POSTED IN Norge

Tyrkias valg

Blir Vesten fornøyd med valget?

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Henta fra Politikus.no
Av Ove Bengt Berg

Det var presidentvalg i Tyrkia søndag. Politikere og journalister i Vesten håper på at Tyrkia, NATO-landet, nå «blir som oss». Det vil si at USA får kontroll over Tyrkia. Valgresultatet kan gi USA en geopolitisk fordel. Over et av verdenshistorias største og mektigste sivilisasjoner i flere århundrer fram til slutten av 1500-tallet.

Etter søk på nettet er det ikke lett å finne noe om utenrikspolitikken til Erdogans motkandidat. Men han ville sagt ja til svensk NATO-medlemskap raskt. Mest er det om den påstått autoritære Erdogan, som altså stiller opp i valg, i håp om at han taper. For å utvide «demokratiet».

Vestlige verdier er vestlige, ikke universelle
Arbeid, bolig, mat og ro og orden, viktigst for folk
De ledende samfunnssjiktene verden over lever i overflod og koser seg med ubegrensa ytringsrett. Det er ikke situasjonen for verdens flertall og ytringsrett og valg som ikke betyr noe, er de ikke så interessert i. Heller ikke i Norge. De styrende også i Norge styrer som de vil, helt uten noe initiativ eller særlig påvirkning fra vanlige folk. Å stemme nei til EU i to folkeavstemninger betyr å bli avvist med fullt medlemskap.

I siste nummer av Dag og Tid har Håvard Rem en interessant artikkel (bak betalingsmur?) om innbyggerne i Tyrkia sitt fellessyn med folk i fem verdensdeler.  Rem skriver:

Etter tusenårsskiftet har eg reist i fem verdsdelar og syttifem land, brorparten ikkje-vestlege, og eg sit att med eit inntrykk av at folk flest, ikkje minst unge flest, meiner det er kjekt og naturleg med ein sterk leiar.

 Frå ein ung brasilianar, kinesar, filippinar, russar eller tyrkar kan ein høyra: Ein sterk leiar syter for arbeid og bustad, mat og privatliv, ro og orden for dei som skikkar seg, og slikt er viktigare enn ytringsfridom, minoritetsrettar og fleirpartisystem. Vestlege land har sitt å stri med og er ikkje førebilete slik dei ein gong var. Dei vestlege verdiane er vestlege, ikkje universelle.

Menneskerettigheter? Ja, da kommer Vestens bomber
Når vestlige politikere snakker om menneskerettigheter, føler de seg som hellige predikanter. For det overveldende flertallet av verdens folk er ordet «menneskerettigheter» er varsel om vestlige bombeangrep.

Det osmanske imperiet
Håvard Rem:

Då det osmanske imperiet var som størst i det 16. og 17. hundreåret, hadde det lagt under seg område i meir enn førti noverande land – i Søraust-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Det omfatta heile eller delar av mellom anna Russland, Ukraina, Hellas, Italia, Ungarn, Irak, Iran, Saudi-Arabia, Egypt, Israel, Libya, Marokko, Romania og Jordan.

Osmanske imperiet var imperialistisk, rasistisk med slaveri
Håvard Rem:

I mezelunsjen er eg innom norske aviser på nett. Kva er nytt? Det vanlege. Kronikkar og debattinnlegg, skrivne av akademikarar tilsette i statlege institusjonar, fortel om korleis verda i dag er prega av kolonialismens skadeverknader, og kor naudsynt avkolonisering er. Det handlar då alltid om vestleg kolonialisme. Eg har til gode å sjå omtale av ikkje-vestleg kolonialisme. Av di slikt ikkje finst?

Då det osmanske imperiet var som størst i det 16. og 17. hundreåret, hadde det lagt under seg område i meir enn førti noverande land – i Søraust-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Det omfatta heile eller delar av mellom anna Russland, Ukraina, Hellas, Italia, Ungarn, Irak, Iran, Saudi-Arabia, Egypt, Israel, Libya, Marokko, Romania og Jordan.

Ikkje-vestlege og ikkje-kristne har halde på med kolonialisme og imperialisme, rasisme og slaveri, dei òg – somme av dei var til og med i gang med det før Vesten.

Evnukkane var toppen av isfjellet. Frå erobra område kring Svartehavet henta osmanane truleg kring 2,5 millionar slavar til Istanbul mellom 1453 og 1700.

Europa svekkes
Håvard Rem skriver: «Dei to folkerikaste byane i Europa er ikkje Paris og London, men Istanbul og Moskva. At båe ligg på grensa til Asia, fortel om den demografiske marginaliseringa av europearane, og dimed, meir indirekte, marginaliseringa av demokratiet.»

Hva om Vestens kandidat vinner?
Problemet med Ergogan fra Vestens side, er ikke at Erdogan er en sterk leder, men at han driver en utenrikspolitikk som Vesten ikke liker. Tross NATO-medlemskapet. Vil opposisjonskandidaten knytte seg tettere til USA og handle mer som USA vil? Det vil øke konfliktene i Midt-Østen, og sikkert også internt i Tyrkia. For hvordan vil de seks opposisjonspartia klare å samarbeide i regjering, spør Rem.

USA har nå gått på tap etter tap i Midt-Østen og Kina har fått økt innflytelse samtidig som Russland har brukt sin posisjon i Syria og overfor Tyrkia. Det blir en usikkerhet i verden om opposisjonskandaten i Tyrkia vinner og gjennomfører den politikken USA vil.

Med seier til Erdogan vil det også bli problematisk da Erdogan med hele sin osmanske tradisjon vil fortsette med å spille USA, Kina, Russland med flere ut mot hverandre, for egen vinning.

Framheva bilde: Illustrasjon av Gerd Altmann fra Pixabay

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • «De styrende også i Norge styrer som de vil, helt uten noe initiativ eller særlig påvirkning fra vanlige folk. Å stemme nei til EU i to folkeavstemninger betyr å bli avvist med fullt medlemskap.»

    Og snart er det 17 mai. Med floskler, – og nasjonale DRAKTER. ;-)

    Og:
    Den ‘farlige høyresida’:

    ‘EU er en organisasjon der medlemslandene på noen områder har gitt fra seg sin suverenitet. Det betyr at EU kan lage lover og at denne lovgivingen har fortrinn over nasjonal lovgiving.
    Dette er Le Pen sterkt imot, og ønsker å gjennomføre en folkeavstemning over å sette nasjonal lov over EU. ‘
    e24.no/internasjonal-oekonomi/i/8Q886d/le-pen-seier-kan-ryste-europa-konsekvensene-kan-ikke-overdrives

    Svar
    • Freeeedooom
      15 mai 2023 10:24

      17. mai skal være en dag for feiring. Det er Norges grunnlovsdag, og i år er grunnloven hele 200 år gammel. Dessverre er det blitt en dag for sorg over tapte friheter og rettigheter. Inspirert av den amerikanske grunnloven var den norske grunnloven i sin tid svært progressiv, nærmest revolusjonær.

      Men siden den gang har det stort sett bare gått nedoverbakke, og forfallet markeres i år ved at paragraf 101 som beskytter næringsfriheten i landet blir fjernet. (Paragraf 101 lyder: “Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden”)

      Debatten rundt grunnlovsendringene i Stortinget er et sørgelig kapittel. Venstresiden argumenterer for at FNs menneskerettigheter (som dessverre er semi-sosialistisk fyllerør) bør inn i grunnloven, mens Høyre argumenterer for at grunnloven ikke bør inneholde noen rettigheter fordi dette da ville gjøre staten etterrettelig. Høyre forklarer sitt syn ved at rettigheter i grunnloven ville redusere politikernes makt og overføre politisk makt til høyesterett. At dette er ment å være et selvforklarende argument sier litt om hvor ille det står til med grunnloven.

      Høyres argument høres kanskje sært ut, for å si det forsiktig, men det helt i tråd med parlamentarismen som ble innført i 1884 i Norge. Vel, ordet “innført” får det hele til å høres så ordnet ut, for det som i realiteten skjedde i 1884 var et statskupp. Maktfordelingsprinsippet som er selve bærebjelken i rettsstaten ble da avskaffet, og det som før var en tredeling av makt mellom høyesterett, storting og kongen/regjering, ble nå til “all makt i denne [stortings]sal.”

      På skolen lærer de aller fleste at parlamentarismen bare har med at regjeringens makt alltid må være forankret i et flertall i parlamentet, men den andre siden av parlamentarismen som aldri blir nevnt er at høyesteretts makt til å regulere stortinget gjennom grunnloven også ble fjernet, i stor grad. Eller sagt på en annen måte: parlamentarismen betyr å vingeklippe grunnloven og dens vokter, høyesterett.

      Eller sagt, på en annen måte: i 1884 avskaffet stortinget rettsstaten i Norge, og grunnloven ble omgjort til et nokså verdiløst dokument som fikk samme rolle som kongen: en marionettfigur som hentes frem til pynt hver 17. mai.

