POSTED IN Olje-Energi

Trenger vi vindmøllene?

Ny rekord i el-eksport.

10 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Norsk strømeksport setter ny rekord

Av Jan Herdal

Norges energieksport skjer vesentlig i form av olje og gass. Omregnet er den minst 10 ganger så stor som hele vår strømproduksjon. Men i år setter også strømeksporten ny rekord.

Netto utgjør den hittil i år ifølge Statnett pr. dato 18,9 TWh, og fortsatt eksporteres det for fullt. Noe slikt har aldri skjedd før. Nærmest kommer året 2012 med snaut 18 TWh netto for hele året. Rundt 10 TWh har vært vanlig de seinere år. I fjor var det omtrent balanse.

2020 er ikke et normalår. Det store overskuddet setter likevel den voldsomme utbyggingen av vindkraft i et rart lys. Vindkraft er dyr, ustabil og ineffektiv. Så ineffektiv at bare de prosjektene som allerede er innvilget, ifølge KS vil medføre den verste naturraseringen i Norges historie.

Vindmøller er effektive fugledrepere

Legg til massedrap på fugler og insekter, til dels helsefarlig støy, visuell forurensing, skyggekast, og spredning av mikroplast i naturen. Og at de fleste prosjektene har utenlandske eiere som sikrer profitten via skatteparadiser, mens vi i Norge sitter igjen med dyrere kraft og rasert natur.

Vi har nok kraft i Norge. Og skulle det ett og annet år skorte litt, tåler vi noe netto import.

Hittil i år er det eksportert 36 TWh og importert 17 TWh. Den virkelige handelen framkommer i nettoeksporten. Resten er trading – kjøp og salg på kraftbørsen når prisene er «bra». Vi er ikke så fattige at vi må ofre stadig mer av gjenværende uberørt natur til en gjeng børsspekulanter.

Hovedårsaken til hastverket er at EU krever at vi elektrifiserer samfunnet, og norske politikere hopper nå EU sier det. Det er tåpelig, og nedslående. Mer enn halve Norge drives av vannkraft. Det fins ikke et land i EU som er i nærheten av en så bærekraftig energiforsyning.

Elektrifisering av disse gir ingen klimaeffekt.

Likevel har energimyndighetene lydig utarbeidet scenarier som viser at vi trenger 40 TWh mer kraft til en «omfattende» elektrifisering, og 80 TWh til fullelektrifisering av samfunnet. Ved begge disse alternativene kan vi si farvel til norsk natur slik vi kjenner den. Vi blir mer lik Tyskland.

Hva skal den ekstra strømmen brukes til? Eksempler så langt: 

Anslagsvis 12-15 TWh til elektrifisering av sokkelen. Kostnad 50 milliarder kroner før obligatoriske budsjettsprekker. Klimagevinst null. Innspart gass på sokkelen selges til utlandet og brennes der. Dessuten vil et slikt gigaprosjekt sette et stort miljø- og naturavtrykk.

Luftige planer om storproduksjon av «grønn» hydrogen til transport. Hydrogen er nødvendig i industrien. Brukt som drivstoff blir det verdens dyreste og mest sløsaktige energibærer. Vi får tre ganger så mye ut av strømmen i en vanlig elbil.

Karbonlagring. Foreliggende planer med Langskip stipulerer totale kostnader på rundt 25 milliarder kroner for karbonmengder som ikke er teknisk målbare i global sammenheng. 

Hva er «grønt» ved dette, i betydningen natur- og miljøvennlig? Ingenting.

Forsidebilde: Ulises Guareschi

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

10 kommentarer. Leave new

  • Reidar Kaarbø
    15 desember 2020 8:04

    Så det er derfor kraften er 3 x høyere enn den burde vært ved rekordhøy fyllingsgrad !!! (De sa nye kabler ville gjøre strømmen maksimalt 3 – 4 øre dyrere per kilowatt, resultatet hittil er 20 øre.) Med et slikt pris-regime (les: slike politikere) er det åpenbart ikke behov for flere kabler.

    Svar
  • Reidar Kaarbø
    15 desember 2020 8:04

    Så det er derfor kraften er 3 x høyere enn den burde vært ved rekordhøy fyllingsgrad !!! (De sa nye kabler ville gjøre strømmen maksimalt 3 – 4 øre dyrere per kilowatt, resultatet hittil er 20 øre.) Med et slikt pris-regime (les: slike politikere) er det åpenbart ikke behov for flere kabler.

    Svar
  • Det ser ut som norsk eksport av strøm til Sverige har vært størst i 2020, dernest følger Danmark og Nederland.
    Sverige la ned et atomkraftverk 1/1-2020 og har nå nesten knapphet på strøm i Syd-Sverige, mulig at dette forklarer den høye eksporten?

    Svar
  • Det ser ut som norsk eksport av strøm til Sverige har vært størst i 2020, dernest følger Danmark og Nederland.
    Sverige la ned et atomkraftverk 1/1-2020 og har nå nesten knapphet på strøm i Syd-Sverige, mulig at dette forklarer den høye eksporten?

    Svar
    • Stemmer. Sverige har netto krafteksport, men mest kraft i nord, mest mennesker i sør, og dårlig overføringskapasitet. Derfor er strømmen dyrest i SE4 og nest dyrest i SE3. Og dette blir verre. Stemmer at Ringhals 2 ble nedlagt for ett år siden. Ringhals 1 skal nedlegges ved dette årsskiftet. Dessuten er oppstarten av Finlands nye atomkraftverk igjen forsinket, nå til våren 2022. Finland har tida like dyr kraft som SE4, DK2 og Baltikum. https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tall-og-data-fra-kraftsystemet/

      Svar
  • Penge-tullball og «miljøpolitikk» & kvoter bør vi selvfølgelig slutte med:
    «Klimagevinst null. Innspart gass på sokkelen selges til utlandet og brennes der.»

