POSTED IN Norge, Olje-Energi

Stortingsvalget i høst dreier seg også om energi.

Skal vi kontrollere norsk energi må det politiske vedtak til.

2 kommentarer

Fra overskudd til underskudd


Elektrisk strøm
 er en råvare. Vi bruker den i husholdningene. Vi bruker den i industrien til å foredle varer. Vi har alltid hatt nok strøm til å dekke vårt eget nasjonale behov. 
I tidligere tider var prisene faste, uansett årstid. I regnfulle år, åpnet vi demningene og lot vann gå til spille. Vi hadde ikke behov for all den vannkraft vi kunne produsere.

_____________________________________________________________________________
Dette innlegget er hentet fra Drammen Nei Til EU sitt nyhetsbrev
_____________________________________________________________________________

Så begynte noen å tenke: Hva om vi satset  på mer kraftkrevende industriutbygging? Da skapte vi både flere arbeidsplasser og slapp å tømme ut vannet.
Andre tenkte: Hvorfor ikke lage all den energien vi klarer og eksportere til andre land? 
Det siste synet vant fram. Strøm gikk over til å bli en handelsvare. Det norske strømnettet, spesielt i sør, ble bygd ut for eksport, hovedsakelig via sjøkabler til kontinentet.

waterfalls in the middle of green trees during daytime
Dette er rein energi som ikke er temmet.

Den første sjøkabel til Danmark ble ferdig for drøye 40 år siden. Seinere har det blitt lagt flere sjøkabler til Danmark, samt til Nederland, Tyskland og England. I dag har vi sju utenlandskabler. Om den planlagte åttende, North Connect til Skottland står det fortsatt strid. Pr i dag har strømkablene kapasitet til å eksportere nærmere halvparten av den strømmen vi lager av vannkraft.



Utlandet kjøper mer
 enn gjerne rein og miljøvennlig strøm fra oss. Men utlandet krever forutsigbarhet. De vil ikke bare kjøpe på de dagene vi har overskudd og nok vann i magasinene. De vil kjøpe så og så mye på  langsiktige kontrakter og til faste priser. Denne avtalte mengden må vi levere, eksportere, uansett hvor mye strømmen f.eks. på kalde vinterdager, trengs her hjemme. 



På sånne dager
 kan vi plutselig få kraftunderskudd her hjemme. Ikke fordi vi produserer for lite, men – som nevnt – fordi mye av vår strøm er bundet opp til utenlandseksport. Ikke minst gjelder dette på dagtid. 
Til å dekke norske husholdningers strømbehov, blir vi da tvunget til å importere fra et stadig mer samkjørt europeisk strøm-nett, til såkalt «spot-pris». Prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel, og av hvordan strømmen lages.

Når etterspørselen er stor, som under sist vinter, fyker forbruker-strømprisene i været. Fordi importert strøm ofte baseres på fossil energi, blir den også ekstra avgiftsbelagt. Det er vi forbrukere som betaler for at kraftselskaper skal kunne eksportere vår billige strøm til utlandet, gjennom høyere elavgifter sånn at utenlandskablene kan bygges. Samtidig er det vi forbrukere som belastes regninga for den langt dyrere importerte strømmen – fordi for mye av vår egen billigere strøm har blitt eksportert.

 

waterfalls at daytime
Store krefter i sving.



Agder Energi
, som nå ønsker å sluke vårt eget Glitre Energi, står fremst blant våre strømeksportører. De har tjent seg rike på salg av strøm til Danmark, som har strømpriser på det dobbelte av våre. Overskuddet er pløyd inn i enda flere sjøkabler. Ledelsen styrer det hele fra elegante kontorbygg, har lønnsbetingelser i toppklasse og opplever sjelden plagsom innblanding fra folkevalgte. Eierne, deriblant kommunene, får også sin del av overskuddet. 
Drammen kommune fikk eksempelvis over 90 millioner kroner i Glitre-utbytte i fjor. Med en eventuell sammenslåing av Agder, håper mange av byens kommunepolitikere på enda større lønnsomhet og enda mere penger i kommunekassa. 

