Stadig fleire stoler ikkje lenger på staten og politikarane
Einar Hammer skriv i Resett 12.mars 2022 om den stadig aukande mistilliten folket har til staten og politikarane. Han nemner som årsak virustiltak, skyhøge straumprisar og politikarar som lurer til seg pendlarbustader. Han kunne òg ha nemnt dei historisk høge drivstoffprisane, men berre dei tre fyrste poenga er nok til å hamre inn poenget: Vi kan ikkje lenger stole på at staten og politikarane vil oss vel. Og endå viktigare: Vi kan ikkje lenger stole på media, som under heile «pandemien» har vore eit mikrofonstativ for det Hammer kallar «øvrigheta». No er media mikrofonstativ for den einsidige dekninga av krigen/konflikten mellom Russland og Ukraina, der Russland blir framstilt som den store, stygge ulven, og russarar blir kansellert over heile fjøla.
__________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Saksyndig
__________________________________________________________________
Facebook-gruppa Norwegian Freedom Convoy har no 24 000 medlemmer, og er ifølgje Bjørn Are Davidsen i Vårt Land eit symptom på at noko har endra seg i Noreg. Han er òg rådgjevar i tankesmia Skaperkraft, og åtvarar om at fleire byrjar å mistru styresmaktene. Han trekkjer spesifikt fram koronatiltak og mangelen på objektivitet i media. På toppen av dette har PST i sine trugselvurderingar byrja å sjå på «konspirasjonsteoriar» og «vaksinemotstand» som faktorar. Davidsen legg òg til at Noreg har lagt seg flate for globale krefter «under påskudd av klimatiltak og energikrise».
Davidsen meiner at politikarar må våge å vedgå feil, og at dess meir dei vrir seg unna, dess meir mistillit vil bli skapt. «Ikke bare til enkeltpersoner, men til ‘systemet’.» Vanlege media fordreiar sanninga «fordi de er i lomma på myndigheter som ikke vil oss vel».
Geir Lundheim frå Kongsberg (som i januar kritiserte Støre i forhold til koronatiltaka) meiner følgjande: Mistrua skjer som følgje av ei einsidig vinkling der kritiske røyster ikkje slepp til. Når det gjeld koronatiltak og pandemihandtering, skal alle berre halde kjeft. Det liknar svært mykje på den same oppfatninga eg sjølv har av alt relatert til «pandemien»: alle skulle halde avstand, halde kjeft og rette seg etter ordrar frå toppen. Er dette ei grei og samfunnsberekraftig haldning å tvinge inn på folk? Ikkje på nokon måte. Det fører til mistillit, motstand og i verste fall opprør. I Canada var styresmaktene so «heldige» at dei berre opplevde fredelege demonstrasjonar av fleire tusen lastebilsjåførar – og dei svarte med totalitære og diktatoriske tiltak som til dømes å arrestere demonstrasjonsleiarane og stengje bankkontoane til dei som støtta Freedom Convoy. Fredeleg, ikkje-valdeleg motstand vart med andre ord møtt med vald og makt frå staten. Trudeau nekta å gå i dialog med konvoien. Han flykta. Kva hindrar det same å skje her i Noreg? Er det rart fleire og fleire ikkje stoler på staten?
I tillegg til å styre etter instruksar frå sine overordna i WEF, FN og WHO, er politikarane uærlege og ureielege. Det ser ein i og med at stadig fleire avsløringar dukkar opp – det siste med Hadia Tajik og hennar kontrovers rundt pendlarbustad. Som Lundheim meiner, vrir politikarane seg unna alt ansvar når dei gjer feil. Ein haustar det ein sår når det gjeld tillit: «Å vri seg unna ansvar bare understreker hvor feig man i virkeligheten er».
Energikrisa i Noreg er det politikarane sjølv som har skapt, meiner Lundheim, og burde difor vere heilt unødvendig. Auka energiprisar fører til at varer og tenester òg blir dyrare. Staten og dei som styrer oppfører seg rett og slett ikkje lenger som tenarane til innbyggjarane. Dei har mista bakkekontakten med «vanlige folks hverdag, og dette vil ikke endre seg før hele systemet endres».
