POSTED IN NATO, Sverige

Sverige vil inn i NATO:

Tenk dere godt om, kjære broderfolk!

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Av Terje Sørensen
Pensjonert advokat

Jeg har vært bosatt i Sverige siden 2011 og er blitt mottatt med stor vennlighet, og jeg føler meg som en velkommen gjest. Gjester bør helst ikke kritisere vertskapet, men jeg stanser likevel opp når jeg leser dette skremselspregede utdraget fra den russiske nettavisen «Russia Today» 9. januar 2024:

(utdrag 1)

Landet må forberede seg på en potensiell konfrontasjon med Russland, har delegater på en stor konferanse blitt fortalt

Svenskene får beskjed om å «forberede seg på krig»

Svenske toppembetsrepresentanter har oppfordret landets borgere til å forberede seg på en potensiell krig, samtidig med økende spenninger med Moskva. Uttalelsene ble fremsatt på Folke- och Forsvars landskonferanse i Sälen.

I en tale søndag hyllet utenriksminister Tobias Billström landets forventede medlemskap i NATO som «den største endringen i svensk sikkerhetspolitikk på mer enn 200 år».

Billström advarte om at «Russland vil utgjøre en alvorlig trussel mot Sveriges og Europas sikkerhet i overskuelig fremtid». Han la til at Stockholm «må være realistisk og anta – og være forberedt på – en langtrukken konfrontasjon».

Som ekko av tanken sa forsvarsminister Pal Jonson: «Krig kan også komme til oss», og hevdet at Ukraina fungerer som «Europas skjold» i konflikten med Russland.

I fjor droppet Sverige sin alliansefrie politikk til fordel for å bli med i NATO, med henvisning til Russlands militæroperasjon i Ukraina, som ble igangsatt i februar 2022. Nabolandet Finland valgte også å bli med i alliansen, og ble med i NATO i april 2023.

(utdrag 1 slutt)

Historisk sett har det vært noen stridigheter mellom Russland og Sverige. Jeg nevner:

(utdrag 2)

1. Den store nordiske krigen (1700–1721):
Deltakere: En koalisjon inkludert Russland, Danmark-Norge og Sachsen-Polen mot Sverige.

2. Finskekrigen (1808–1809):
Deltakere: Sverige mot Russland.

Siden 1900 har det ikke vært noen krig mellom Sverige og Russland/Sovjetunionen. Men det har vært noen hendelser som har ført til spenninger mellom de to landene.

For eksempel, den 16. juni 1952 så skjøt Sovjetunionen ned et svensk Catalina-fly over Østersjøen. Sovjetunionens utenriksdepartement erklærte i et notat at svenskene hadde krenket Sovjetunionens grenser. Den svenske regjeringen avviste dette den 18. juni 1952.

Under 1980-tallet ble det ofte debattert om sovjetiske ubåtskrenkinger av svenske farvann var reelle. Den 27. oktober 1981 dukket plutselig en sovjetisk ubåt som var kjernevåpenbestykket, opp i Karlskrona skjærgård, og kapteinen skyldte på feilnavigering. Sverige fikk ikke inspisere, og den 5. november dro ubåten av gårde mot Kaliningrad, og ble eskortert av svenske krigsskip ut fra Sveriges territorialfarvann.

Disse hendelsene førte til spenninger, men det ble aldri erklært krig mellom Sverige og Sovjetunionen. Sverige har opprettholdt en politikk med militær nøytralitet siden 1800-tallet, noe som har bidratt til å unngå direkte militære konflikter.

Siden oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 har Russland og de nordiske landene deltatt i diplomatiske forbindelser og samarbeid på ulike områder. Det har vært politiske utfordringer og spenninger i enkelte perioder, spesielt knyttet til sikkerhetsspørsmål, men direkte trusler om krig har ikke vært en dominerende faktor i forholdet mellom Russland og de nordiske landene etter 1905. Diplomati og dialog har i stor grad vært de foretrukne metodene for å håndtere eventuelle uenigheter eller utfordringer.

