Toppmøtenes resultater

Artikkelen er oversatt fra nettmagasinet German Foreign Policy

Eksperter skeptiske til resultatene fra de nylige, store vestlige toppmøtene. Derimot forventet BRICS-alliansen med Russland og Kina å vinne terreng.

German-foreign-policy.com BERLIN/WASHINGTON/MOSKVA 4. juli 2022 (Egen rapport) – Eksperter er skeptiske til de oppskrytte resultatene fra de vestlige toppmøtene (EU, G7, NATO) som fant sted de siste ti dagene:

– EU-toppmøtet har gitt et forbløffende resultat – å gi Ukraina og Moldova kandidatstatus, som de selv påpeker. Hvor reelle utsiktene kan være for Ukraina bør imidlertid settes i alvorlig tvil, gitt det faktum at EU fortsetter å avstå fra tiltredelsesløftene til ikke-EU-landene i Sørøst-Europa. 

– Når det gjelder NATOs kunngjøring om å massivt militarisere sin østflanke, lurer de på hvor ressursene skal komme fra. Å bevæpne Ukraina, som det eneste fokuset, bør forlates til fordel for forhandlinger med Moskva. 

– Observatører bemerker også at G7-toppmøtet med sitt infrastrukturinitiativ 600 milliarder dollar har produsert en luftslott med tvilsom verdi. 

– Ifølge eksperter er BRICS-statene for tiden mer vellykkede: Flere land søker å bli med i deres allianse. Vesten kan godt «tape» den nåværende maktkampen.

Ikke troverdig

Alle eksperter som ble intervjuet av Carnegie Europe-tenketanken forrige uke har vært skeptiske til en nøkkelbeslutning som ble tatt av EU på toppmøtet 23. – 24. juni: Å gi Ukraina kandidatstatus, samtidig som de nekter fremgang til ikke-EU-landene i Sørøst-Europa, som også søker EU-tilslutning.[1] 

Ifølge en av uttalelsene er stemningen i Sørøst-Europa oppsummert i en avisoverskrift 24. juni: «Til Ukraina, alt; Til de vestlige Balkanlandene, ingenting.»[2]

EUs løfte om å innlemme landene i Sørøst-Europa er «langt fra troverdig», bemerker en annen uttalelse. For å gjenvinne troverdigheten må EU gjennomføre «et radikalt skifte», konkluderer en annen ekspert. Sjokket forårsaket av Ukraina-krigen kunne ha vært stimulansen, men EU gikk glipp av sjansen. Når det gjelder EUs tiltredelsesløfte til Moldova og Ukraina, heter det: «Mange observatører tviler på at det er et troverdig eller til og med et realistisk løfte.»

Sjekker uten dekning

Det ble også uttrykt ulik skepsis til NATO-toppmøtet 29. – 30. juni. Toppmøtets beslutning om å massivt militarisere alliansens østflanke ble spesielt hyllet. Det var snakk om å øke antallet høyberedskapsstyrker fra 40.000 til godt over 300.000 allerede neste år. Hvordan dette skal gjennomføres er selvsagt uklart.

I lys av det økte fokuset fra Tysklands marinestyrker på den nordlige flanken og spesielt på Østersjøen, rettet mot Russland, hadde inspektør for den tyske marinen, Jan Christian Kaack, allerede i begynnelsen av forrige uke oppfordret til å «revurdere utplasseringene i Middelhavet» og deres nødvendige «fleksibilitet eller oppsigelse.»[3]

Onsdag rapporterte en journalist i Financial Times at han hadde snakket med representanter for forskjellige store medlemsland, i vingene til NATOs toppmøte, om deres kunngjøring om å øke høyberedskapsstyrker til 300 000: «De vet ingenting om disse løftene og aner ikke hvordan i all verden» NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg kom med det tallet.»[4]

Overgang til diplomati

Det har også vært uttrykt kritikk mot NATO og dets medlemsland for fortsatt fokus på å bevæpne Ukraina, noe som ble reflektert under toppmøtet i nye forsyningsforpliktelser. Parallelt med toppmøtet påpekte Charles A. Kupchan fra Council on Foreign Relations (CFR) i USA at den transatlantiske alliansen endelig må «ta opp den harde delen» og klargjøre hvordan man kan gå over «til en diplomatisk strategi”, rettet mot å skape en våpenhvile og fredsforhandlinger. Dette er ikke bare nødvendig for å få slutt på «døden og ødeleggelsen», men fordi fortsettelsen av krigen også kan «true den atlantiske alliansen innenfra». Selv med ekstra våpen kan ikke Ukraina vinne krigen, men det kan godt bety flere tap av liv og territorium, advarer Kupchan.[5]

I USA fører krigen til en dramatisk økning i prisene på gass, mat, og andre viktige elementer og driver inflasjonen til rekordhøyder. I Europa kan «vedvarende inflasjon og utsiktene til energimangel neste vinter» også svekke Europas besluttsomhet i sin støtte til Ukraina. Dette kan godt gi et «politisk tilbakeslag» på hjemmefronten.

