POSTED IN Norsk politikk, Virkelighetsforståelse

Terrorangrepet 22.7

Fortsatt ikke full enighet.

6 kommentarer

22.7. En liten tvil 10 år etter

Av Tor Johansen

10 år etter terrorangrepet skulle en regne med full enighet. Men VG får fram at Beredskapstroppen aksjonerte utfra at det kunne være tre til fem personer med skytevåpen og bomber på Utøya. Det kom meldinger inn om dette. Beredskapstroppen ble ikke trodd av 22. juli-kommisjonen. 

VG formidlet dette lørdag 17. juli i sitt helgebilag som omhandlet terrorangrepet.

Problemstillingen som går på utgangspunktet for Beredskapstroppens handlinger 22. juli, har fulgt framstillingen av hendelsen i flere år. 

En kjerne er tiden det tok å pågripe Anders Behring Breivik. Etter VGs mening er det tre viktige punkter:

1. Helikoptrene som ikke kom.

2. Forvirringen om møtested.

3. Den overfylte båten.

Kunne ha klart å stoppe ham

To av Beredskapstroppens sentrale ledere under 22. juli-aksjonen, Terje Klevengen og Anders Snortheimsmoen, intervjues i VG. Sistnevnte: – Jeg tenker ofte på hvordan det hadde vært, om vi hadde fått til en optimal løsning… Hadde vi vært der 25 minutter før, hadde vi kanskje klart å stoppe ham fra å ta mange liv.

Skjermdump fra VG-bilde.

Klevengen: – Hadde jeg vist at det bare var én skyter, skulle jeg ha hentet inn sanitet med gang han ble pågrepet. Hvis 22. juli-kommisjonen virkelig mener at jeg trodde det var bare én skyter, gjorde jeg en elendig jobb den dagen.

Beredskapstroppens mannskap slet med å tro at det var én gjerningsmann: – Vi så hva som var rundt oss: Flere typer patronhylser lå strødd, og vi så det store antall skadde. Kunne én person virkelig ha gjort alt dette?

Tunge våpen og eksplosiver

I boken «Da terroren rammet Norge», av Kjetil Stormark, går det fram at informasjonen om opptil fem gjerningsmenn til dels kom fra datteren til en politiinspektør. Hun var på Utøya og fikk snakke i telefon med nestleder for Beredskapstroppen. Meldingen var også: «Personer i politiuniform. Tunge våpen. Rifler med kikkertsikte. Melding om eksplosiver inne på området, festet i trær på øya».

Boken har også andre opplysninger som at en Kripos-tekniker ved 23-tida den 22. juli kommer til Storøyabrua og finner ni lik. Han sier irritert: – Hvorfor i alle dager er likene flyttet på? Da ødelegger dere jo hele åstedet.

Det var dramatikk i alle ledd, og 22. juli-kommisjonens beskrivelse er neppe en overdrivelse: «Ressursene som ikke fant hverandre».

Etterforskningen og rettssaken motsier ikke dette, og konklusjonen der ble at det kun var én gjerningsmann. Så hvorfor er det fortsatt liv i utsagnene fra de som var på øya om at flere skjøt og Beredskapstroppens virkelighetsforståelse om tre til fem skyttere?

VG 17. juli 2021 svarer ikke klart på dette. 22. juli-kommisjonen slår på sin side fast at det ikke er funnet meldinger på lydfilene som peker i en slik retning: «Politiet kan derfor ikke ha aksjonert på et slikt grunnlag».

Klevengen og Snortheimsmoen: – Det er feil.

Skjermdump fra VG-bilde

Og det virker som at de blir støttet av en melding knyttet til AMK kl. 18.19 denne dagen, det vil si omkring én time etter at angrepet startet og enda ikke var avsluttet, hvor det heter: «Skyting pågår på Utøya. Flere personer skyter med automatvåpen.»