Som vanleg finst det interessante ytringar i Resetts velkjende kommentarfelt. «Smalfjord» kjem med følgjande liste over ting som fører til tap av tillit for ein politikar:
- Økte skatter og avgifter (folk lurer hva pengene brukes til).
- Lettgjennomskuelige symboltiltak (folk liker ikke å bli lurt & å bli tatt for å være lettlurt)
- Forskjellsbehandling (samme regler gjelder ikke alle, noen slipper lettere unna)
- Tåkeprat (lange, innlærte floskler uten å komme til kjernen av saken)
- Propaganda (overdrevet / ubalansert fremstilling av en sak)
- Hemmelighold (dokumenter som unntas offentlighet eller som mangler)
- Feil prioritering (viktige og akutte problemer tas ikke tak i)
- Sløsing (for mye brukt på pynt og fjas)
- Krangling (kjekle på hverandre for irrelevante bagateller)
- Maktkamp (ødelegge for et prosjekt for å ta hverandre)
- Ineffektivitet (velger ikke smarte løsninger)
- Kameraderi (stillinger gis til kjente og familie)
- Byråkrati (unødvendige hindre for gjennomføring)
- Perso[n]lig berikelse (bruke offentlige midler til å bygge kontaktnett for egen vinning)
- Ego (opptrer for mye i media i stedet for å jobbe med saken)
- Lite ydmykhet (innrømmer ikke feil og bortforklarer)
- Ikke helhetlig politikk (vingle mellom saker og påbegynne ugjennomtenkte løsninger)
- Forvridd ideologi (jobbe for andre interesser enn fellesskapets)
Vil politikarar ha tillit, må dei oppføre seg på ein måte som vekkjer tillit. Å krevje tillit trass at ein oppfører seg på ein uærleg og ureieleg måte, fører til ingenting anna enn det stikk motsette: folk vil ikkje lenger stole på deg som person, eller stole på at du handlar i deira interesser og til deira beste. Hadia Tajik vart sjukemeldt på ubestemt tid etter å ha trekt seg frå sine politiske verv.
Forsidebilde: Michael Dziedzic
Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 576 ganger.
7 kommentarer. Leave new
De som sitter på toppen og styrer i verden er i all hovedsak korrupte banditter og maktsyke psykopater… Problemet er egentlig at altfor mange er naive og stoler på at de på toppen vil de vel, realiteten er at de som styrer OVERHODE ikke vil folket vel, heller tvert imot… Hvis folk ikke hadde vert så naive og lettlurte så hadde verden vert en bedre plass og de maktsyke og korrupte ville ikke kunnet utnytte seg grovt av makten slik de gjøre nå. Folk må våkne opp og ta makten tilbake ellers vil hele den moderne sivilasjonen kollapse.
Det er et interessant poeng at summen av enkeltsaker gir grunnlag for mistillit. En sterk artikkelsamling finner man på https://fampo.info/saksforhold/ . Hensikten med denne artikkelsamlingen er å få frem helheten og alvoret i forhold som ikke tåler dagens lys i Norge. Det gjelder bl.a. forhold knyttet til coronatiltakene, krigen i Syria, rettslige justismord og represalier mot varslere. Her kombineres kjente og mindre kjente forhold. Siktemålet er å få gjort noe konstruktivt med forholdene.
PST vurderer altså en som stiller spørsmål og en som takker nei til giftsprøyta som kriminelle. Overgrepet mot låvemannen på Gran og NRKs skadefro dekning av hans død og dødsårsak var usmakelig. Det kan se ut som det er slutt på å tilsløre hvilken makt en uenig kan utsettes for, hoverende som Erna, da jeg så den godmodige, psykopatmaska falle, og hennes sanne jeg ble tydelig: «vi kan spore dere», til hyttefolket. Statslederne viser nå tilsynelatende med vilje hvor maktesløse vi er, og «lovens håndhevere» angriper gamlinger og ungjenter brutalt, kledd og bevæpnet for krig, krigen mot folket. Nå er psykopatien ute på bordet, og folket blir vist: «se, vi kan gjør hva vi vil med dere».
Det innspillet ditt her var særdeles godt plassert. Bedre kan politikeres adferd overfor befolkningen idag ikke ytres, «midt i prikk», som de sier i Sverige.
