For Erna er IEA viktigere enn Norge
Av Jan Herdal
Timet og regissert:
Tre dager etter at Erna Solberg lanserer «Langskip» her hjemme, legger hun fram en rapport for IEA om karbonfangst, og får skryt og klapp på skuldra. Slik bygges en internasjonal karriere. Det norske folk er parkert som statister og stemmekveg.
IEA-sjefen Fatih Birol har sine ord i behold når han sier at det er få karbonfangstprosjekter i verden. I Europa faktisk ingen utenom norsk sokkel. Norsk oljevirksomhet er eneste aktør som har tatt seg råd til denne ekstravagansen.
Birols støtte er av typen kaffe og sympati. OECD-organet IEA redder gjerne verden med andres penger. Samme beskjed fra EU. Flott at dere gjør dette, men regn ikke med at kommisjonen vil bruke penger på det, var miljøbyråkraten Christian Holzleitners budskap i Brussel nylig.
Det er det flere grunner til. Også de som mener at CO2 er en forbannelse som må tappes ut av atmosfæren, vet at dette er omtrent den absolutt dyreste måten å gjøre det på. Den europeiske kvoteprisen på CO2 må tidobles om det skal være såkalt samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Det er forsiktig sagt. I Brevik skal det optimalt fanges 400 000 tonn CO2 årlig. Bare en årlig driftskostnad på 1 mrd. kroner gir en pris pr. tonn på 2 500 kroner. Tilkommer nedskriving av ca. 25 mrd. kroner. I beste fall. Europeisk kvotepris vaker for tida rundt 300 kroner pr. tonn CO2.
Milliardrullingen fjerner under 1 prosent av Norges kalkulerte CO2-utslipp. Norges andel av globale CO2-utslipp utgjør anslagsvis 0,1 prosent.
En annen grunn til EUs forsiktighet er at de selv allerede har brent tilsvarende ca. 6 mrd. kroner av skattebetalernes penger på et eget karbonfangstprosjekt som pågikk over 10 år. Planen var å bygge undergrunns lagertanker for CO2. Ingen tanker ble bygget, men pengene ble brukt.
Britiske myndigheter rakk å kaste bort ca. 1,2 mrd. kroner før de avblåste en konkurranse om å utvikle teknologi for karbonfangst. Da hadde riksrevisjonen funnet ut at totalkostnaden for det offentlige kunne komme opp i 100 mrd. kroner.
Når havarerer «Langskip»? Neppe før Erna Solberg er reddet over i en sinekyrepost på høyt nivå i FN, med skattefri millionlønn og status som eldre, feiret politiker. Regning og oppvask vil som vanlig overlates til andre.
Karbonfangst gir uansett bare mening om en tror at CO2 er skadelig for klimaet. Men CO2 er også plantenæring og avgjørende for selve fotosyntesen. Gassen er usynlig, gift- og luktfri, og brukes i store mengder i gartneriene for å øke planteveksten.
Denne rapporten viser at økningen av CO2 i lufta i perioden 1982-2009 var hovedårsak til en kraftig økning av den naturlige planteveksten. Den ekstra tilveksten i perioden er anslått å tilsvare 4 milliarder gigantiske sequoia-trær – det største treet på jorda.
Forsidebilde: Et sequoia-tre
Tidligere publisert på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 988 ganger.
5 Comments
En bedre/ rimeligere/mindre arbeidskrevende løsning, som også gir større avlinger? :
‘Men å omgjøre CO2 til kull og begrave det i jorda igjen, vil være som å snu utslippsklokken tilbake ‘
https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2019/02/27/195556537/en-ny-effektiv-og-billig-mate-a-fjerne-co2-fra-luften-pa
Kombinert med CO2 -gass?
‘ Dampemaskin skal gjøre grønnsaker og bær bedre, større og flere. …’
https://www.nrk.no/norge/haper-norsk-oppfinnelse-skal-redde-matjord-over-hele-verden-1.14690083
Og biokull? :
‘Biokull kan nemlig blandes inn i jorda for å gi bedre avlinger og til og med redusere klimagassutslipp ‘
https://forskning.no/landbruk-nibio-partner/biokull-kan-bli-enda-gronnere/324165
Mer enn to lenker knyttet til en kommentar blir stoppet av filteret. Til orientering.
I et innlegg i Dagens Næringsliv sier Erna Solberg følgende om prosjektet: “Et realistisk potensial ser foreløpig ut til å være 48 millioner tonn CO2 per år fra disse selskapene” (det er selskaper som kommer i tillegg til Norcem og Fortum). Det kan altså bli mange å dele kostnadene på.
Med en CO2 pris på 350 kroner pr tonn så blir vel dette noe slikt som 15 milliarder kroner pr år som disse selskapene kan spare og som CCS-prosjektet delvis kan kreve inn som betaling. I løpet av 10 år dreier dette seg om 150 milliarder kroner. Men det må også gjennomføres investeringene i fangstanlegg for avleverende bedrift, noe som er kostbart (4,5 mrd kr for Norcem og 6,4 mrd kr for Fortum, dvs ca 10 mrd kr pr tonn CO2 – totalt ca 480 mrd kr).
Det spørs om tallene for CO2 er helt realistiske, men uansett vil det bli dyrt (for ikke å si svinedyrt).
Det er jo fristende å nevne at vi har en tresort i dette landet som mer enn andre trives, binder opp CO2, kan brukes til brensel og som byggematerialer, som gror på gråstein og kan frø seg selv. Denne tresorten heter Sika-gran, og regnes som en “fremmed” art i Norge, derfor blir den hogget ned og svidd vekk.
Slik går det når naturen vil innføre “ny tekonologi” som løser problemene.
I dette bildet av organismer som alle er avhengig av CO2, kanskje også ta med verdens største biologiske masse, mikro-organismer i havet, starten (gresset) for alle levende skapninger i havet. Mer CO2, mer fisk. Når en ser på alt det grønne, er det nesten ufattelig at 0,04 % av luften skal gi så mye planter og mat. Ca. 90 % av alt tørrstoffet i poteter, jordbær, epler, trestammen og alle andre vekster kommer fra den lille andelen av luftens CO2. Menneskenes andel av dette strides de lærde om, men den er antatt til mellom 1,5 – 4 % av denne lille mengden, ett menneskeskapt CO2-molekyl blant 100 000 andre molekyler i atmosfæren.