POSTED IN Virkelighetsforståelse

Trangboddhet og fattigdom som koronaårsak:

Motbevises — det er kultur og sukkersjuke

6 kommentarer

Den store smitten og antallet innlagte av korona blant innvandrere, trenger en forklaring. For dem som forsvarer innvandrerne som et nødvendig tiltak for å utvikle Norge: Innvandrerne kan det ikke være noe galt med. Når så mange av dem blir innlagte, kan det bare skyldes at de er ofre for hvit strukturell rasisme. Når det framlegges forskning på at det er negativ korrelasjon mellom trangboddhet og smitte og sjukdom, avvises det fortsatt. 
Lars Gule skriver at når smitte- og sjukdomsutbredelsen ikke kan forklares med sosioøkonomiske forhold, må vi også se på kulturelle og religiøse forhold og i så fall kritisere det. Jon Hustad utdyper det med helse og manglende tillit til det norske samfunnet. Så får noen bare holde seg til den forklaringa de politisk ønsker seg, at innvandrerne er ofre for strukturell rasisme. 

Hentet fra politikus.no
Av Ove Bengt Berg

Den 20. april la jeg ut innlegget Innvandernes kulturelle valg gjør dem koronasjuke — ikke fattigdom, trangboddhet og yrke. Koronaen avslører fiaskoen for det flerkulturelle parallellsamfunnet. Der la jeg fram fire undersøkelser, fra 2011 til mars i år, om at det var negativ sammenheng mellom trangboddhet og smitte og sjukdom for innvandrerne. Pluss en undersøkelse fra Storbritannia som bekrefta resultatene. Likevel var mange av reaksjonene på Facebook likevel: Det er trangboddhet – basta! Og fattigdom og at de hadde yrker der måtte omgås mange som er smitta. En påstand jeg skreiv om ikke kunne dokumenteres og sannsynliggjøres. Samme dag hadde en rekke medisinere en kronikk i Aftenposten der budskapet nettopp var at vi ikke veit, og at det gjelder å finne forskning som ikke kritiserer innvandrerne på noen som helst måte. Blant dem presten og legeetikkprofessoren Jan Helge Solbakk som i Klassekampen 18. februar i år kritiserte informasjonen til innvandrerne for å være «blendahvit».

Lars Gule:
Smitte i innvandrermiljøer: Religiøse og kulturelle faktorer må belyses – og kritiseres

Overskrift i Nettavisen

Lars Gule har på sin Facebook-side, sitert i bladet Utrop, og deretter gjengitt på Nettavisen, skrivi en artikkelom smitte der religiøse og kulturelle på ingen måte kan sees bort fra. Hans forutsetning er: «Hvis sosioøkonomiske faktorer alene ikke er nok til å forklare mye smitte i innvandringstette bydeler, må vi se på andre mulige forklaringer.» Og legger til:Nei, det er ikke fremmedfiendtlig eller rasistisk å peke på kulturelle og religiøse faktorers betydning i menneskers adferd. Tvert imot. Det er å ta kultur og religion på alvor som sentrale faktorer i menneskers liv. Det er også derfor de både kan og må belyses – og kritiseres.

De nye undersøkelsene er imidlertid gjennomført med statistiske verktøy og analyser som har gjort det mulig å si noe om betydningen av ulike variabler. Det mest interessante resultatet er da at de faktorene som hittil er tillagt vekt, slett ikke er tilstrekkelig til å forklare overrepresentasjonen.

Religiøse markeringer er viktige og innebærer hyppigere samling av relativt mange mennesker. Gudstjeneste, kollektiv bønn, begravelser og mange religiøse høytidsdager krever deltakelse av mange og innebærer ofte brudd på smittevernregler. 
Dette er også observert blant konservative-fundamentalistisk religiøse i andre land, ikke minst blant ortodokse jøder i Israel, hvor også forestillinger om Guds vilje kan være involvert. Her kan det ligge betydelige utfordringer under ramadan og under id al-fitr («fastebrytingens fest») etterpå. 

Det er da en rekke andre muligheter å ta fatt i. Han skriver at det er mange hypoteser som ikke nå kan fastslås som fasitsvar.