(utdrag 2 slutt)

NATO, som Sverige nå aktivt søker å bli medlem av, skal angivelig være et forsvarsforbund for medlemmene, men har vært involvert i krigshandlinger utenfor alliansens umiddelbare geografiske område. Noen av de mest kjente tilfellene inkluderer:

A) Bosnia-krigen (1992–1995):
NATO var involvert i konflikten på Balkanhalvøya, spesielt under operasjonene «Denial of Flight» for å håndheve flyforbudssoner over Bosnia-Hercegovina.

B) Kosovo-krigen (1999):
NATO gjennomførte luftangrep mot Jugoslavia (inkludert Serbia) for å stanse påstått etnisk rensing i Kosovo. Operasjonen, kalt «Operation Allied Force», ble gjennomført uten et spesifikk FN-mandat.

C) Afghanistan-krigen (2001–2021):
NATO gikk inn i Afghanistan som svar på terrorangrepene den 11. september 2001. Den militære operasjonen, kalt ISAF (International Security Assistance Force) og senere «Resolute Support Mission», hadde som mål å støtte den afghanske regjeringen i å bekjempe Taliban og andre ekstremistgrupper.

D) Operasjon Active Endeavour (2001–2016):
Etter 11. september ble NATO involvert i anti-terroroperasjoner i Middelhavet for å overvåke og kontrollere sjøfarten, spesielt i farvannene rundt Gibraltar.

E) Libya-krigen (2011):
NATO intervenerte militært i Libya under operasjonen «Unified Protector» for å håndheve en FN-flyforbudsresolusjon og beskytte sivile fra Muammar Gaddafis regime.

Det er viktig å merke seg at NATO-handlinger utenfor alliansens umiddelbare område ofte har vært kontroversielle, og det har vært diskusjoner om legitimiteten av slike inngrep. I hvert tilfelle har medlemslandene vært involvert i beslutningsprosessen – dog for Norges del ikke mer omfattende og formelt enn at daværende norske statsminister – nåværende generalsekretær i NATO – Jens Stoltenberg, mobiltelefonerte sine regjeringspartnerledere, Kristin Halvorsen (Sosialistisk Venstreparti) og Liv Signe Navarsete (Senterpartiet) og fikk deres samtykke til Libya-operasjonen, der norske jagerbombefly var med på å bombe det angrepne landet i stykker.

Sverige har ikke vært direkte involvert i krig siden begynnelsen av 1800-tallet. Landet har en lang historie med nøytralitet og har unngått å delta i væpnede konflikter i moderne tid. Den siste gangen Sverige var i krig, var under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet.

Sverige har opprettholdt en politikk med nøytralitet gjennom to verdenskriger og den kalde krigen. Den svenske nøytralitetspolitikken har gjort at landet har unngått å delta i væpnede konflikter på internasjonalt nivå. Siden den gang har Sverige fokusert på fredelig utenrikspolitikk, diplomatisk innsats og internasjonalt samarbeid for å løse konflikter.

Jeg har i Sverige ingen stemmerett ved valg til landets parlament – Riksdagen – som bestemmer allianse- og militærpolitikk, men min omtanke for vårt broderfolk gjør at PC-tastaturet renner over av mine oppfordringer:

Tenk dere godt om, kjære broderfolk!

Husk sitatet:
«Hvis du vil forstå i dag, må du søke i går
Pearl S. Buck, US-amerikansk forfatter (1892-1973)

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Alle midler settes nå inn for å bøye nakken på globalregissørenes viktigste hinder – Russland. Suggereringen av nasjonene er nå så voldsom at selv tidligere presumptivt fornuftige statsledere gir etter. Svenskene har nytt godt av sin nøytralitet og i så henseende «Sveits-liknende» posisjon i moderne tid. Men nå raser med ett selv denne siste buffersonen mot «den totalen Krieg». Logikk og fornuft er død. R.I.P.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Svært lav dødelighet av korona.

Amish-samfunnet i USA fulgte ikke myndighetens Covid-19 råd.

Previous Post

Er politikken bare en uendelig gjentakelse?

Politikkens evige runddans

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.