POSTED IN Endring av politikken, Storbritannia

Tomme butikkhyller i England.

Er det en omskriving for matmangel?

6 kommentarer

Er dette et mulig fremtidig scenario også for Norge?

Det kommer stadige meldinger fra England om «tomme butikkhyller«.

Av redaksjonen

Hittil har sjåførmangel fått skylda. Nå holder ikke den fortellinga lenger. Nå er det ifølge VG høye energipriser og mangel på CO2 (av alle ting) som gjør at det mangler mat i butikkhyllene i England. 

Den mest naturlige forklaringa på tomme hyller i matbutikken er ikke nevnt med et ord av noen: Matmangel. Som i «sult». 

Når det er tomt for mat i matbutikken, heter det ikke sjåførmangel. Det heter matmangel. Hyllene er tomme fordi det mangler mat der.

Selvfølgelig sier ikke konsernmedier og myndigheter «matmangel» høyt. Så lenge folk ikke er sultne går det bra, men ryker den demningen, da kan det bli uforutsigbart å være kapitalister. Det vet de. 

Har matmangel uansett noen betydning for rike Norge? Kan vi ikke bare kjøpe oss ut av problemet, slik vi har gjort med alle problemer de siste 50 åra? 

Akkurat når det gjelder matmangel, kan vi oppleve at det blir umulig å kjøpe seg fri. Da må noen først være villige til å selge oss mat. Vi er rett og slett avhengige av at noen har mat til overs, som de vil la oss kjøpe. 

Som nordmenn sitter vi nederst ved det internasjonale matbordet. Blir matvarehyllene på eksportmarkedet like slunkne som butikkhyllene i England, da er vi sultne her i Norge. 

Bildene fra England er trolig den første dokumentasjonen på matmangel i Nord-Europa siden andre verdenskrig. Å rapportere om sult i Europa vil derimot sitte langt inne for VG og de andre konsernmediene. 

Tomme butikkhyller kan bortforklares som logistikkproblemer. Sult kan ikke bortforklares. Blir folk sultne, er løpet kjørt.

Foreløpig tror folket på fortellinga om sjåførmangel, energimangel og nå sist mangel på CO2 til næringsmiddelindustrien. Det vil de gjøre helt til siste skorpa er spist og bedøvelsa går over. Det ser ut til å skje raskere enn vi ante. 

«Jeg er bekymra for ungdommen. De har aldri opplevd sult. Neste gang det blir motgangstid tror jeg ikke de vil klare seg.»Anleggsarbeider og tømmerhugger Sivert Hansen (90), 1957

Forsidebilde: Siegfried Poepperl



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 976 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Northern Light.
    21 september 2021 16:32

    At befolkningen har nok mat og drikkevann, det eksistensielle for mennesket, må være første prioritet for enhver regjering. Her i Norge har globalistiske høyreregjeringer stort sett lagt ned beredskapslager for mat:
    «Norges beredskapslager inneholder mat til 30.000 innbyggere.
    Norge hadde et kriselager med mat på plass allerede før koronautbruddet, men det kan kun mette 30.000 nordmenn i tre dager. – Nødlagrene er ment til å hjelpe i helt akutte situasjoner for spesielt utsatte deler av befolkningen, sier næringsministeren». Kilde: Nationen.

    Høyreregjeringene spesielt har drevet en jordbruksfiendtlig politikk, og redusert tilbud i distrikt og utkant-Norge, for å få unge og yngre til å flytte inn til byene. Derfor legges mindre gårdsbruk ned. Globalisme. De vil fjerne subsidier til landbruk, men de samme høyrepartiene gir enorme subsidier til storkapitalen bak vindkraftutbyggingen.

    I globalistisk ånd skal det ikke drives jordbruk i Norge, kapitalen vil ikke ha utgifter med subsidier. De menneskene som skal være igjen skal bo i metropoler, og få mat importert fra enorme industribruk lagt der kapitalen har minst kostnader og mest profitt. det er ikke matsikkerhet, men mat-makt til storkapitalen.

    Storkapitalens enorme agro-selskaper vil ha 100 prosent kontroll og eierskap til produksjon, distribusjon, salg og pris på mat. Det er World Economic Forum som ivaretar de mektige agro og mat-selskapene, og WEF ble slått sammen med FN for et par år siden. De påvirker og dikterer FNs matdirektiver til fordel for den globale storkapitalens mål om full kontroll på matproduksjon og drikkevann.

    Matsikkerhet for Norge er når all dyrket mark er eiet av bønder, og ikke selskaper. At den dyrkbare jorden er delt først og fremst mellom mindre og mellomstore gårdsbruk og noen store gårder som leverer maten lokalt og innenlands, opprettholder nasjonale beredskapslagre for poteter, grønnsaker, frukt, bær, kjøtt og fisk, og selger eventuell overskudd av mat til utlandet.