Jon Hustad: Helse som sukkersjuke er en viktig årsak
Hustad skriver i en lengre artikkel i Dag og Tid 23. april i år om smitten og sjukdommen som gjør forskjell på folk. Han viser til den store forskjellen i smitte og innleggelser mellom noen innvandrergrupper og nordmenn, noe som han skriver åpenbart skyldes ulik helse. Han skriver også mer om den manglende tilliten til myndighetene som innvandrere fra Midtøsten og Nord-Afrika har med seg fra hjemlandet til Norge. Litt merkelig når mange av dem får penger fra disse myndighetene.

IMG_9332
Frå Dag og Tid 23.09.21

Hustad siterer Mette Engebretsen fra Dagens Medisin:
En undersøkelse fra 2003 viste at innvandrere har fem ganger så mye diabetes som resten av befolkningen. En undersøkelse i bydelene Romsås og Furuset i Oslo viste at 20 prosent av mennene og 24 prosent av kvinnene i aldersgruppen 30–59 år fra Pakistan og Sri Lanka hadde kjent eller nyoppdaget diabetes, mot 6 og 3 prosent i den øvrige befolkningen.

Sammenlikna med en eldre nordmann:
Ein gjennomsnittleg norsk 75-åring vert medisinert for litt under tre tilstandar, og diagnosane stig i takt med at du vert eldre. Sagt i klartekst: Held du deg slank og trenar mykje, og dimed har lågt blodtrykk og god hjartehelse, er risikoen for å døy av covid-19 særs låg.

FHI opplyser at 898 personer av 100 000 født i Pakistan har vært innlagt på sjukehus, mot 37 nordmenn av 100 000. Og fordi nesten alle pakistanere har A-hus som sitt lokalsjukehus, forklarer det hvorfor A-hus i praksis «er det einaste sjukehuset i Noreg som konsekvent har måtte senda pasientar vidare på grunn av kapasitetsmangel.»

God eller dårlig helse er i et samfunnsperspektiv noe som må sees på som et sosialt og økonomisk problem. Slike forskjeller i helsesituasjon som pakistaneres høye forekomst av sukkersjuke, kan ikke forklares med dårligere sosiale og økonomiske forhold som det bør være en offentlig oppgave å gjøre noe med. Pakistanere velger sjøl som gruppe, i motsetning til andre grupper, et kosthold som utvikler sukkersjuke. Begrunna i kulturelle og sosiale forhold. Pakistanere flest er heller ikke blant dem med dårligst råd i Norge.

Hustad trekker inn forskning om generell samfunnstillit:

… smitten fordeler seg nokså tydeleg etter internasjonale statistikkar for såkalla high trust og low trust-land, eller høg- og lågtillitssamfunn. Kjem du frå eit lågtillitssamfunn med ein svak stat og høg grad av organisering etter klan- og slektsliner, har du som regel mykje større sosial kontakt. Til dømes viser undersøkingar for heile Europa mellom menn at tyrkiske menn, som er fem gonger så mykje smitta som nordmenn i FHI-statistikken, bruker nesten heile fritida si på å vedlikehalda og knyta sosiale band.
Forklaringa på dette er truleg at sidan dei ikkje lit på staten, må dei skapa personlege band for å få hjelp til ulike problem, som til dømes byggjesøknader eller helseproblem. Norske menn er den gruppa i Europa som bruker minst av fritida på sosial kontakt og knyting av band utanfor familien. Norske menn lit på staten, og det gjer sjølvsagt også norske kvinner.
Det er også ei forklaring som FHI er litt inne på: «Fra tidligere forskning på migrasjon og innvandring vet vi at det i mange innvandrergrupper er tette sosiale bånd både gjennom slektskap, ekteskap, vennskap og felles sosiale møtearenaer.» I tillegg nemner FHI at familierelasjonar er sterkt vektlagde i ein del innvandrargrupper: «Innvandrerne som var med i en SSB-undersøkelse fra 2016 oppga også at de hadde hyppigere kontakt med voksne barn og egne søsken enn det som er vanlig i befolkningen for øvrig.»