Bare symbolpolitikk

Sist, men ikke minst, var konklusjonene på G7-toppmøtet ikke særlig gunstige. Det er fortsatt ikke klart hvordan det skal være mulig å håndheve den maksimale prisen på russisk olje som ble prinsipielt avtalt på møtet. Noen eksperter, som energispesialisten Norbert Rücker fra Bank Julius Baer, vurderer nå at det handler om symbolpolitikk; Vestlige regjeringer ønsket å vise at: «Vi gjør noe.»[6]

Når det gjelder kunngjøringen om at 600 milliarder amerikanske dollar vil bli gjort tilgjengelig i løpet av de neste fem årene, spesielt for utvidelse av infrastruktur i utviklingsland, sies det at dette er bare et «luftslott»: Midlene til prosjektet, som er ment å konkurrere med Kinas nye silkevei, skal i stor grad komme fra private investorer; Det er usikkert om G7 i det hele tatt vil gjøre nye penger tilgjengelig for dette eller om de rett og slett vil omfordele eksisterende budsjettposter.[7]

Forsøket på å få de fem vertslandene til G7-toppmøtet – India, Indonesia, Sør-Afrika, Senegal og Argentina – til å vedta sanksjoner mot det vestlige Russland har mislyktes; G7, sies det, «hadde ikke funnet noen flere partnere mot Russland.»[8]

Dette vises ikke minst ved at bare noen dager etter G7-toppmøtet utvekslet Indias statsminister Narendra Modi synspunkter med Russlands president Vladimir Putin om de globale energimarkedene og diskuterte utvidelse av bilateral handel.

«Vesten taper»

Rett før G7-toppmøtet hadde Modi og Putin deltatt på nettmøtet for BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Et av de viktige temaene på møtet var diskusjonen om egnede tiltak for å motvirke de stadig mer omfattende sanksjonene som vestmakter pålegger Russland. Til og med et alternativ til amerikanske dollar, som verdens reservevaluta, ble diskutert. 

En av hovedsakene som ble diskutert på BRICS-toppmøtet 23. – 24. juni, var intensjonen om å utvide BRICS-formatet med nye medlemmer. Spesielt Argentina er diskutert. Iran vil gjerne være med og Saudi-Arabia har allerede vist interesse. Nylig bemerket den kanadiske fremtidsforskeren og geostrategen Abishur Prakash med henvisning til Saudi-Arabia, at i BRICS har ikke bare Russland og Kina sluttet seg sammen som rivaler til USA. Det amerikanske lederskapet og dets globale fotavtrykk har erodert, bemerker Prakash, og i en slik grad at noen av USAs nærmeste partnere, som Saudi-Arabia, «leter etter alternativer.» 

Hvis BRICS faktisk tar til seg nye medlemmer, vil dette bety at «for første gang siden andre verdenskrig, ville USA ikke være sentrum for en gruppe som driver geopolitikk.»[9] Hvis utviklingen fortsetter langs denne veien, kan det tidligere utenkelige skje – «Vesten taper».

For mer informasjon om dette emnet, se: «Vesten mot resten» .

[1] Bosnia-Hercegovina har ventet i årevis på status som tiltredelseskandidat, Albania og Nord-Makedonia har fortsatt ikke fått lov til å starte tiltredelsesforhandlinger, Kosovo har fortsatt ikke fått visumforenkling. Se også  EU’s troverdighet og EU’s troverdighet (II).

[2] Judy Dempsey: Judy spør: Er EUs utvidelsesløfter troverdige? carnegieeurope.eu 30.06.2022.

[3] Sjøforsvarets inspektør viseadmiral Jan Christian Kaack: 100 dager i embetet: «Kursbestemmelse 2022». Til sjøs 27. juni 2022.

[4] Pressekonferanse av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg etter møtet i Det nordatlantiske råd på nivå med stats- og regjeringssjefer med partnere (NATO-toppmøtet i 2022). nato.int 29.06.2022.

[5] Charles A. Kupchan: NATOs harde vei videre. foreignaffairs.com 29.06.2022.

[6] Gerald Hosp: Den forførende ideen om et pristak for olje. Ny Zürich-avis 27.06.2022.

[7] Julia Löhr, Manfred Schäfers: Luftslottet på 600 milliarder. Frankfurter Allgemeine Zeitung 28. juni 2022.

[8] G-7 land finner ingen andre partnere mot Russland. Frankfurter Allgemeine Zeitung 29. juni 2022.

[9] Abishur Prakash: Hvordan en utvidet BRICS kunne lede verden i stedet for det avtagende Vesten. scmp.com 28.06.2022.

Forsidebilde: dulz muhammad

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst.