«Quantitative Easing». Det låter fint. Var det ikke det Zimbabwe drev med også? Og Tyskland i 1920-åra?
Av Trond Øverland, forfatter og musiker
Banker bør defineres klarere som tjenestevirksomhet. I praksis skal de ikke drive egen finansiell virksomhet i et større marked.
I finanskrisens kjølvann er bankene blitt pålagt å ha mer egenkapital. Dette kravet etterkommer de ved bl.a. å øke kundenes kostnader.
Alle må bidra med kapital for at vi skal få mer solide banker, sier Idar Kreutzer i Finans Norge, og har dermed gjort sitt for å drive diskusjonen lengst mulig bort fra hva den i virkeligheten handler om.
Finanskrisen 2008 var et resultat av at enorme finansselskap trodde de kunne gjøre hva de ville. De hadde skapt en gigantisk boble som sprakk i USA med et smell som rystet resten av verden.
Den samme årsaken gjør at krisen fortsetter å vokse strukturelt og blant annet utarmer stadig større områder av Europa. I USA lever nå hver åttende innbygger under fattigdomsgrensen. Fattigdomskløften, som tidligere skilte i-land fra u-land, trenger stadig dypere inn i den rike delen av verden.
Sentralisering
Bankene er flaggskipene, eller edderkoppene, i den giftige utviklingen som den vedvarende, voksende krisen er symptom på. De er blitt altfor store og sentrale i et system som har gått helt galt.
Global kapitalisme betyr ekstrem finansiell sentralisering — kapitalmakt på stadig færre hender. Det er et slags omvendt kommunistisk system der den økonomiske makten finnes ikke hos noen få parti-topper, men hos noen få kapital-topper.
Det endelige resultatet av de to systemene blir på sett og vis det samme, stillstand når tingene slutter å fungere på normalt vis. Det er denne kritiske tregheten USA og Storbritannia har villet komme til livs ved å trykke opp sanseløst masse penger, et forsøk på å sjokkstarte hjertet i det kapitalistiske maskineriet.
Resultatet av denne feilbehandlingen blir en enda mer oppblåst og syk pasient, et kapitalistisk system der stadig mer penger er på avveier og enda flere mennesker står uten midler til å leve sine liv. Og vi vil få en katastrofal inflasjon som følge av at i alle fall noen av de nytrykte pengene faktisk finner veien til markedene og ikke bare ender opp i storfinansens lommer.
Det er vanskelig å se hva sentralbanksjefene i USA og UK her har tenkt på, annet enn å holde liv i storbanker en kort stund til.
Økonomisk demokrati – ikke finansielt anarki
I stedet for å forsøke å drive dagens finansielle anarki til nye høyder bør vi etterstrebe økonomisk demokrati. Foruten sentralbanken bør alle banker være kooperativt drevet av, ved og for de menneskene som banken er ment å fungere for. Eierne bør med andre ord være lokale folk og ikke utenforstående interesser.
Banker bør ikke være store og i konkurranse med hverandre. De bør i stedet være lokale og knyttet direkte til de praktiske formål som de er opprettet for. Unntaket er sentralbanken som utgir penger, setter styringsrenten og annet.
Banker bør defineres klarere som tjenestevirksomhet. I praksis skal de ikke drive egen finansiell virksomhet i et større marked. De som eier dem, bør heller ikke kunne selge sin andel på et åpent marked, men kun tilbake til mennesker som bor der banken også bor.
Når dette er innført kan Kreutzer komme tilbake på TV og snakke om at «alle bidrar». Slik det er nå, blir det bare tragikomisk når skippertak og fellesskapsmoral føres inn i diskusjonen om bankenes kår og alminnelige menneskers aktuelle oppgaver.
[Red merknad:Teksten over ble skrevet på forfatterens blogg i 2013, men er fremdeles aktuell. Øverland er gammel Prout-arbeider, og i sine skrifter prøver han, foruten kritikk, å lansere løsninger.]1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 249 ganger.
2 kommentarer. Leave new
Økonomisk kollaps er det «eliten» ønsker for å skape «the great reset» så de senere kan «redde» oss med sitt «You will own nothing and be happy» globalisme (som i praksis er føydalisme kombinert med en form for kommunisme hvor folket vil leve som slaver for «eliten»)… Les boken til WEF lederen Klaus Schwab kalt «the great reset», der står disse planene forklart både hvordan og hvorfor.
«Banker bør ikke være store og i konkurranse med hverandre. De bør i stedet være lokale og knyttet direkte til de praktiske formål som de er opprettet for. Unntaket er sentralbanken som utgir penger, setter styringsrenten og annet.»
Altså styringsrente i den enkelte nasjonen.
Penger er uten egenverdi for en nasjon, og er (kun) tall/ byttemidler og måleenheter i en nasjons/innbyggernes arbeidsbytte.
Renter er tall av tall , og burde ALLTID settes lik riktig pris/lønnsindeks. Dette ville gitt forutsigbarhet og trygghet for nasjonen og nasjonens innbyggere.
Når innbyggerne låner, eller låner bort, et beløp burde SAMME beløp betales tilbake, altså indeksregulert i forhold til pris og lønnsindeks i nasjonen.
Å holde kontroll over innbyggernes sparing og låne-bytte, og se til at rentenes riktige indeks- størrelse er riktig burde være en banks viktigste (eneste) oppgave. (Ingen skal kunne «leve av rentene», bli rentenister. Det er tyveri.)
Det er forskjell på kapital og kapitalisme.
Kapitalisme er det når vi FORVEKSLER penger og realverdier. Og når våre penge-økonomer og ledere lar penger stå over tilgjengelige arbeidskrefter /realverdier i en nasjons utvikling/styring.
En nasjons innbyggere er avhengig av penger/tall etter den enkelte sin arbeidsinnsats, og kjøp og salg. Men penger er kun byttemidler/tall i innbyggernes dugnadsarbeid.
Men en NASJON som helhet er avhengig av tilgjengelige arbeidskrefter og resurser. Ikke penger.
En nasjon som har tilgjengelige arbeidskrefter, ledere og økonomer som vet forskjell på penger/tall og virkelige verdier kan aldri bli fattige.
Om en nasjon kaster alt av penger/gull/sølv i havet, vil alle virkelige verdier fortsatt finnes på land til benyttelse. Sammen med arbeidskreftene som fortsatt kan skape mer velferd/verdier.
Vi vet alle at penger bare er symboler eller bilder. Men vi opplever/er lært opp til som virkelighet at disse bilder/symboler styrer verden. At ‘pengene styrer verden’. Det forholder seg slik fordi hele verden drømmer og skriker på ‘kapitalens makt’. Er lært opp til å forveksle.
Det ødelegges realverdier (de virkelige verdiene) for pengeverdienes skyld.
Vi opplever altså symboler som virkelighet. Sosialøkonomene innbiller oss at den norske krone «stiger» og «synker», pustet seg opp og kryper sammen igjen som om den var et levende vesen. Folk reagerer kanskje litt av og til; og den ene overgår kanskje den andre i å si at vi «lever da ikke av penger» — for å vise hvor klok og ‘våken’ man er.
Men i realiteten så sier alle som så: ‘Hva skal vi leve av da, hvis vi ikke har penger?’
DA gir vi all makt til globale pengevekslere, og lar nasjonens banker arbeide som trojanske hester.