Det er altså ikke mulig å begrunne overrepresentasjonen av innleggelser og smitte blant innvandrere med sosioøkonomiske årsaker. Det er ikke hvit strukturell rasisme som fører til at ulike innvandrergrupper rammes så sterkt av korona. Når det gjelder eventuell manglende tillit til det norske samfunnet, kan en lure på hvorfor de har det inntrykket og at de må ta i bruk medbrakte tradisjoner for å løse sosiale problemer.

Drømmene om at innvandrerne blir sjuke av sosiale årsaker påført dem av norsk politikk som hvit strukturell rasisme, er fjernt fra virkeligheten. 

Hustad avslutter med «Hadde vi visst det vi veit no, for eitt år sidan, hadde nok koronatiltaka vorte utforma på eit anna vis enn dei vart.». Ja, kanskje at det ikke hadde vært nødvendig å stenge restaurantene og skjenkinga i Oslo? Eller alle butikkene? At vi kunne hatt oppe her som på Gjøvik, Hamar og Lillehammer? Der de ikke har så mange innbyggere med så dårlig helse at de blir smitta og må innlegges.

Framheva bilde: Foto: Mohamed Hassan fra Pixabay



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 573 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Meget godt innlegg. Innvandringens gode sider er blitt den nye livsløgnen som skal gi oss lykke Men Ibsen tar feil livsløgnen (innvandring) bringer ingen lykke kun katastrofer og fremtidig borgerkriger.

    Svar
  • sunhunter61
    27 april 2021 16:45

    Og så er det fakta som ikke en gang denne artikkelen tør ta opp.

    Naturen dreper mørkhudete mennesker så langt nord.

    Den bare ganske enkelt dreper dem.

    Det kan ta litt tid. Opp til noen generasjoner. Men de drepes.

    Og problemet er kronisk mangel på vitamin D. Selv om sommeren. De er for mørke i huden til å kunne produsere nok, selv om sommeren her oppe.

    Som innvandringstilhenger vil du måtte akseptere dette fullt ut, sammen med de andre tingene som menneskehandel og overgrep mot barn underveis og et samfunn dit de kommer der mistroen er dømt til å øke.

    Gratulerer.

    Svar
  • Kjetil Wollum Tveit
    27 april 2021 16:57

    Veldig bra at sukkersyke II kommer på banen. Og fint at det kalles sukkersyke og ikke den villedende betegnelsen «diabetes».

    Jeg vil bare tilføye at den mangelen på vitamin D som vi ser blant mørkhudede som er bosatt i nordlige strøk, også kan ha en betydelig effekt. En fra India for eks. Trenger visstnok 2 timer i solen for å lade opp vitamin D-lageret like mye som ti minutt for en med hvit hud.

    En studie som ble publisert på Forskning.no for mange år siden viste at mange grønlendere har noen gener som gjør at de med 80% sikkerhet får type II-sukkersyke. Disse har nok spist masse animalsk mat, og mindre stivelse og sukker. Man så også på misjonærstasjoner i Afrika før i tiden at mange fikk dårlig helse når de gikk på misjonærenes kostskoler. Jeg tror de fikk metabolsk syndrom/pre-sukkersyke/sukkersyke (+tannråte). Dette var mat som nordeuropeere tålte bedre.

    Hvis man har overnevnte metabolske tilstander har man i tillegg, uten unntak fettlever. Da vil leveren ikke være i stand til å effektivt forvandle vitamin D3 til aktivt vitamin i kroppen. Hvis man har fått beskjed fra legen å ikke spise mye fett, fordi man har metabolsk syndrom og er i fare for å få hjertesykdom, da vil ikke galleblæra (såpe som skal spalte fett) tømme seg. Vitamin D er avhengig av galle for å tas opp. Videre finnes det mange i denne gruppen som spiser plantefett og margariner i stedet for smør. Dermed vil mye av kolesterolet i kroppen erstattes av plantesteroler (dette ser fint ut på LDL-kolesterol-verdiene, men er ikke så bra tror jeg). Det er animalsk kolesterol i huden som omdannes til vitamin D når man soler seg. Mange i disse gruppene har kanskje heller ikke tradisjon for å ta tran.

