POSTED IN Syria

Syria:

Jihadistene går i strupen på hverandre.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Det nye med denne meldingen er ikke at USA trener opp jihadister for å kjempe mot den syriske regjeringen. Det har de holdt på med fra før det som kalles «borgerkrigen» i Syria startet. Men det har vært politisk bekvemt å kalle dette en borgerkrig og ikke en intervensjonskrig med leiesoldater. Ellers hadde den ikke blitt akseptert politisk.

Leiesoldater er ikke et nytt fenomen – tvert imot. De er ikke alltid effektive. Det er annerledes å sloss for penger enn for livet.

Det nye her er at jihadistene nå går i strupen på hverandre. Det går mot slutten på krigen og folk på den tapende siden begynner å tenke på hva som skal skje med dem når krigen er over. Noen vil gi seg nå og redde stumpene mens andre vil kjempe til siste slutt.

Da oppstår slike situasjoner som meldingen under rapporterer om og hvor de som overgir seg forteller villig vekk om hva de har vært med på. Joda, det var USA (og Norge?) som trente oss og utstyrte oss med våpen. Joda, oppgaven var å drive sabotasje på syrisk infrastruktur.

Dette er er et tegn på at alliansen av krefter som har kjempet mot den syriske regjeringen nå går mot slutten. Og da går også krigen mot slutten – heldigvis.

Knut Lindtner

Syriske militante «opptrent ved en USA-base for sabotasje og terrorisme», prøvde å overgi seg. Men de falt i bakhold fra ANDRE USA-støttede ekstremister.

En USA-støttet militærgruppe har av skåret en konvoi med «avhoppere» som prøvde å legge ned våpnene og overgi seg til Damaskus.

De som overlevde fortalte til den syriske hæren at amerikanske instruktører har trent dem opp til sabotasje og terrorisme.

Etter å ha overgitt seg til den syriske hæren, sa de 27 militante at de hadde blitt opptrent og forsynt med våpen ved et amerikansk anlegg.

Admiral Oleg Zhuravlev, sjefen for Det Russiske Forsvarsministeiet for Syrisk Forsoning, sa i en pressebrifing på onsdag:

Amerikanske intruktører trente dem opp til å utføre sabotasje på oljevirksomheten og transport-infrastruktur. Og de skulle også utføre terrorist-aksjoner i områder som var kontrollert av den syriske regjeringen.

Al-Tanf basen ligger nær grensen til både Jordan og Irak

De overlevende sa at de valgte å overgi seg tidligere denne uken for å kunne komme tilbake til et fredelig liv. Men da de reiste nær området ved den sørlige grensen, nær Al-Tanf – der de USA-militære har en garnisjon – ble de angrepet av en annen USA-støttet militant gruppe. Det var den selvoppnenvte «Revolutionary Commando Army», eller Jaush Maghawir al-Tharwa.

Denne gruppen har arbeidet under amerikanske styrker i flere år for å opprettholde et ulovlig militært amerikansk nærvær i det sørlige Syria. Noen ganger har de hindret den syriske hæren og allierte militser i å rykke fram mot IS-posisjoner, selv om de har lovet dyrt og hellig å bekjempe disse beryktede terrorist-gruppene selv.

De 27 var de eneste overlevende i angrepet. De miste tre kjøretøyer og flere menn før de kom seg unna, sier Zhuravlev. Han forteller at de nå er under bekyttelse av syriske militære i Palmyra.

De har overlevert mer enn et dusin våpen, inkludert vestlig-produsere tunge maskingeværer og granatkastere.

Her ankommer de Palmyra i Syria

Video-bilder ble delt på nettet av lokale medier og viser øyeblikket da disse soldatene overga seg. De viser en konvoi på åtte kjøretøyer som ankommer en syrisk arme-post nær Palmyra.

Detaljer av overgivelses-avtalen er ikke blitt offentlggjort. Lokale pro-regjerings medier fordømmer iallfall dette som «et hardt slag for De Forente Stater».

«Det var overgivelsen av en gruppe fra Revolutinary Commando (Maghawir al-Thawrah)-terrorister som var under direkte kommando fra USA Dette var et hardt slag for De Forente Stater».

Ikke lenge etter at den syriske konflikten tok til i 2011 begynte Pentagon og USAs etterretningsbyråer åpent å støtte grener av væpnede fraksjoner – inkludert islamistiske militser. De delte ut våpen og utstyr for milliarder av dollar til hvem som helst, i håp om å styrte den syriske presidenten Bashar Assad.

Selv om det het at USA støttet de såkalte «moderate opprørerne», så forsvant dette under presidentskapet til Donald Trump.

Hundrevis av USA-tropper er blitt igjen, utplassert i Syria, tvert mot internasjonale lover.

Noen av dem – slik som de i Al-Tanf – er fortsatt utplassert sammen med anti-Assad-styrker.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: David Clode

https://www.rt.com/news/485943-syrian-militants-surrender-damascus/

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • «Joda, det var USA (og Norge?) som trente oss og utstyrte oss med våpen. Joda, oppgaven var å drive sabotasje på syrisk infrastruktur.»

    Hvilke land har størst interesse av et oppsplittet midtøsten ( Libya, Syria, Iran )?
    Det er er selvfølgelig Israel.
    Men hva i all verden har norske politikere med norske skattepenger i midtøsten å gjøre?
    Hvorfor bombet norske politikere ( og våre «forsvars»-fly) Libya, anført av krigshisseren Stoltenberg? (Uten et ødelagt Libya ville Syria vært vanskeligere å ødelegge. )
    Hvorfor protester ikke det norske samfunnet mer mot dette?
    Når er nok nok? Aldri?

    Svar
    • Tor Larsen
      18 april 2020 0:41

      Hvorfor det norske samfunnet ikke protesterer er kanskje fordi innbyggerne føler seg som om bord på et løpsk damptog der alle vet at farten fører til at det sporer av, men ingen kan komme på annet enn å fortsette å skuffe kull fordi alle bare tjener maskinen og kjenner seg som maskindeler. Deler har ingen frie valg og de har ingen selvstendig verdi selv om maskinen arbeider på sin og delenes undergang og undergangen etter hvert kjennes mer forlokkende enn dens fortsatte eksistens. I England vil nå bare ni prosent tilbake til forholdene før coronakrisen.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Statoil:

Privatisering og utenlandsinvesteringene har ført til store tap.

Forrige innlegg

Til helsingforskomiteen:

Er retten til et anstendig liv en menneskerett?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.