Denne artikkelen av lektor og skribent Sven Røgeberg fra Drammen, har vært lagt ut på Nettavisen og er gjengitt her med hans tillatelse. Mellomtitler merket P er satt inn av Politikus.
Hentet fra politikus.no
Sven Røgeberg:
Det som interesserer meg er ikke at Vladimir Putin står i en historisk lang russisk tradisjon av eneveldig maktutøvelse med aggresjon utad og represjon innad, men hvorfor det ikke lyktes å bryte denne historiske forbannelsen på 90-tallet.
At Vladimir Putin har vært en populær diktator, må forstås på bakgrunn av den nasjonale ydmykelsen Russland opplevde på 1990-tallet.Når krigen i Ukraina nå raser, er spørsmålet tilsynelatende enkelt: Støtter vi prinsippet om at alle nasjoner bør få bestemme sin utenriks- og sikkerhetspolitiske orientering uten innblanding fra fremmede makter, eller ikke?
Formulert slikt – abstrakt og apriorisk – er det selvfølgelig bare mulig å svare ja.

Foto: Privat
Spørsmålet henter sitt øyensynlig riktige moralske svar fra en analogi med individenes frihet og selvbestemmelse i et liberalt, borgerlig samfunn, der filosofen Immanuel Kant påpekte at republikken som styreform er den eneste som forener alles frihet under en allmenn, med tvangsmakt opprettholdt, lov. I et slikt samfunn kan ingen påtvinges en fremmed vilje.
Verdenssamfunnet er et anarki der de sterkeste kan gjøre hva de vil [P]Forholdet mellom stater kan imidlertid ikke sammenlignes med forholdet mellom individer i en rettsstat. Internasjonal politikk er et anarki, her gjelder alles frihet og den sterkestes makt. Små stater er derfor i sine internasjonale forbindelser ikke like suverene og autonome som borgerne i en liberal stat.
Fordi det ikke eksisterer en internasjonal rettsorden, må de fleste mindre stater – avhengig av hvor de ligger og hvem de grenser til – søke beskyttelse fra stormakter mot andre stormakter. Fraværet av en kollektiv tvangsmakt, som håndhever en internasjonal rettsorden, fremtvinger allianser. Stormakter følger internasjonale regler bare så lenge de lar seg forene med deres strategiske interesser. Derfor er det problematisk å overføre rettsmoralske begreper om rettigheter og plikter til internasjonale forhold.
Økt vestlig innflytelse
Krigen i Ukraina er den blodige resten fra den perioden, da USA (og EU) trodde at de kunne overvinne stormaktspolitikkens logikk ved selv å agere som stormakter. Ja, USA trodde endatil at det hadde blitt en global hegemon, som kunne håndheve en liberal verdensorden.
Ukraina ble lokket til å tro at landet, som en borger i en liberal stat, fritt kunne inngå forbindelser og allianser med hvem de ville.
Den av USA ledede vestlige strategien overfor Russland, etter slutten på den kalde krigen, hadde tre elementer:
- for det første en utvidelse av Nato østover, ved at tidligere medlemmer av Warszawapakten ble tatt opp i alliansen.
- for det andre en EU-utvidelse, også østover.
- for det tredje en støtte til såkalte fargerevolusjoner og regimeskifter.
Fordi Nato-medlemskap gikk forut for EU-medlemskap for de tidligere Warszawapaktlandene, kunne Putin fremstille Vestens strategi som aggressiv, og en militant nasjonalisme fra Russlands side som det eneste riktige svaret. Og da en avtale om et strategisk partnerskap mellom USA og Ukraina i desember 2021 stadfestet at Ukraina var i ferd med å bli et de facto medlem av Nato, var dette noe som fra Putins ståsted med alle midler måtte forhindres.
Det er sannsynlig at reaksjonene til Putin på økt vestlig innflytelse først og fremst skyldes frykten for at den russiske befolkningen skal bli smittet av de politiske frihetsverdiene i Vesten.
Demokrati i det dekadente Vesten er én ting, det er en helt annen trussel mot Putin om et slavisk broderfolk i Ukraina skulle vise russerne at de får det til.
Nasjonal ydmykelse
Samtidig synes jeg det er grunn til å stille spørsmålet om ikke strategien overfor det postkommunistiske Russland kunne vært enn annen, slik at vi hadde unngått å havne i den mest alvorlige internasjonale situasjonen siden slutten på den andre verdenskrigen.
