POSTED IN Helse

Sverige:

Klarer seg bra uten restriksjoner.

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Kor lenge vil hysteriet vare?

av Gunnar Sortland

Noreg har til liks med dei fleste land i verda blitt råka av koronaviruset. Strenge tiltak er sette inn for å bremse utbrotet, slik at mange arbeidstakarar (arbeidskraftsseljarar) har blitt sende ut i permitteringar og arbeidsløyse. Omlag 420 000 står no utan arbeid, og vi må attende til 1930-talet for å finne liknande tilstandar.

Det er påfallande å leggje merke til at t.d. Norske reportarar irriterer seg over at svenskane har vald ei anna løysing for å takle situasjonen. Dei har ikkje stengd skular og barnehagar. Svenskane kan framleis gå til frisør og psykolog og pubar, for å nemne noko.

At dødstala til no har vore relativt høgare i Sverige, trur eg heng saman med den høge innvandringa i landet, spesielt i Stockholmsområdet. I Noreg er det flest dødsfall blant innvandrarar i Oslo (sett i høve til kor stor del dei utgjer av befolkninga).

Belgia har vel 1 million fleire innbyggarar enn Sverige, og landet har innført like strenge tiltak som Noreg har. Likevel har Belgia fire gongar høgare dødstal enn Sverige.

Så mitt spørsmål blir: Har det vore naudsynt med alle dei strenge tiltaka som vårt land, til liks med dei fleste andre land, har gjort? Desse tiltaka har påført Noreg eit tap på mange titals milliardar kroner.

Eg er så frekk at eg trur det ligg ein skjult agenda bak alt dette.

Var Korona-krisen den perfekte storm kapitalismens problemer kunne skyldes på? Foto: Juan Gomez@nosoylasonia

I den liberale kapitalismen som blir praktisert i USA og EU herskar eit viktig prinsipp kalla Just in time-prinsippet. Det betyr at varer og tenester skal vere på plass nett når t.d. ei verksemd treng dei. Mange økonomar verda over har førespegla ei kraftig økonomisk krise, spesielt i den vestlege verda. Ei slik krise ville sjølvsagt ført til masseprotestar og aksjonar mot styresmaktene i heile verda. Her meiner eg korona har vore kjærkomen – just in time. Virustiltaka har forsterka krisa, slik at krisa ikkje skuldast kapitalismens fallitt, men eit virus ingen rår med. Og det har vore umogleg for folkemassar å protestere.

Eg tippar at økonomane i DNB forstod nokre månadar før koronaen dukka opp, at ein gjekk mot ei økonomisk krise med etterfygjande resesjon. Difor kunne banken i god tid før krisa gå ut med tilbod om fastrente på lån (5 til 10 år) godt under den flytande renta. Dei visste at Noregs Bank ville senke styringsrenta kraftig.

Til sist vil eg berre få sagt at det er leitt med alle dødsfalla. Eg høyrer sjølv med i risikogruppa, med tre underliggande sjukdommar, så eg er sjølvsagt for at folk tek forholdsreglar. Reinsemd og avstand. For første gong har eg opplevd å bli sloppen inn på Polet av ein vektar.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Man så en del krisetegn allerede i 2019 i form at redusert salg av naturgass fra Norge. (Det har vært nedgang i CO2-utslippene siden 2015 trolig pga lavere aktivitet innenfor olje/gass bransjen).
    Det som nå er viktig å kritisere er de økonomiske krisepakkene i Norge. I Danmark og Tyskland har man i mye større grad brukt en løsning med lønnstilskudd fremfor permitteringer slik som I Norge. Professorene Torvik og Mehlum mener at «myndighetene i stedet burde ha stimulert bedrifter til å holde ansatte i jobb. Andre land har valgt lønnssubsidier». På NA24 sies det iflg en norsk rapport «En av fem bedrifter vil ikke klare å overleve mer enn maks tre måneder». En veldig alvorlig situasjon. Faren er at hvis det feks stopper opp for enkelt bedrift i en produksjonskjede så kan alle bedriftene i produksjonskjeden (samt underleverandører mfl) bli skadelidende. De norske krisepakkene er unødvendig destruktive og bør endres mens det ennå er tid.

    Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    20 april 2020 21:50

    «At dødstala til no har vore relativt høgare i Sverige, trur eg heng saman med den høge innvandringa i landet»

    Forklaringen er at Sverige har en annen registeringsmåte. Mens vi kun registrerer direkte koronadødsfall tar Sverige med også indirekte tilfeller. I Belgia går de enda lenger og tar med også mistenkte tilfeller og det aller meste som kan relateres til korona.

    https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/opbOqg/derfor-er-belgia-corona-verstingen-dette-er-ingen-konkurranse

    Helseminister Maggie De Block:
    – Det er ingen land i Europa som teller likt. Vi har den mest detaljerte metoden, sa hun til TV-kanalen LN24, gjengitt av euractiv.com

    https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Qob6Mx/svensk-avis-har-ni-sider-med-doedsannonser-og-soendag-kom-meldingen-om-29-nye-coronadoedsfall

    «De svenske myndighetene teller riktignok på en annen måte enn det Norge, og mange andre land, gjør.
    Hovedforskjellen er at de registrerer alle som dør med covid-19, ikke nødvendigvis bare av viruset.»

    Svar
    • Det virker som om man kan få de tallene man vil, det kommer an på tellemåten.
      Men hvis ikke målet er å skape hysteriske tilstander kun bygget på følelser, bør vi sammenlikne med de siste 2-3 års antatte døde av hvert års virus-epidemi.

      Svar
      • Bjørnar Bolsøy
        20 april 2020 22:56

        Det er vel bare naturlig at ulike land har ulike tilnærminger. Det finnes jo ingen fasit, og noen land velger å gå bredt ut for å ha et større grunnlag i sine analyser senere. Som f.eks. den belgiske helseministeren påpeker så er de fullt klar over at taktikken kan gi både over- og underrapportering. Svaret kommer før eller siden.

      • » Det finnes jo ingen fasit»

        Fakta er fasit. Og som du sier; svaret kommer før eller siden.
        All erkjennelse må bygges på erfaring, og tall, som må gjøres så konkret og målbar som mulig. – Og vi må ikke (politisk) jukse.

      • Bjørnar Bolsøy
        21 april 2020 20:25

        Vi er nok enige om det, men selv ser jeg ingen tegn til juks her på berget. Man kan stille spørsmålstegn om både myndigheter og medias informasjon så langt, men det er jo en prekær situasjon og man forsøker å gjøre det beste ut av det. Personlig har jeg ingen problemer med at media bruker overskrifter og tabeller. Det må tas for det det er.

        Det jeg synes er forbausende slett – og overraskende – av både media og regjering er mangelen på analyser og sammenligninger med influensa og tidligere epidemier. Hva er likt, hva er ulikt osv. Det har vært noen drypp her og der, men det er først den siste tiden har det tatt seg opp. Jeg har ofte tydd til internasjonale nyheter på disse spørsmålene, og det skulle jo ikke være nødvendig. Når tiltakene har så stor inngripen på den enkeltes tilværelse, med selveste demokratiske prinsipper under press, så er det merkverdig at så liten taletid og spalteplass har blitt brukt til å tilfredsstille kunnskapstørsten i befolkningen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Statoil:

Privatisering og utenlandsinvesteringene har ført til store tap.

Forrige innlegg

Til helsingforskomiteen:

Er retten til et anstendig liv en menneskerett?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.