Men overskudd 
kommer ikke av seg selv. Det er vi forbrukere – gjennom stadig høyere strømpriser/avgifter – som bidrar til kraftselskapene overskudd. At noe av overskuddet går tilbake til kommunene, gavner sjelden den jevne mann og kvinne. Det er snarere ledd i en omfordeling: Folk med høyere inntekter merker knapt at strømregninga stiger. Attpåtil blir de kompensert i form av stadig lavere skatter, muliggjort bl.a. gjennom kraftselskapenes overskudd. For den jevne mann og kvinne utgjør strømutgiftene en stadig større del av husholdningsutgiftene.

Med ACER
, EUs energibyrå, blir alt bare verre. Da skal all strøm i hele EU/EØS koordineres av et EU-byrå der Norge har null innflytelse. Det betyr bl.a. utjamning av strømpriser, og like konkurransevilkår for kraftkrevende industri på tvers av landegrensene. Med et Norge lydig underlagt ACER, slik dagens stortingsflertall ønsker, er det duket for danske strømpriser her hjemme og stor usikkerhet for arbeidsplassene i bl.a. vår aluminiumsindustri.

Første steg i denne energikampen er å gjenvinne nasjonal kontroll over strømmen vår. Det første slaget står ved høstens stortingsvalg. Med seier for Nei til EU/EØS-partiene åpner det seg nye muligheter.
Hvordan kan du bidra til å sikre denne seieren?

Forsidebilde: Darya Tryfanava

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst.



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 460 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Kraft som koster 10 – 15 øre kilowatten å produsere selges i sommer for 50 – 60 øre kilowatten, og med massiv eksport og tapping av magasiner vil vineren komme opp i 1 – 2 kroner. Problemet er at politikerne ELSKER dette her, det gir mer penger til kommuner, fylker og stat.

    Svar
  • Er det realistisk å tro at det vil være mulig å kunne oppnå flertall for Nei ti EU/EØS ved årets stortingsvalg? Flertallet av befolkningen i Norge er tilhengere av EØS. Også blant SPs velgere er det flertall for EØS. Det beste man kan håpe på er at det vil bli utlyst folkeavstemming om EØS.

    Det er godt mulig at det er flertall i befolkningen for å si nei til ACER og spesielt hvis de høye strømprisene vedvarer.
    Mulig at dagens tilknytningen til ACER er ugyldig (det er avhengig av hva høyesterett kommer fram til). Det er mulig at avstemmingen om ACER må gjentas av nytt Storting og at saken denne gang vil kreve 3/4 flertall. Da vil det være mulig for nytt Storting å kunne oppheve tilknytningen til ACER hvis feks både SP, SV og Rødt stemmer nei til ACER.

    Hvis man permanent ønsker å stoppe NorthConnect kabelen så vil man trenge at over 50% av stortingsrepresentantene sier nei til denne kabel. SP, SV, Rødt og Frp kan tilsammen få litt over 40%. Sammen med evt Krf og MDG vil dette likevel utgjøre mindre enn 50% (hvis man tar utgangspunkt i siste partimåling for juni-juli). Men det kan tenkes at høye strømpriser fremover vil gjøre det umulig for AP å si ja til NorthConnect (i alle fall før valget).

    Er det smart av Nei-til-EU å fokusere for sterkt på Nei til EU/EØS ved årets valgkamp? Tør feks misfornøyde velgere fra Høyre og Frp å stemme på SP hvis de opplever at årets stortingsvalg dreier seg om ja eller nei til EØS?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Stadig nye urovekkende meldinger.

Vaksinene er ikke så ufarlige en vil ha det til.

Previous Post

Japan støtter Taiwan mot Kina.

For kinesere er det å helle salt i et åpent sår.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.