Det som interesserer meg er ikke at Putin står i en historisk lang russisk tradisjon av eneveldig maktutøvelse med aggresjon utad og represjon innad, men hvorfor det ikke lyktes å bryte denne historiske forbannelsen på 90-tallet.
Som etter 1. verdenskrig, også etter 1991: Fornedrelse [P]Behandlingen av det slagne Sovjet og det nye Russland kan sammenlignes med behandlingen av det krigstrøtte Tyskland i den første verdenskrigen: Løftebruddene til den siste sovjetledelsen om at Nato ikke ville rykke østover, skapte i likhet med i Weimarrepublikken mistillit til alt diplomati. Utsatt for en økonomisk sjokkterapi, forordnet av USA og IMF, opplevde Russland en hyperinflasjon. Pensjoner og sparepenger mistet sin verdi. Menn drakk seg ihjel og levealderen sank.
Hensikten bak den amerikanske strategien overfor Russland var, som overfor Tyskland etter den første verdenskrigen, å hindre at landet skulle kunne reise seg til fordums storhet og igjen nære ambisjoner om å bli en stormakt.
I begge tilfeller ble imidlertid resultatet nettopp det man ville forhindre.

Putin er ikke Hitler, men at han ble president i 2000, og at han i lange perioder har vært en populær diktator, må forstås på bakgrunn av den nasjonale ydmykelsen Russland opplevde på 1990-tallet.
Russland ble et kleptokrati
Det er først i tilbakeblikk man ser at en bedre strategi for å sikre fred og velstand i Europa etter den kalde krigen, kunne vært at hele Øst-Europa hadde blitt en nøytral og demilitarisert buffersone.
Fraværet av militær opprustning kunne allokert store ressurser til produktive investeringer. Handel og kulturutveksling mellom vest og øst kunne ha medvirket til andre samfunnsendringer i Russland enn de som ble resultatene av den måten økonomien i landet på 90-tallet ble liberalisert på. Da førte den sjokkartede privatiseringen til at statseiendom ble ranet av oligarkiske forbrytersyndikater – landet ble et kleptokrati, som så muterte til Putins personalistiske diktatur.
En historisk mulighet gikk tapt
Hva om en slik alternativ nyordning i Europa hadde blitt forhandlet om i sluttfasen av den kalde krigen? Dette spørsmålet er relevant, ettersom det på et toppmøte i Paris i 1990 mellom de fleste europeiske stater, i tillegg til Canada, USA og Sovjetunionen, ble vedtatt en paneuropeisk sikkerhetsavtale (Paris Charter).
Charteret ble etablert på grunnlag av Helsingfors-avtalen og ble ytterligere endret i charteret for europeisk sikkerhet fra 1999. Til sammen danner disse dokumentene grunnlaget for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.
Alle parter forpliktet seg i dokumentene til å «ikke styrke egen sikkerhet på bekostning av sikkerheten til andre stater». På 1990-tallet ble imidlertid dette avtaleverket for en felleseuropeisk sikkerhet undergravd av Nato, med argumentet at det lot Russland begrense friheten til sine naboland, som – nå som medlemmer i alliansen – ønsket stridsstyrker og våpensystemer fra Nato utplassert på sitt territorium.
Den historiske muligheten til å inkludere Russland i en alleuropeisk sikkerhets- og fredsordning gikk tapt.
Urettferdig fred eller rettferdig krig?
Dette er én viktig bakenforliggende årsak til at vi i dag står overfor dilemmaet mellom en urettferdig fred eller en rettferdig krig. Fred vil belønne russisk aggresjon, fordi Russlands territorielle krav på Krim og Donbass må oppfylles, likeså kravet om Ukrainas nøytrale status.
Alternativet er å støtte Ukraina til den siste ukrainske soldaten er død med faren for at en hardt presset Putin klatrer ytterligere opp eskaleringsstigen og utløser et atomært ragnarok.
Framheva foto av Dimitro Sevastopol, pixabay.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 693 ganger.
13 kommentarer. Leave new
«NRK svarer, spør oss om krigen mellom Russland og Ukraina», ja da, tante,
Herregud, nrk, for en fornærmelse mot intelligentet dere er, og tvinger meg til, på skatten, å betale for pisset,
intelligensen, litt fort i svingene, sint som en fele,
beklager feiltrykk, jeg er bare så sint.
Jeg trakk meg tidlig i oppløpet – en fornærmelse det hele. Tante(t) var et godt uttrykk, slik de driver på, omsorgsfulle bedragere – på maffios vis?
