POSTED IN Syria, Tyrkia

Tyrkias dilemma:

Er Idlib verd en krig med Syria og Russland?

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Det som nå skjer i Syria er en ordkrig mellom Tyrkia og den syriske regjeringen. Tyrkia vil stoppe den syriske frigjøringen av Idlib av ulike grunner. Blant annet vil de nødig ha inn flere hundre tusen jihadister m/familie som de tidligere har sluset inn i Syria med tanke på at de skulle vinne krigen.

Nå vender denne politikken seg mot dem med konsekvenser de ikke hadde forutsett. Og hvem vil har så mange jihadister inn i landet med den sikkerhetsrisiko det representerer. I Norge bekymrer vi oss for noen få som vi kanskje må ta oss av.

Det er mange tusen kinesiske jihadister i Syria

Men bløffing med tapstall er naturligvis for innvortes bruk. Og det er det Tyrkia driver med nå. Om de setter ord bak truslene sine gjenstår å se for det er mye å tape på den kursen de legger opp til. Egentlig har Erdogan malt landet inn i et militært og politisk hjørne. Uansett hvordan han nå forholder seg vil det få negative konsekvenser.

USA ønsker å fjerne han (kuppforsøket i 2016). De er ikke regnet som venner. Russland har vært en venn så langt etter at han ba om unnskyldning for nedskytingen av det russiske flyet for noen år siden. Russland bygger dessuten både kjernekraftverk og gassrørledning til landet som Tyrkia trenger for å løfte landet frem industrielt og med mer velstand. En militær konflikt der Russland er involvert vil raskt gjøre landet til en fiende. Men også det store nabolandet Iran vil slik kunne bli en fiende. Det er mange iranere i dag i Syria for å støtte regjeringen der.

Vi tror ikke det er i Tyrkias interesse, men det gjenstår altså å se. Situasjonen er uoversiktlig og farlig og nye kriger kan lett utløses.

Knut Lindtner

Tyrkia påstår de har drept «101» syriske soldater som ingen visste var «døde». Men de tar ikke på seg skylden for å ha skutt ned et helikopter, noe som faktisk skjedde. 

De har ennå ikke gått inn i krigen på al Qaidas side, til tross for påstander om det.

Av Marko Marjanovic.

Da 7 tyrkiske soldater ble drept i et syrisk artilleri-angrep den 3. februar (de ble tatt for å være al Qaida-opprørere de hadde kommet for å beskytte) var Tyrkia raske med å si at de hadde svart med å slå til mot «54» mål og hadde drept «76» syriske soldater. 

Det var tydeligvis en falsk opplysning. Tyrkia kunne ikke på noen måte vite hvor mange syriske soldater deres angrep hadde drept. 

En tyrkisk-støttet milits finner en også i Idlib

I tillegg – så finnes det snaut bevis for at det hadde vært noen alvorlige tyrkiske angrep i det tidsrommet.

I realiteten så ble langt færre syriske soldater drept den dagen, og det er uklart om de i det hele tatt var drept av tyrkerne.

Så skjer det samme igjen. 

Etter at 6 tyrkiske soldater ble drept i et syrisk motangrep i går, så påstår tyrkerne at de har svart med å treffe «115» mål og hadde drept «101»syriske soldater. 

Ja, det er imponerende hvordan Tyrkia er i stand til øyeblikkelig å avgjøre fiendtlige tap etter 115 enkelt-angrep. Og nok en gang kan jeg ikke finne noen bekreftelse på at tyrkerne har gjort noe i det hele tatt.

I dag har vi sett at den syriske hæren har hatt et alvorlig tap – nedskytingen av et M-17-helikopter. På den andre siden har har ikke tyrkerne påtatt seg ansvaret for dette.

Den tyrkiske forsvarsministeriet har siden sagt at de syriske regimestyrkene har helt trukket seg tilbake fra Nayrab. De bekrefter også nedskytingen av helikopteret, uten å spesifisere hvem som skjøt det ned.

Så der står vi. Det kan ha vært vanskelig for Tyrkia å sikte på et luftfartøy, selv om de ønsket å slå tilbake mot syrerne. Helikopteret var faktisk russisk, og det kunne føre til like alvorlige konsekvenser som i november 2015. (Det var da tyrkerne, ved et uhell, skjøt ned et russisk fly .Overs. anmerk.,)

Det nedskutte russiske helikopteret

Det kan ikke ha vært mulig for tyrkerne nylig å ha overlatt flere bærbare anti-luft-raketter til opprørerne. Riktignok har det vært spekulasjoner på det punktet. (At opprørere skyter ned syriske og russiske luftfartøyer er svært sjeldent. Men det har hendt før).

For å oppsummere: mens Tyrkia truer med å slutte seg til krigen i Syria på al Qaidas side, så har de ikke gjort det ennå.

Trump-administrasjonen oppmuntrer dem absolutt til å gjøre det. Og de regner helt korrekt med at det vil ødelegge Tyrkias forhold til Russland og tvinge dem tilbake til forholdet til USA. 

Pompeo sier til og med at USA er villige til å «samarbeide om « et svar sammen med Ankara, hva nå det måtte bety

De al Qaida-dominerte opprørerne for sin del paraderte liket av piloten gjennom Idlib etter at helikopteret var skutt ned. Men opptakene av dette har blitt fjernet fra Twitter.

I mellomtiden fortsetter den syriske hæren sakte med sikkert å vinne fram. De har nylig kjempet seg til kontroll over to bosettinger til.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Jan Magne Skogan
    13 februar 2020 10:39

    Erdogan er en despot like mye som Assad, så hvorfor støtter USA og EU Erdogan, men vil ikke ha noe med Assad å gjøre?

    Svaret er at bak kulissene dreier dette seg om en religionskrig mellom sunniislam og sjiaislam, der sunniislam via forskjellige grupper, forsøker å legge under seg mest mulig landerobringer.

    Bak disse gruppene står sunnimuslimske Saudi-Arabia og Tyrkia. På den annen side står det sjiamuslimske Iran, som støtter sjiamuslimske grupper.

    For USA og EU (og forsåvidt Israel) er det ikke ønskelig at Midtøsten blir dominert av en av partene. Og spesielt ikke Iran som er mer fiendtlig innstilt til Vesten.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Natos Libyakrig:

Først ødelegger vi landet, deretter dreper vi lederen.

Til sist stjeler vi pengene.

Forrige innlegg

Kan noen tette hølet?

Oljelandet Norge har nå verdens mest ekstreme klimapolitikk, i det minste på papiret.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.