Politikerne har ikke sagt det, og heller ikke kraftprodusentene. Men investor Øystein Stray Spetalen sa det i Debatten på NRK 6. september mot energiminister Terje Aasland. Strømprisen fastsettes som den høyeste prisen som det er mulig å tilby for en kilowattime, 1 kWt. Det som på fagspråket kalles marginen. Politikerne snakker ikke om det fordi de sannsynligvis ikke veit det. Og journalistene fordi de helst ikke vil vite og fortelle om noe som kan true oppslutninga om det nåværende prissystemet. Og kraftprodusentene sier minst mulig om prissettinga fordi de tjener mest på at ingen kjenner til det.
Hentet fra politikus.no
Av Ove Bengt Berg
Morten Jerven er en økonom som er professor i utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, tidligere Landbrukshøgskolen på Ås. Han er fast spaltist i Klassekampen, og skreiv 7. september i avisas økonomispalte om strømprismodellen. «Om du ikke er fly forbanna, er det fordi du ikke har skjønt strømprismodellen», skreiv han under overskriften «Dum eller ond?».
Marginalpris — den dyreste prisen
Jerven lar Energi Norge forklare:
«Marginalprising betyr at spotprisen blir lik den variable produksjonskostnaden ved å produsere én kilowattime strøm i det kraftverket som har de høyeste kostnadene av alle kraftverkene som må benyttes for å dekke etterspørselen etter strøm den aktuelle timen.» La det synke inn. Om du ikke er fly forbanna etter å ha lest dette, er det fordi du ikke har skjønt hva det betyr.
Prisen er satt på marginen. Det vil si den høyeste prisen man kan tilby for en kilowattime. Prisen blir lik den dyreste kilowattimen som kan tilbys i morgen. Jeg gjentar: den dyreste.
Ikke markedets likevektspris — men en pris produsenter bruker
En markedspris utvikler seg slik at det for like varer utvikler seg en pris som kjøpere og selgere forholder seg til. En produksjonspris dreier seg om hva det koster å produsere en ekstra vare. Om det lønner seg å produsere bare denne ene ekstra varen, eller det lønner seg å vente med å produsere en ekstra enhet til produsenten er sikra å få solgt flere. Jerven forklarer dette nærmere på to måter. Først:
La oss si at drosjenæringen skulle ha denne prismodellen. Hvordan vil prisen fastsettes for å kjøre en pensjonist fra sitt hjem til apoteket i Ås, der jeg bor? Jo, da vil Follo taxi tilby turen for 100 kroner, Vestby taxi kan ta den for 150, Moss Taxi er klare for 250 kroner, mens Romerike taxi må ha 1500 kroner for at det er verdt det. Hva blir prisen for den ene ekstra taxituren? 1500 kroner. Og så kan Follo taxi kjøre den for 1500 kroner.
Dette er galskap satt i system.
Jerven forklarer dette enda tydeligere:
For å være helt sikre på at vi skjønner hva marginalprising betyr, la meg ta nok et drosjeeksempel. Et drosjeselskap har én drosje. Denne drosja kan kjøre 20 turer hver dag. For å dekke inn alle kostnadene ved sjåfør og bil, må de ha 250 kroner for hver tur. Det blir prisen i snitt. Hva så om det er behov for 21 turer? Jo, da må de ha en bil til. Det koster 5000 kroner for tur nummer 21.
Hva blir prisen i ett marginalprisingsystem? 5000 kroner for hver drosjetur, fordi det er tur nummer 21 som bestemmer prisen. I et fungerende marked vil man ikke kjøre tur nummer 21, men vente til det er 40 bestillinger til 250 kroner stykket. (Uth. av Politikus)
Veit politikerne noe om denne prisfastsettinga?
Neppe. Viktigere: De gjør ikke noe med det. Jerven viser til at interesseorganisasjonen for kraftprodusentene, Energi Norge, forsvarer marginalprissystemet på denne måten: «Når etterspørselen faller, vil kraftprodusentene få lavere priser for strømmen de produserer. Vannkraftprodusentene vil derfor øke produksjonen i dag, før prisene faller, og det vil føre til lavere fyllingsgrad i vannmagasinene.» Jerven kommenter denne begrunnelsen til Energi Norge sånn:
Energi Norge sier selv at om vi skulle finne på å gjøre noe for å redusere prisen nå, vil de på pur faen tømme magasinene slik at vi ikke har strøm til vinteren.
Det er ikke bare det at strømprisen er høy, og at den fastsettes uavhengig av norsk produksjonspris, og for det tredje på internasjonale børser. Det verste er at det ikke en gang er markedsprisen som bestemmer prisen, men at det er marginalprisen!
Det er ikke bare et bedrageri, det er helt vilt!
Framheva bilde: Skjermdump fra Klassekampens e-avis 07.09.2022
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 638 ganger.
3 kommentarer. Leave new
«Jo, da vil Follo taxi tilby turen for 100 kroner, Vestby taxi kan ta den for 150, Moss Taxi er klare for 250 kroner, mens Romerike taxi må ha 1500 kroner for at det er verdt det. Hva blir prisen for den ene ekstra taxituren? 1500 kroner. Og så kan Follo taxi kjøre den for 1500 kroner.