Eks. på at mange bransjer som skulle være formidlere av sannhet; men som går kriminelle sine ærend, så søkte jeg sjefen for meterologsik institutt for info om chemtrailing* – i 2016, suveren info den gang over lengre tid ved peterkrabbe.wordpress.com. I tillegg kom ved selvsyn at solen ble dekket, ofte daglig via khazarmaffians spesielle flybransje via lange, lange blondeliknende utslipp – kilometer lange sådanne. . Tydelig nok for de som vil se, også idag. Fremdeles og økende værmanipulering idag hører til med et her vest underlig opphold. Sola skinner dagen lang – merkelig..! og i går kom noe som likner på gammeldagse toppskyer til…
Svaret jeg fikk via e-post (2016) var at de i værbransjen kalte fenomenet for «konspirasjonsteori» – med henvisning til wikipedia-artikkel om contrail. Samtidig var det flere (info via Dagbladet 😉 norske som uttalte seg om spennende tider framover i forskningens tjeneste, en av dem ble hyret til jobb i Nasa!!
For interesserte: geoengineeringwatch.org – dette kan ingen kimse av.
Norge er kortsluttet i deres khazarmaffiabossers favn som de fleste. Rothschilds, nå vaklende verdensomspennende sentralbanker hører dertil, den norske er ikke unntak.
Så -e-, nrk sine utspill er bare en «fis», en særs ubehagelig en – glad jeg slapp unna . Har skånet meg i flere år, MSM er ondskap, er innom iblant for mulig å observere deres reptilgange, umiskjennelig som den er.
*p.s. 40.000 underskrifter (Nederland) er samlet mot pågående værmanipulering . Mange nok til at dette vil bli sak i landets nasjonalforsamling for behandling (melding). Og for nyankomne her: Dette handler knapt om passasjerfly generelt – fly med spesiell innredning med plass for tanker med for oss giftige stoffer slippes ut og ned når det regner. Værmanipulering – se lenken nevnt over.
Off topic, nei ikke flg. meg ;). Og kanskje skulle man starte med å adressere. forbryterne med deres rette begnelse/røtter – historie, den tilkommer jo for de av oss som søker.
NRK er håpløs, og at jeg nå etter aldri å ha betalt lisensen grunnet jeg ikke har TV nå er tvunget til å betale for søpla, hejernevasken og lødnene NRK sprer gjøre meg eitrende forbannet…
«Hensikten bak den amerikanske strategien overfor Russland var, som overfor Tyskland etter den første verdenskrigen, å hindre at landet skulle kunne reise seg til fordums storhet og igjen nære ambisjoner om å bli en stormakt. »
Ja, det handler om ( frykt for) handelsmakt og ikke militær makt.
Som i 1932/39 og i 2022.
Kapitalister elsker konkurranse, – når de ikke taper i konkurransen.
Nå som både Kina og Russland kan spille på lag, så må de splittes og ødelegges/reduseres.
Hva kan Norge gjøre i dette sirkuset?
Sørge for å utnytte egne arbeidskrefter og naturresurser så godt som mulig i egen produksjon. Primært til innbyggernes nødvendige forbruk og velstandsmål.
Så byttehandle fritt med andre nasjoner, til felles glede/nytte. ( Altså ikke handelskrig, og ingen samarbeid med overnasjonale organisasjoner som vil bestemme hvilke nasjoner som skal samhandle.)
OG:
Styre egen valuta og egne renter, og ikke forveksle penger/valuta og reelle verdier.
Dette vil gi forutsigbarhet. Ikke penge/rente- ‘konjunkturer’ som stopper veien mot nasjonen/innbyggernes egne fastsatte mål.
Målet for en nasjon ( og nasjonens politikere/administrasjonen) bør selv følgelig være nødvendig/ønsket velstand og trygghet for innbyggerne, – med mål om så lav pliktarbeidstid og størst mulig frihet som mulig.
Dessverre har Norge politikere ( og innbyggere ?) som forveksler penger og reelle verdier;
– og setter penger høyere enn nasjonens arbeidskrefter og arbeidslyst.
En nasjon som har ledige arbeidskrefter vil aldri være fattig. Det bygger den velstanden det vil; – etter sin geografi og mentalitet/kultur. Der veien er like viktig som målet.