    Men:
    » Hydrogen er nødvendig i industrien. Brukt som drivstoff blir det verdens dyreste og mest sløsaktige energibærer»

    Hydrogen kan produseres av gass, som forurenser mindre enn brenning av milioner av små transportableelektromotorer. Og gir dermed ingen lokal forurensning.
    Og hydrogen-elektrisk transport er 2-3 ganger så effektiv som forbrenningsmotorer. Slik sett kunne vi sentralt produsert hydrogen fra olje ( med lettere stasjonær rensing) og komme bedre ut energimessig. Og med en pris pr. km. lik dagens diesel.
    Og hydrogen kan produseres kontinuerlig på vind/bølge plattformer langt til havs.
    I tillegg til hydrogenproduksjon av elektrisk på den enkelte fyllestasjon fra overskuddenergi fra vår vannkraft, i tillegg til noe noe produsert fra sol (og/eller olje) på stasjonene, eventuelt.
    At (kun) batteri-elektrisk transport er mye mer effektivt enn hydrogen-elektrisk er fint. Men batteriene, med sine utfordringer miljømessig, må være 10-15 ganger større. Og hydrogen kan fylles på samme måte som dagens bensin/diesel, så mange flere ville nok bytte ut forbrenningsbilen hvis et fylle-nettverk ble bygget på alle landets bensinstasjoner. Kostnad: 25 milliarder. (Det nye regjeringsbygget 36 milliarder. Nødvendig el- nettutbygging for hurtiglading i landets husstander : 35 milliarder.)

    Altså all transport i Norge, på land og til havs uten lokal forurensning, som har vært et problem i tiår etter tiår i norske byer og tettsteder.
    CO2-resursen kommer nok snart til å bli en etterspurt vare, og ikke bare for Norge og verdens plantevekst:
    Carbon Solutions. Selskapet jobber med å utvikle teknologi som skal konvertere CO2 til karbonnanofibre (CNF).
    CNF brukes i mange sektorer som luftfart, bilindustrien, sport, elektronikk og bygg. Dagens globale marked for CNF er anslått til å være rundt 400 millioner dollar pr. år, men det forventes å øke med 10 prosent pr. år fremover,..
    https://finansavisen.no/nyheter/energi/2020/12/11/7597263/spetalens-saga-pure-med-oppkjop

    Svar
    • Retting:
      ….forurenser mindre enn brenning av olje i milioner av små transportable FORBRENNINGSMOTORER:

      Svar
  • Penge-tullball og «miljøpolitikk» & kvoter bør vi selvfølgelig slutte med:
    «Klimagevinst null. Innspart gass på sokkelen selges til utlandet og brennes der.»

    Men:
    » Hydrogen er nødvendig i industrien. Brukt som drivstoff blir det verdens dyreste og mest sløsaktige energibærer»

    Hydrogen kan produseres av gass, som forurenser mindre enn brenning av milioner av små transportableelektromotorer. Og gir dermed ingen lokal forurensning.
    Og hydrogen-elektrisk transport er 2-3 ganger så effektiv som forbrenningsmotorer. Slik sett kunne vi sentralt produsert hydrogen fra olje ( med lettere stasjonær rensing) og komme bedre ut energimessig. Og med en pris pr. km. lik dagens diesel.
    Og hydrogen kan produseres kontinuerlig på vind/bølge plattformer langt til havs.
    I tillegg til hydrogenproduksjon av elektrisk på den enkelte fyllestasjon fra overskuddenergi fra vår vannkraft, i tillegg til noe noe produsert fra sol (og/eller olje) på stasjonene, eventuelt.
    At (kun) batteri-elektrisk transport er mye mer effektivt enn hydrogen-elektrisk er fint. Men batteriene, med sine utfordringer miljømessig, må være 10-15 ganger større. Og hydrogen kan fylles på samme måte som dagens bensin/diesel, så mange flere ville nok bytte ut forbrenningsbilen hvis et fylle-nettverk ble bygget på alle landets bensinstasjoner. Kostnad: 25 milliarder. (Det nye regjeringsbygget 36 milliarder. Nødvendig el- nettutbygging for hurtiglading i landets husstander : 35 milliarder.)

    Altså all transport i Norge, på land og til havs uten lokal forurensning, som har vært et problem i tiår etter tiår i norske byer og tettsteder.
    CO2-resursen kommer nok snart til å bli en etterspurt vare, og ikke bare for Norge og verdens plantevekst:
    Carbon Solutions. Selskapet jobber med å utvikle teknologi som skal konvertere CO2 til karbonnanofibre (CNF).
    CNF brukes i mange sektorer som luftfart, bilindustrien, sport, elektronikk og bygg. Dagens globale marked for CNF er anslått til å være rundt 400 millioner dollar pr. år, men det forventes å øke med 10 prosent pr. år fremover,..
    https://finansavisen.no/nyheter/energi/2020/12/11/7597263/spetalens-saga-pure-med-oppkjop

    Svar
    • Retting:
      ….forurenser mindre enn brenning av olje i milioner av små transportable FORBRENNINGSMOTORER:

      Svar
  • De 17 TWh med importert strøm. og det er vel såkalt skitten strøm som havner i det norske nettet.
    Vi forbruker stort sett ren energi fra vannkraft sies det. Hvordan låter dette i opinionen?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Britisk høyesterett gir Venezuelas gull til Juan Guido:

Et regelrett tyveri fra Venezuelas folk.

Forrige innlegg

EU/Merkel ga etter:

Ungarn og Polen vant frem med protestene

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.