Det som ikke ble nevnt

Følgelig: 10 år etter terroraksjonen er det en tvil som henger ved den, en mørk skygge som ikke blir belyst. Kan det tenkes at etterforskingen ikke gikk dypt nok eller at 22. juli-kommisjonen overså noe? Det for eksempel underlig at kommisjonen ikke engang drøftet muligheten for at elementer i en dramatisk operasjon bevisst ble dekket over.

Og det ble heller ikke tatt fatt i det som framkom i Aftenposten 26. august 2011: «De fire dagene i forveien, og også den samme fredagen som angrepet ble utført, trente politiets beredskapstropp på en pågående terroraksjon som var tilnærmet lik den situasjonen som timer senere møtte de 22 polititjenestemennene i beredskapstroppen på Utøya. Aftenposten får bekreftet fra sentrale kilder i ledelsen i Oslo-politiet at øvelsen ble avsluttet klokken 15 den samme fredagen.» Dette gir rom for at personer som Ole Dammegård, med noe oppmerksomhet, får holde foredrag om temaet.

Når det gjelder fremtiden: «Noen sier at vi ikke vil få et nytt 22. juli», kommenterer Snortheimsmoen nøkternt i VG: – Men jeg mener vi godt kan få noe som ligner. Det kan godt skje i morgen.

Kilder:

VGs papirutgave 17.7.2021

Skjermdump fra AMK-melding 22.7.2011

Ulike artikler fra norske aviser

Rapport fra 22. juli-kommisjonen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-14/id697260/

Aftenposten 26. august 2011: https://www.aftenposten.no/norge/i/OpvQO/trente-paa-utoeya-scenario-22-juli

Ole Dammegård «When Terror Struck Norway»: https://www.youtube.com/watch?v=97a7RxUu-yM

Forsidebilde: Karim MANJRA



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 730 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Og hvorfor måtte det bygges et svært fengsel kun til ABB? Kan det tenkes at noen har lagt ned mye ressurser i å sørge for at han aldri kan fortelle noen den egentlige versjonen av hva som skjedde?
    Og hva med hvite varebiler med maskerte skilt, med natouniformerte maskerte menn som samlet sammen det som på sikkerhetskameraer ser ut til å være ledninger/ wire ved stortinget etter bombeeksplosjonen? Fraværet av gass som diesel og kunstgjødslet avgir ved eksplosjoner? Andre kilder plasserer sjefen for mossad i oslo på tidspunktet for terroraksjonen. Om dette er korrekt burde det jo absolutt sees i sammenheng med det enorme surret og forvirringen som hersket i alarmberedskapssentraler og styrker. I tillegg opplyste politi på pressekonferansen at de ikke hadde noen plan for å stoppe maskerte menn på utøya, men etter det jeg har klart å finne virker det å ha vært en treningsaksjon hele uka før 22 juli hvor helikoptre fløy over utøya og trente på å uskadeligjøre skyttere i en gissel /terrorsetting.. i en normal verden ville alle slike ting blitt gitt oppmerksomhet og fulgt opp.. ikke dekket over , eller angrep på folk som stiller spørsmål ved offisielle narrativer.

    Svar
    • Det er vanskelig å finne ut hva som skjedde på Utøya. Vi vet at ABB var der, men var det flere gjerningsmenn?
      Hvis vi forholder oss til offisielle bilder fra media ser vi flere ABB. I tillegg har vi uttalelsen fra jensemann på beste sendetid med Lindemo, der han sier «skytterne» i flertall. Selvsagt ingen som reiser et spørsmål!
      Det som skjedde rundt regjeringskvartalet har man god oversikt over.
      Angående Ole Dammegård, så er mye basert på hva jostemikk har skrevet på sin blogg.

      Svar
      • Hvor ble Jostemikk av? Han har ikke lagt ut noe nytt på flere måneder nå. Setter stor pris på arbeidet hans.

        Svar
  • Tor Larsen
    22 juli 2021 9:36

    22. juli kommisjonen har siden udåden framstått som Norges Warren-kommisjon, den som etter drapet på JFK i 1963 konkluderte med én enslig skytter på tross av absolutte tekniske motbeviser, helt ulogiske selvmotsigelser og «tilfeldigheter», det fysisk umulige i den påståtte gjerningsmannens skyting samt filmopptaket som så tydelig viser de fysiske virkningene av det andre skuddet mot presidentens hode. Begge kommisjoner framstår som rene dekkoperasjoner og blir slik med eller uten hensikt til deler av terroren.

    ABB kunne ikke ha vært to eller flere steder samtidig, men ble fra helikopter filmet på den ene siden av øya mens det ble skutt på den andre siden. Den filmede gjerningspersonens hår er annerledes enn ABB. De overlevende ofrenes og vitnenes beskrivelser bekrefter antagelsen om flere skyttere. Er ofrenes mobiltelefoner og oppringningene nå frigitte med lydopptak i behold? Den klossede manipuleringen av opptaket av gjerningsmannen i regjeringskvartalet er så åpenbar at det nesten gjør vondt. «Trener» noen oss til blind aksept?

    «Noen» har siden gått over hele øya med metalldetektorer og antagelig klart å fjerne alle tomhylser. Der er dusinvis av slike ubesvarte mysterier som leder langt ut over åstedet, som det absurde i at politiet nektet å rekvirere/ta imot båttransport korteste veien, men i stedet kjørte langt forbi og på tragikomisk vis samlet seg i en liten og synkeferdig gummibåt som neppe klarte mer enn et par knop. Hadde noen skutt på den totalt latterlige «klumpen» av politifolk så ville de ikke kunnet bomme. Samtlige politifolk ville ha blitt drept.

    Det hele er så absurd at man knapt kan tro at man ser bevisene for alt dette og så mange flere avvik fra det offentlige bildet. Og når man først må innrømme at alt man ser virker forferdelig feil; for hva ble dette gjort? Var det for å svekke nasjonalkonservatismen, for å stilne opposisjonen mot å fjerne nasjonalstater og grenser, for å godta grenseløs migrasjon og fremme Kritisk Teori? Var alt i nedrivende hensikt, som for å rydde plass -for noe annet? Og var det ment som en gigantisk advarsel til de kreftene i regjeringen som ville stanse den pågående bombingen og ødeleggelsen av Libya? Uansett og sammenlignbart med Covid-19, så er frykten deres ultimate våpen. Uten den er de ingenting, så hvor er normannafolket egentlig blitt av?

    Svar
  • Rett etter terrorangrepet 22.7.2011 var det veldig uklart hvem som hadde utført terroraksjonene.
    En spekulasjon gikk ut på at det feks kunne dreie seg om et motangrep (hevnangrep) fra Libya som på dette tidspunkt ble kraftig bombet av Norge. Eller kunne det feks være afghanere som stod bak. Størrelsen på terroraksjonen kunne også tilsi at det måtte dreie seg om flere gjerningsmenn som utførte udåden. Kunne det feks være hemmelige grupper (agenter) fra Norge eller fra andre land som stod bak. Og hvilke motiver kunne disse i så fall ha? Var de feks misfornøyde med Norges krigsinnsats i andre land slik som i Irak, Afghanistan og Libya? Eller var målet heller å påvirke det norske stortingsvalget som skjedde to år senere i 2013 og som Stoltenberg tapte? Hvis det var flere personer enn bare ABB som utførte udåden, hvor har det så blitt av de andre personene i ettertid? Deltok feks Philip Manshaus i angrepet (som var kun 14 år den gang)?
    Det kan jo tenkes at den offisielle forklaringen rett og slett er riktig.