Og : » Putin er ikke Hitler»
Hitler/nasjonal-sosialistene hadde som mål å bedre innbyggernes velstand. Gjennom industriutvikling/innovasjon, med primært egne arbeidskrefter. ‘ Arbeid macht frei. ‘
Hvis Norge, norske politikere, hadde nasjonal-sosialismen som rettesnor ville Norges resurser og arbeidskrefter bli brukt til å gi innbyggerne strøm ( f.eks. ) til produksjonspris. Der innbyggernes velstand var målet. Eller mat- produksjonen. En primær produksjon som ikke skulle beskattes. Fordi den virkelige verdien/velstanden var det viktige for nasjonens innbyggere. Ikke penger, som kun gir administrasjonen/politikerne mer makt over innbyggerne.
Nå selges denne innbyggernes produksjon for pengenes skyld. Så innbyggerne må fryse og sulte og/eller ligge våkne om natta av frykt for hva administrasjonen/politikerne kan finne på av nye avgifter og skatter, & renter på boliglån. Styrt som våre politikere er av overnasjonale organer. ( Trojanske globalistiske hester/krefter.)
Det kalles sosialdemokrati. Men er hverken sosialt eller demokratisk.
Det er kun slik en ond godseier vil behandle sine leilendinger/slaver.
Som en godseier behandler slaver og livegne, det er realiteten vi lever i,
Jeg blir vant med å se ungdom med med fonen i hånda, alltid på nett, en forlengelse av seg selv, som du kan skru av og på. Så praktisk for makthaverne at de kan bare slå av, stenge strømmen, slå av lyset, sperre konto. Hvorfor ikke like godt få det implantert, mindre å drasse på. Deres hele liv er på den tingen. Og sånn var det ment; så implantant er kult, som en ungdom sa meg, greiere lissom, du trenger ikke huske noe vie, ikke noe tenke noe, bare skænna hånda over en databank så sårbart som et cyberangrep som kan fra deg grunkene dine degalt.
‘ Den nåværende økonomiske krigen mellom Vesten og Russland kan ganske enkelt være den første handlingen i en mye større økonomisk krig mellom Vesten og Kina.
…Vestens omfavnelse av Kina var basert på ideen om at Kina ville gjengjelde ved å omfavne Vestens økonomiske normer og kulturelle verdier. ( SIC! – og vår omfavnelse av USA sine kriger? )
… men Norge er ikke med i EU og det er et problem dersom demokratiske verdier skal forbli dominerende i en verden der Kina får mer makt.
… Derfor er organisasjoner som EU og NATO det alternativet som passer best for å utvikle et felles pressmiddel mot Kina og andre diktatoriske ledere, for å fremme norske interesser. ‘
https://finansavisen.no/nyheter/debattinnlegg/2022/03/30/7843842/ikke-undervurder-kina
Er det noe, bortsett fra kapitalisme/pengetenkning, som hinder Norge i å produsere egne forbruksvarer til egne arbeidskrefters kostnader? Enten det er jordbær, mobiltelefoner, – eller strøm.
Våre ‘demokratiske verdier’ vil altså si at norske innbyggeres styring skal overlates til overnasjonale organer og deres penge-tenkning og kontroll over våre resurser (?) 😉
Sug og svelg, god helg.
Agenda 2030. Putins regime. Hva er han og hvem er han i spillet? Er han inne på det? Mye tyder på det.
Zelensky er enkel og grei å se som en kjøpt aktør,
kanskje like lurt å lære russisk og mandarin, for vesten er på trynet selvdestruktivt, i all sitthovmod, og på vei ned.
Nå står vi i at overherredømme er tingen, og de mektigste drepre brødre glatt
Putin war ivertfall tidligere god venn med WEF og Klaus Schwab som til og med kalte Putin for en av sine «young global leaders». Er meget sannsynlig at krigen i Ukraina er Putin som gjør en tjeneste for sinne milliarder venner i WEF. Noen påstår Putin er imot WEF sin agenda men hvis så var tilfellet ville ikke Putin ha gått fult inn for å stenge hele landet og vaksinere sine egne borgere med en skadelig og dødelig corona vaksine for en mild forkjølelse kaldt covid19 (Sputnik vaksinen er like skadelig som alle de andre grunnet det er piggproteinet som skader).
Skal «de» lykkes? I sitt plan?Mye står på spill nå.
Hva er dette for noe møl? Er det Ivar Dale i Helsingforskomiteen eller John FæLseth som har skrevet under pseudonym? Putin er altså en diktator, selv om han er valgt? Og Ukraina er et selvstendig land, selv om USA har diktert politikken der siden 2014?
Hitler ble også «valgt»… Selv om man er valgt så betyr ikke det at personen man har valgt ikke kan utnenve seg selv til diktator… Forøvrig så er Putin mer lik Stalin enn Hitler.