POSTED IN Boligpolitikk

Tomteeierne og boligutbyggerne:

De bygger heller ikke
når det er ferdig regulert

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Av Ove Bengt Berg
Henta fra Politikus

Tomteeierne og boligutbyggerne synger nærmest daglig om at boligmangelen skyldes at det ikke bygges høye nok blokker og med mest mulig små leiligheter. Mest vekt legger de vekt på at det ikke reguleres, klargjøres, nok boliger til bygging.
Det hevda også en tidligere byutviklingsbyråd i Oslo fra Høyre om i Dagens Næringsliv 5. mai i år, nå plutselig som sjef i Norske Boligbyggelags Landsforbund, i praksis alle borettslag i Norge. Bård Folke Fredriksen heter han. Den tidligere byutviklingsbyråden kom i 2009 til dekka bord med mange tusen ferdig regulerte boliger på Ensjø. Likevel blei en betydelig del av de mange tusen regulerte boligene ikke bygd under Fredriksens periode fram til 2015. Årsak: De høyrebyråden er til for, tomteeierne og utbyggerne, ville og vil heller ikke bygge!
Det største problemet i boligbygginga i dag er tomteeiernes og utbyggernes makt. 

Innbyggernes boligbehov kan ikke oppfylles når vilkåret er maksimal fortjeneste for tomeeiere og utbyggere.
Innlegget mitt om dette står med mindre justeringer på trykk i Dagens Næringsliv 20.05.2024

 Utdrag, innlegget DN 21.05.2024

I DN var det både 6. og 7. mai innlegg til fordel for dem som tjener mest på dagens boligpolitikk. Skjult bak en påstand om at de skriver til fordel for oss som har en bolig og de som ønsker seg en.

Spekter-leder Anne-Kari Bratten og NBBL-direktør Bård Folke Fredriksen 5. mai hevder i innlegget sitt, «Boligene som ikke bygges, koster samfunnet milliarder », om manglende boligbygging: «Det skjer i stor grad fordi kommunene ikke raskt nok regulerer tomter, slik at det er mulig å bygge boliger til priser flere husholdninger har råd til

Fredriksen vet at det ikke stemmer. Av flere grunner.

Én er denne: Fra 2009–2015 var Fredriksen Høyres byutviklingsbyråd i Oslo. Han kom til dekka bord. Alt i 2007 hadde et enstemmig bystyre vedtatt en detaljert reguleringsplan med 1 600 boliger i kjerneområdet på Ensjø, og med tusen andre boliger rundt. Per dags dato, 17 år seinere, er det 41 prosent av de regulerte boligene fra 2007 som ikke er ferdig bygd i kjerneområdet for utbygginga.

Og hva gjorde Fredriksen for å gjennomføre reguleringsplanen?

Ingenting.

Tomteeierne, som er fra ei samfunnsgruppe partiet Høyre er oppretta for å ivareta interessene til, vil ikke. Og seinere vil også utbyggerne, som også Høyre er til for, protestere på den vedtatte reguleringsplanen.

Tomteeiere og utbyggere bryr seg ikke om reguleringsplaner, de skal bare ha det som de vil. De bruker sin reelle vetorett: «Får vi ikke bygge høyere, tettere og med bare hybler, så bygger vi ikke».

Kontorbygg som etter reguleringsplanen skulle rives for boligbygg, stemte Høyres nåværende byutviklingsbyråd i Oslo imot rett før siste kommunevalg, til fordel for tomte- og huseieren. Høyre og dets allierte støttet en annen tomteeier for å få endret og dermed utsatt gjennomføringen av reguleringsplanen, noe Høyesterett til slutt sa nei til.

Boligpolitikken kan ikke lenger baseres på tomte- og utbyggernes interesser, eller på medienes boligpolitiske hovedkilde, NHO-organisasjonen Boligutbyggernes Landsforening.

Tomteprisene er satt urimelig høyt, og boliglånsbetingelsene er til fordel for bankene. Kapitalen i hele Vesten søker til boligbransjen for å spekulere seg rik, og sender samfunn og banker ut i kriser der de ligger igjen som et rasert Monopol-brett.

Fortjenestemarkedet til tomte- og utbyggerne bør erstattes av rimeligere kommunale leieboliger til en kvalitet som dagens standard.

Framheva bilde:
Lysende glassmonter hengt opp av Oslo kommune
med opplysning om at boliger og parker skulle være ferdig til 2020.
Det er knapt halvveis.
Det er villedende reklame.
Når tar byrådslederen ned skiltet?
Foto: OBB/Politikus

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Hvor skal det bygges boliger i Norge?

    Hver kommune bør kartlegge hvor mange (nye ) innbyggere de ønsker og har plass til, og sender dette til nasjonens adminisrasjon slik at innbyggerne får en oversikt. Plass til bolig, plass til arbeidsplasser og skoler, På kort og lang sikt.
    Det er nok av offentlig (innbygger- ) eide tomteområder i Norge.

    Også områder som kan brukes til nye byer, ( eventuelt landsbyer) for folk som vil bo i byer, gjennom hele landet. Uten kostnader.
    Områdene kan ligge ubebygde til folk melder interesse. Men innbyggerne må vite hvor de kan bygge & bo, i generasjon etter generasjon. Dette er trygghet og forutsigbarhet; viktige deler av opplevd velferd.

    Hvem skal betale utbyggingen, og nødvendig infrastruktur?
    De som vil bo der. Og dette kan kartlegges gjennom innbyggernes ønsker, kortsiktige og langsiktige.
    Å samle disse dataene/ønskene er en nasjons administrasjon sin oppgave. Det er derfor vi koster på oss en administrasjon.

    Hva koster dette nasjonen Norge?
    Ingenting.
    Men de som bygger, enten det er med egen sag & hammer, familie og venner eller profesjonelle utbyggere må få penger til materialer og livsopphold/lønn (lån/byttemidler/penger) til verdiskapningen er ferdig.
    For dette er en nødvendig VERDISKAPNING for et vinterland.
    – Som kan gjøres så lenge vi har arbeidskrefter.
    Penger er bare et verktøy, uten egenverdi, som LAGER verdi når de setter i gang positiv aktivitet.

    Å IKKE ha nok gode boliger er en utgift for en nasjon.
    Som det er en unødvendig UTGIFT for en nasjon å ha en administrasjon som ikke gjør jobben sin, enten dette er på kommunalt eller nasjonalt nivå.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Alle mener at deres kriger er rettferdige.

Men våre kriger er alltid de mest rettferdige.

Forrige innlegg

Blackwater-grunnlegger til Tucker Carlson:

Mye av våpenhjelpen havner i USAs krigsindustri eller forsvinner i ukrainsk korrupsjon.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.