    Svar
  • Monica Sortland
    22 juli 2021 13:57

    Noko av det verste med denne saka, er at dei kunne ha stoppa Utøya-massakren. ABB skulle ha vore stoppa i vegsperringar før han kom så langt. Frå rapporten til 22. juli-kommisjonen: «Meldingen mottas kl. 15.34.50 – 15.37.11133
    «Ekspedienten: Det er Oslo politi.
    Melder: Ja, hei, [navn] som ringer. Eg ringer
    for eg tror det har vært en eksplosjon i regjeringskvartalet, og eg så noe veldig mistenkelig når eg
    gikk forbi der for en cirka en kvarter siden.
    Ekspedienten: Okey, men vet du kva, eg vil
    veldig gjerne vite det. Skal vi se – hva er nummeret ditt, telefonnummeret ditt?
    Melder: [Nummer oppgis]
    Ekspedienten: Og du heter?
    Melder: Det var en mann i politiuniform
    som gående opp og satte seg.
    Ekspedienten: Unnskyld, men jeg kan ikke ta
    det imot her nå skjønner du, men hva heter du?
    Melder: [Navn oppgis]. Det er et konkret
    tips om en bil
    Ekspedienten: Den bilen har antagelig
    eksplodert, så vi er veldig interessert i hva du
    har sett
    Melder: Ja. Det er en bil som den her personen kjørte bort i.
    Ekspedienten: Okey.
    Melder: Som sto parkert ved utenfor
    OBOS. Så jeg har et registreringsnummer Ekspedienten: Skal vi se, bare tror ikke de
    har anledning akkurat nå, hvilket registreringsnummer er det er snakk om?
    Melder: VH24605
    Ekspedienten: Bare si kort til meg, hva var
    det du så?
    Melder: Jeg så en, det jeg trodde var en politimann, men så stussa jeg. En mann med
    beskyttelseshjelm og politiklær og en pistol
    åpen, som kom bak meg ved OBOS-bygget. Så
    jeg ble litt, stussa litt over at han gikk alene,
    bare sånn fulgte litt med i øyekroken. Så satte
    han seg inn i en bil, grå varebil, med det her
    registreringsnummeret og så kjørte han ut.
    Han kjørte motsatt vei, han kjørte mot kjøreretningen i Møllergata, og da synes jeg det var så
    merkelig at jeg tok å registrerte nummeret, og
    så svingte han da fra Møllergata og til høyre,
    bort ned Hausmannsgata. Så det var liksom litt
    sånn, ja det var merkelig at han.
    Ekspedienten: Vet du hva, vet du hva, jeg
    stopper deg bare, vi har det så travelt akkurat
    nå. Ja. Jeg har notert dette her, så ringer noen
    deg opp igjen, okey.
    Melder: Greit, fint. Hei.»» […] «Etter samtalen med vitnet, kl. 16.04, kontaktet
    operatøren innsatsleder og orienterte om meldingen. Det var da ikke mulig å komme gjennom på
    sambandet, og hun benyttet derfor telefon. På oppfordring fra innsatsleder ringte hun så kl. 16.05 til en
    patrulje fra BT, som vurderte opplysningene som for
    vage til å iverksette tiltak.» (!!!) Beredskapstjenesten, BT, fekk servert både gjerningsmannssignalement og til og med registreringsnummeret på rømningsbilen, men ville ikkje iverksette tiltak (t.d. vegsperringar eller i det minste kontrollpostar, etterlysning via media, vidareformidling av informasjonen til kringliggande politidistrikt, …) p.g.a. for «vage» opplysningar. Eg lurer på kva slags opplysningar som hadde vore klare nok. I staden var dei opptatt med å gjere brannmannskap og helsepersonell sine arbeidsoppgåver i regjeringskvartalet. Ikkje før det kom inn telefonar om skyting på Utøya, fekk dei ræva i gir.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Skottland: 5522 døde 28 dager etter vaksinering.

Antall vaksinedøde overstiger nå Korona-døde.

Previous Post

Asle Toje:

Hvordan kan Norge unngå å gjenta Afghanistan-operasjonen igjen og igjen og igjen?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.