Møter jeg en politiker noe sted, har jeg lyst til å sende ei spyttklyse etter vedkommende!
De rikeste i verden er også de best organiserte, de har ubegrensede midler til å bygge nettverk og organisasjoner som virker for deres interesser. Det er i den globalistiske herskerklassens største interesse at politikernes beslutninger kommer dem til gode og ikke folk og nasjoner.
Vestlige politikere bestikkes ikke med kofferter fullstappet med sedler eller med hemmelige bankkonti, selv om det nok skjer rundt om i verden. Etter at deres politiske karrierer er over, hvor de har påvirket og medvirket til politiske beslutninger som kommer storkapitalen til gode, får de fyrstelig betalte stillinger i herskerklassens overnasjonale organisasjoner eller selskaper, som sikrer dem et liv i luksus for resten av livet.
Ved å bruke noen hundre milliarder dollar hvert år på å sørge godt for sine politikere, får Wall Street bankkartellet flere tusen milliarder dollar tilbake. Det er utallige eksempler på dette, også her i Norge. Etter annen verdenskrig har vestlige lands regjeringer blitt omgjort til lokale administrasjoner for storkapitalen.
Deres oppdrag for den globale storkapitalen er å privatisere økonomiene slik at storkapitalen kan kjøpe landressurser og infrastruktur. Statsselskaper gjøres om til aksjeselskaper og kjøpes opp. Deretter innføres nyliberal markedsøkonomi litt etter litt, så ikke befolkningene i Europeiske velferdsstater skal bli oppskremte. Sosiale rettigheter privatiseres, EU-kommisjonen vil for eksempel at helsevesenet i EU-land skal privatiseres, deretter følger andre sosiale rettigheter.
Arbeiderklassen og mange i lavere middelklasse vil ikke ha råd til å betale private helseforsikringer og skolepenger, og blir arbeidende fattige, som om ikke skyhøy pris på strøm, drivstoff og mat er nok. Globalisme fører til global fattigdom, og det er beslutningene til storkapitalens politikere, diktert av storkapitalen i kulissene som er årsaken til det. Globalismen overfører enorme summer fra de lavere samfunnsklassene til herskeklassen av billionærer, eierne av bankkartellet, noe som aldri omtales av vestlig presse og media som de eier.
Skal globaliseringen kunne reverseres, må befolkningene forstå at det parlamentariske systemet er korrupt, og det representative demokratiet bare er et spill. Uansett hvordan de politiske partiene på Stortinget settes sammen, vil de politiske beslutningene over tid komme global storkapital til gode, og ikke folk og land. Herskerklassens globalistiske politikere må ut av Stortinget, og politikere som representerer folk og land må inn.
Skal folket få råderett og suverenitet over landressursene, må vi si nei til alle overnasjonale avtaler som global storkapital har utformet som EØS/EU, TTIP, ISDS med flere. Disse avtalene er utformet for å tilsidsette nasjonale folkevalgte regjeringer, slik at storkapitalen kan overta landenes aktiva.
Politikere som representerer folk og land hadde sagt opp EØS-avtalen, og dermed ACER. Utenlands-kablene ville blitt koplet i fra, og de hadde besluttet at strømmen fra vannkraftverkene som er bygget og betalt av det norske folk og produserer mer enn nok, skal selges til selvkost til husholdninger, industri og næringsliv, noe som hadde gitt en pris på kanskje ikke mer enn rundt 30 øre kwh.
Siden Norge er en stor produsent av olje, kunne bensin og diesel kunne blitt solgt for under 10 kr literen, og fremdeles hadde statseide Equinor hatt fortjeneste, tidligere Statoil som fremdeles skulle vært navnet. For rimelig drivstoff er blant annet en forutsetning for at distrikts og utkant-Norge er bebodd. Politikere som hadde satt land og folk først hadde også sørget for at vi hadde hatt en så høy selvforsyningsgrad av mat som mulig, og beredskapslager for mat. Også egen produksjon for viktige deler for infrastruktur, viktige medisiner, og viktige deler for landbruk og fiskeflåten. Men først nå når det kanskje er for sent, forstår flere og flere at nasjonale verdier må komme først.
Veldig mange av den selvutnevnte «eliten» i Norge burde vært stilt for riksrett for landsforræderi og dømt deretter.