      Tror du meg ikke, sier du? Høres det for utrolig ut til å være sant? Vel, parlamentarismen ble faktisk ikke formelt innført (dvs. grunnlovsfestet) i Norge før i 2007. Statsvitere sier at før dette var parlamentarismen en “konstitusjonell sedvanerett” men dette er bare en pen måte å si brudd på grunnloven. Etter å ha brutt grunnloven i 120 år kan med rette si at grunnlovsbruddet har blitt en sedvane, men hva med første gangen man bryter grunnloven? Hva kaller man det da? I beste fall en konstitusjonell krise, og i verste fall et statskupp. Hvor mange ganger må man bryte grunnloven før grunnlovsbruddet blir en sedvanerett? 3 ganger? 5 ganger? 7?

      Hvorfor endret ikke bare Stortinget grunnloven den gangen i 1884? Hvorfor brøt de grunnloven? Fordi parlamentarismen i praksis var en mistillit til maktfordelingsprinsippet og dermed også til rettsstaten og til grunnloven. Som sagt, har mye av fokuset vært på at parlamentarismen reduserer kongens makt, men Johan Sverdrup sa ikke “alle makt i denne sal, og i høyesterett.” Parlamentarismen var like mye en mistillit til høyesterett, og det er i denne sammenhengen at vi må forstå Høyres argumentasjon mot å innføre rettigheter i grunnloven.

      Svar
  • Freeeedooom
    15 mai 2023 15:04

    Glemte å legge ved kilde til kommentaren min, her er den: http://onarki.no/blogg/2014/05/kondolerer-med-dagen/

    Svar
  • » Etter å ha brutt grunnloven i 120 år kan med rette si at grunnlovsbruddet har blitt en sedvane, men hva med første gangen man bryter grunnloven? Hva kaller man det da? I beste fall en konstitusjonell krise, og i verste fall et statskupp. Hvor mange ganger må man bryte grunnloven før grunnlovsbruddet blir en sedvanerett? 3 ganger? 5 ..»

    Ap har vel brutt Grunnloven 3 ganger siden 1945. Og Høyre 2 ?
    Resten av røver-bakken….?

    Innbyggerene bør nå vite at det er tut & kjør på å bryte grunnloven ( og dermed alle lover i Norge).
    – Men pass på å ikke bli tatt . (Dere heller. )

    Svar
  • ‘Tyrkias president vant ikke ved første valgomgang, men han tar nok seieren i andre runde om 14 dager. Da vil Tyrkia fjerne seg enda mer fra Europa, fra Nato – og fra demokratiet.
    Søndagens valg i Tyrkia ble en voldsom skuffelse for alle som hadde trodd at Tyrkia nå endelig skulle kvitte seg med sin stadig mer autoritære president Recep Tayyip Erdogan. Men nei, han klarte igjen å få flest stemmer. Til ungdommens og demokratiforkjemperne store fortvilelse.’
    nettavisen.no/norsk-debatt/et-varsku-for-alle-demokratiske-krefter-i-europa-og-i-verden/o/5-95-1100046

    ( Men altså godt over flere stemmer enn de ‘demokratiske’ regjeringene i USA og Norge.)

    Ja, da har nok Tyrkia/Erdogan fjernet seg fra ‘vårt/vestens demokrati’ .
    Og vestens renteøkninger . ( – For å få ned prisene. ;-) )
    Men angrepet på den tyrkiske valutaen vil nok eskalere. Godt hjulpet av Soros (?) som ser ut til å ha dette som sitt våpen; i tillegg til å finansiere ‘flyktninger’ over Middelhavet for å destabilisere vestlige samfunn.

    Og medias ‘ungdommen’ – Som gikk ut i gatene ( f.eks. i Norge) for ‘Black-lives matter i USA, er nok fortvilet. ;-)
    Vi har en ungdom som ser ut til å ville gå i flokk med makta, og i en liksom- opposisjon for å sende likes til hverandre i stedet for å tenke sjøl.
    Norges krig mot Libya og Afghanistan gav nok få likes hvis det ble reagert mot.
    Trist.

    Jeg regner med at Støre og andre vestlige trojanske hester sender lykkeønsker til Erdogan?
    Eller? ;-)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Får WHO sine diktatoriske fullmakter?

Viktig møte vil bestemme om vi får globalt helsediktatur.

Forrige innlegg

Stadig høyere CO2-innhold i luften, men iskanten beveger seg sørover.

Går vi mot kaldere klima?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.