyder på at Tysklands regjerende SPD mister støtte mens den patriotiske AfD oppnår betydelige gevinster. Støtten til Alternativet for Tyskland er rekordhøy ifølge DeutschlandTrend-undersøkelsen, som gjennomføres månedlig på vegne av Tysklands allmennkringkaster. Målingen torsdag avslører også at støtten til Alternativ for Tyskland blant tyskerne var på 18 %, på nivå med kansler Olaf Scholz’ sosialdemokrater.

Støtten til det regjerende sosialdemokratiske partiet avtar ettersom 80 % av tyskerne sier de er misfornøyde med regjeringen.

En ny meningsmåling som avslører en økning i støtten til Tysklands patriotiske partier, skaper bekymring blant landets mainstream sentrumspartier. En månedlig undersøkelse publisert av allmennkringkasteren ARD på torsdag, viste at 18 % av velgerne nå støtter det populistiske partiet Alternativ for Tyskland (AfD), og setter det på nivå med det regjerende sosialdemokratiske partiet (SPD).

Norbert Roettgen, en høytstående lovgiver for de viktigste opposisjonelle Kristdemokratene, som toppet meningsmålingen med 29 %, har kalt den økende populariteten til AfD «en katastrofe» som bør «forstås som et alarmsignal for alle partier i sentrum».

AfDs rangeringer har vært på en jevn stigning den siste tiden, og har vokst med 2 % siden forrige måned. Ved valget i 2021 fikk partiet bare 10,3 % av stemmene. Respondentene i torsdagens meningsmåling sa at de støttet den høyreorienterte fraksjonen på grunn av dens kritiske holdning til immigrasjon og motstand mot regjeringens overivrige klima- og miljø- og energipolitikk.

To tredjedeler av de spurte innrømmet imidlertid at de ikke støtter AfDs politikk fullt ut og vil stemme for den av frustrasjon med mainstream-partiene og den føderale regjeringen.

AfD har også blitt anklaget av Tysklands innenlandske etterretningsbyrå, BfV, for å ha ekstremistiske bånd. Lederen av byrået advarte nylig om «forbløffende paralleller» mellom nåtiden og 1920- og 1930-tallet, som så fremveksten av politisk ekstremisme som til slutt førte til nazistisk styre.

Likevel anses fraksjonen å ha en god sjanse til å vinne den største andelen av stemmene i neste års tre-statsvalg i Øst-Tyskland.

I mellomtiden, ifølge ARD-målingen, har et økende antall tyskere blitt frustrert over kansler Olaf Scholz’ koalisjonsregjering, som består av SPD, De Grønne og De frie demokrater (FDP). Meningsmålingen viser at flertallet ikke er fornøyd med de tre regjeringspartiene etter bare ett og et halvt år med makten, ifølge undersøkelsen. Den  viste at støtten til den føderale regjeringen nå var på bare 20%.

De som var misfornøyde med de såkalte «trafikklysfestene» sa at de tok for lang tid på å løse uavklarte problemer og ikke klarte å sette en retning for landet. Mange respondenter tok også problemer med regjeringens kontroversielle plan om å erstatte millioner av hjemmevarmesystemer over hele landet, samt dens insistering på å øke militærhjelpen til Ukraina.