    Summen av dette blir, slik jeg tror, at man har kombinasjonen av å ikke tåle så godt vestlig mat, og heller ikke tåle så godt nordisk fravær av lys, samt mangel på kunnskap om dette hos fastlegen, som gjør at forskjellen i dødelighet av virus/betennelse i øvre luftveier er så enormt stor. Jeg tror at fastlegene må både gi vitamin D, og i tillegg kontrollere ved blodprøver at dette har blitt tatt opp tilstrekkelig. De må også overvåke blodsukkeret, og henvise til et lavkarbokosthold. En Engelsk lege og professor i evidensbasert medisin somlete Aseem Malhotra har skrevet en bok som heter 21-dagers-kuren. Den kom ut i fjor vår, og viser hvordan man kan bli frisk fra metabolsk syndrom/presukkersyke på 21 dager ved et strengt lavkarbokosthold. Da kan man veldig fort bevege seg ut av risikosonen.

    Svar
    • sunhunter61
      28 april 2021 19:02

      Takker for en opplysende kommentarer. Bildet er alltid ganske broget.
      Men når du skriver:
      «Jeg tror at fastlegene må både gi vitamin D, og i tillegg kontrollere ved blodprøver at dette har blitt tatt opp tilstrekkelig.»
      Så drar du bare ut et problem. Disse menneskene bør, for sin egen helses skyld, dra tilbake til land der de får sol nok tilpasset deres hud. Noe annet blir bare kunstig åndedrett.

      Svar
  • Min kunnskap om sukkersyke og vitamin D er svært begrensa. Jeg har bare referert hva andre antatt kyndige har sagt. Så skjønner jeg ikke det med at om vitamin D er en mangel, hvorfor kan det da ikke lett tilføres kroppen, enten ved tran eller det aller enkleste, vitaminpiller? Som Vitaplex som jeg vokste opp med og så skiløperne i Holmenkollrenna på 1960-tallet reklamerte for. Jeg som hvit tar dette som en ekstra sikring (også med tanke på andre vitaminer og mineraler) for å sikre meg mot et personlig for dårlig kosthold.
    Og så er det også sånn at indere og pakistanere rammes kraftig av korona i sine egne hjemland av samme grunn som her vel, sukkersyke?
    Ove Bengt Berg

    Svar
    • Kjetil W. Tveit
      28 april 2021 2:50

      Ja jeg tror du har helt rett i sukkersyke. Og de har mye sukkersyke også i sine hjemland. Jeg ser at de også til og med lider av stor grad av vitamin D-mangel i for eks. India. Jeg visste ikke før i dag at det var så omfattende, før jeg så denne artikkelen: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6060930/.

      Jeg tror det er viktig å forstå at sukkersyke II, pre-sukkersyke og metabolsk syndrom er noenlunde samme sykdom, og som kjennetegnes med disse faktorene som jeg har nevnt over, som gjør opptak av vitamin D veldig vanskelig. Min far likte godt å sole seg, og fikk påvist vitamin D-mangel samtidig som han var brun og kom fra syden. Men han hadde metabolsk syndrom, og antageligvis lite kolesterol i huden som kunne omgjøres til vitamin D.

      Også dosene med vitamin D som man får i Norge er for svake. Det er bedre å bestille fra USA, og ta tabletten sammen med tran, slik at man får fettet fra tran, som får galleblæren til å skvise, og dermed hjelpe opptaket. Og sole seg i tillegg.

      Tror opptaket blir normalt for dem som spiser mye fettholdig, og proteinrik mat, og lite sukker og raffinert stivelse. Og dette er ekstra viktig for mange etnisiteter tenker jeg. Jeg driver med kostveiledning for bl.a. diabetikere, og jeg ber dem å ta prøver hos legen. Jeg ser at mange sliter med å få opp verdiene.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Motsetningene i Israel tilspisser seg:

En konflikt er Jerusalems status.

Previous Post

Yrkesmilitære:

Det går dårlig i Frankrike.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.