    Utenlandsk kapital skal ikke få eie Norsk dyrkbar jord og drikkevannskilder. EUs regler tillater at utenlandsk kapital kan kjøpe jord i EU, og det har ført til at under 4% av eierne, og det er ikke bønder men selskaper, nå eier over 50% av all dyrkbar jord i EU. Og EUs subsidier går til de store industribrukene og ikke til mindre og økologiske gårdsbruk. Kilde: Deutsche Welle.

    Senterpartiet må nå ta grep og styrke Norsk landbruk, og sørge for at all dyrkbar mark ikke blir liggende brakk, for å få selvforsyningsgraden for mat så høy som mulig. Den globale sentraliseringspolitikken må reverseres, så folk vil bo på landet igjen, og kan få et brukbart utkomme ved å drive mindre bruk.

    Vi må ikke glemme de enorme fiskeressursene i Norges fiskerisoner. Fiskekvotene må gå til kystfiskerne, og ikke til flåter av fabrikktrålere eiet av utenlandsk kapital, som ikke leverer til Norske fiskemottak. Dette må også bli en oppgave for SP, som ikke må gi etter i forhandlinger med EU om fiske i Norske farvann. Globalistene i AP kan ikke stoles på i denne sammenhengen, de vil inn i EU som fullt medlem.

    Svar
    • Et godt innlegg, N. L. , som støttes 100%
      Matsikkert er essensiellt for et lite, vinterland, som Norge.
      Likeså vår vannkraft. Hver husstand burde f å et nødvendig minimum til oppvarming, f. Eks 15 000 kWh pr. år, til produksjonskost, 10 øre. Altså uten «subsidier» og byråkrati.

      Og all matproduksjon/salg til innenlands forbruk burde fritas for skatter og avgifter.
      Det er produktene som er viktig for nasjonen, ikke skatter/avgifter.

      Svar
    • Mye bra her N.L.
      Et innlegg verdig en nasjonal sosialist.
      Jeg lover å ikke slå de to ordene sammen.

      Svar
    • Tilsluttes helhjertet, NL. Angående fiskeriene og kystfiskerne så har tiltak som oppleves å ha til hensikt å presse sjarkfiskerne ut av yrket, hatt en eksponentiell økning. De statlige påleggene om sertifiseringer og fullstendig unødvendige tiltak definert som «sikkerhet» har påført fiskerne så store kostnader at stadig flere slutter. Selvsagt med det til konsekvens at kvotene går til de store som klarer å levere titalls millioner bare på en tur og som stadig jobber med automatisering. Den våteste rømmen ser ut til å være én landbasert dataoperatør som aldri behøver å bli våt på nevene for hvert av fabrikkskipene. Pussig nok har de engelske ullspinnerne som protesterte mot den industrielle revolusjonen og «Spinning Jenny» maskinen, omsider fått rett.

      Svar
  • Man får i tillegg ta med mangelen på så mange andre produkter, stort sett «made in China», og så reservedeler til nær sagt alt mulig. Straks manglene direkte eller indirekte treffer matvareproduksjonen så vil de bidra til innviklingen i matproblematikken. Ett tilstøtende problem er blitt den mangelen på arbeidskraft som merkes både i Asia, USA og i Europa (se link under) og som de statlig styrte tiltakene mot spredningen av koronaviruset er en stor årsak til. Den går også ut over matvareproduksjonen. Det er som en dårlig kopi av Sovjetunionens kollaps fordi alt virker så nøye kalkulert. Når befolkningene tvinges inn i produksjonshemmende tiltak mot en sykdom som man må ha positiv test på for å vite at man har uten egentlig å være syk, da skal ingen komme og hevde at konsekvensene ikke er forstått og villet.
    https://patriotrising.com/why-is-there-suddenly-an-extremely-severe-shortage-of-workers-all-over-the-world/

    Svar
  • Jeg synes jeg hører skrikinga allerede – «Sånn går det når man melder seg ut av EU».
    Ja så klart noe slikt vil skje oss også om vi gikk ut av EØS. Jordbruket vårt er rasert og om vi skal klare oss etter EØS, så må vi finne nye handelspartnere, eller bygge opp jordbruket igjen. Ellers styrer vi rett inn i katastrofe.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Bjart Holtsmark, SSB:

Siden 1950-tallet har det vært sterk nedgang i antall omkomne værrelaterte katastrofer

Previous Post

Bak godkjenninga av Pfizer-vaksinen.

Svindel og korrupsjon så det holder.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.