Dette er galskap satt i system.»
Markedsprising er ofte en fin måte å regulere en varepris i et marked.
Den som tilbyr den rimeligste varen får (først/mest) solgt,- og markedet. Og resten av tilbyderne vil prøve å tilpasse seg den laveste prisen..
Men da må det være slik at det er flere reelle tilbydere, – og at folk kan velge.
Om folk fra Follo og Moss kjøper opp alle taxiturene er ikke disse lavere prisene lengre styrende.
Men det viktigste er :
Den elektriske energien vi har i Norge er ikke politikerne eller den politiske administrasjonen sin.
Det er innbyggerne sin.
En utbygging vi har gjort i AVTALE med tidligere myndigheter i Norge, ved at vi godtok å bygge visuelt vakre fosser og elver i rør. Og som har gjort at vi har NOK til nødvendig forbruk til oppvarming, transport og fornuftig industri i Norge. Betalt etter AVTALE over skatteseddelen over 50 år.
Innbyggerne sin. Betalt av innbyggerne.
– Og nå skal vi også bli lurt til å betale private varmepumper solceller og vindturbiner i TILLEGG.
– Og la dette styre prisen fra vannkraften vår, – sammen med gassprisen på kontinentet.
Så kalles nok dette også ‘ marginalprisen’.
» Veit politikerne noe om denne prisfastsettinga?»
Uinteressant.
Hva vet idioter, – som raner sine egne forsørgere?
Det som er interessant er HVORFOR vi lar idioter styre nasjonen og stjele velferden og tryggheten vår.
Er det dette som kalles Stockolmsyndrom?
«All makt, men aldri skyld» – slik fungerer den norske stat i praksis. På alle mulige områder der staten har all makt ser vi dette. Ingen har skylda. Alltid. «Jeg har ansvaret» sa Jens Stoltenberg. Men han klarte aldri å føle noen skyld. Hvis han måtte gå på grunn av 22/7 ville det skape en voldsom frykt i hele statsforvaltningen. Det samme ser man i NAV-skandalen: ingen blir stilt personlige til ansvar selv om uskyldige mennesker har måtte vansmekte i fengsel. Under Sirkus Korona så har mennesker dødd, bedrifter har gått konkurs og landet har tatt uoprettelig skade, alt fordi at myndighetene håndterer ting galt uten at noen noensinne blir straffet for det. Neste ut nå er energikrisen som myndighetene selv har skapt, det vil føre til økonomisk nød, konkurser og at folk med dårlig råd fryser. Men vil noen bli stilt til ansvar? Nei!
Kulturen er nemlig slik over alt i staten: All makt, men ingen har skylda, personlig. Når gamle sulter i hjel i eldreomsorgen, når barn blir sviktet av skolen, når syke dør i helsekø, når veiene dreper folk, når sikkerheten svikter, når kvakksinene dreper og lemlester. Ingen har skylda. Når staten avdekker egne feil som er alvorlige, så opprettes det i beste fall noen statlige fond som man kan krever erstatning fra. Så får folk noen kroner i erstatning som erkjennelse av offentlig svikt, men ingen får skylda på personnivå. Personer uten evne til å føle skyld eller anger defineres ofte psykopater.
I så måte har vi skapt en psykopat statsforvaltning med makt til å ødelegge folks liv, uten at noen skal behøve å føle personlig skyld aller ansvar. Derfor aksepterer vi all verdens reguleringer, avgifter og byråkrati som kveler oss, selv om vi burde marsjere i gatene og brenne bilder av våre politikere i sinne og forakt. Ingen tør. Det ville være brudd på en eller annen lov som man kan straffes for med bøter eller fengsel. Straffen blir iverksatt av folk som overhodet ikke tar det personlig engang. De gjør bare jobben sin. Så velger vi heller å være lydige nikkedukker for en psykopat stat med all makt, uten å finne en eneste person som noen gang har skylda.
Tillegg.
Innbyggerne i Norge har altså holdt sin AVTALE og betalt for vannkraftutbyggingen, – for å holde Norge i gang.
Hva gjør politikerne?
De selger varen til høkere som kommer på døra og vil kjøpe SAMME vare/energi.
Så kan vi visst vente til neste demokratiske /parlamentariske ‘valg’. Der vi kan ‘velge’ mellom politiker på Løvebakken som krangler seg imellom om det er riktig å stjele litt eller alt. Merkantilistene i AP/SP og Høyre vil stjele alt. Sosialistene i Rødt og SV er ‘radikale’ og vil bare stjele halvparten.
Alle er uansett er enige om at siden vannkraften er blitt så dyr, og vi får ‘inflasjon og dyrtid’ på alle varer, så må vi godta høyere renter.
Så derfor må vi godta å betale høyere renter på boliglånene våre, – til de samme globale høkerne.
Dessuten, hva skal vi med boliger når vi ikke har råd til å varme de opp lengre ?
Dette er ikke bare idioti, tyveri og politikk, nei.
Dette betyr ( bør bety) krig.
Ut med okupantene/de trojanske hestene på Løvebakken, og i vår administrasjon.
https://www.youtube.com/watch?v=fwOtxDnThoQ