POSTED IN EU, Norge

Stortingets gradvise EU-tilpasninger:

Er de i strid med grunnloven?

4 kommentarer

Ulovlig stortingsvedtak?

Dette innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU sitt nyhetsbrev


I Norge er Grunnloven loven over alle lover. 
Nye lover som er i strid med Grunnloven er ugyldige. EU-lover som vi automatisk innfører via EØS-avtalen, kan heller ikke gå foran Grunnloven. 

Dette til tross: Bestemmelser i Grunnloven kan endres. Men forslag om grunnlovs-endringer må legges fram på det avgående storting og så eventuelt vedtas av det neste storting med 2/3 flertall. 

I likhet med andre lover, kan Grunnloven også tolkes. Alt som står der, er ikke like klart. Hvem skal så tolke, presisere, Grunnloven?

I noen land gjøres dette av særskilte forfatningsdomstoler med oppgave å overvåke at landets grunnlov følges.


Hos oss kan Høyesterett fungere som en sånn forfatningsdomstol. 
Men: Vår Høyesterett har aldri, på eget initiativ, gitt føringer for hvordan Grunnloven bør tolkes, eller vurdert om et fattet stortingsvedtak strider mot Grunnloven. 

Ligger all makt i denne bygningens Stortingsal?

«All makt skal ligge i denne sal», sa Johan Sverdrup, tidligere stortingspolitiker og statsminister, for 150 år siden. 
Han ville trolig snudd seg i grava om han hadde visst hvordan hans etterkommere har uthulet vår Grunnlov, bl.a. ved gradvis å overføre makta fra de folkevalgte. 

I våre dager har Grunnlovens paragraf 115* stått sentralt. Kan stortinget, med vanlig flertall, overføre til andre å bestemme over viktig norsk infrastruktur? 


Spørsmålet har blitt aktualisert gjennom Norges tilslutning til EUs energibyrå ACER  (energimarkedspakke 3) og tilslutning til EUs jernbanebyrå ERA (jernbanepakke 4).

Behandlingen av jernbanepakke 4 er utsatt. Her har opposisjonspartiene vedtatt å be om uytgreiing fra Høyesterett før beslutning fattes. Partiene vil ha rettslig vurdert om sånt vedtak krever 3/4 flertall. 
Tilslutning til ACER ble for et par år siden vedtatt med vanlig stortingsflertall. 


Vedtaket var ikke inngripende myndighetsoverføring, ble det hevdet. 
Et av resultatene kjenner vi allerede: Mer strømeksport og dyrere strøm her hjemme.

Nei til EU reiste for halvannet år siden søksmål for å få ACER-vedtaket kjent ulovlig. Både Tingretten og Lagmannsretten mente at et sånt søksmål ikke kunne behandles av rettsapparatet. Begrunnelsen var at Nei til EU ikke hadde «rettslig interesse» og ikke var part i saken. 
Nei til EU anket vedtaket til Høyesterett, og vant sist mandag fram: Saken kan behandles av domstolene. 

Om dette fører til at Stortingets ACER-vedtak kjennes ugyldig, gjenstår å se. 
Uansett er dommen en seier for demokratiet: Det er ikke opp til flertallet i et tilfeldig sammensatt storting å tolke Grunnloven etter eget forgodtbefinnende.


*Grunnlovens paragraf 115:
«For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge.»

 


Etter ACER-avgjørelsen i et fulltallig Høyesterett hadde Advokatbladet intervju med advokat Brygfjeld (til høyre på bildet over). Sammen med Bent Endresen (til venstre) førte han saken for Nei til EU.
Doms-kjennelsen og mer info om søksmålet kan du lese her. Under bringer vi et utdrag av Advokatbladets intervju, publisert 1.3.21.

Etter ACER-avgjørelsen i et fulltallig Høyesterett hadde Advokatbladet intervju med advokat Brygfjeld (til høyre på bildet over). Sammen med Bent Endresen (til venstre) førte han saken for Nei til EU.
Doms-kjennelsen og mer info om søksmålet kan du lese her. Under bringer vi et utdrag av Advokatbladets intervju, publisert 1.3.21.

En seier for demokratiet


Høyesterett avgjorde i en plenumsavgjørelse med dissens 12-5 at Nei til EU får reise søksmål om Stortinget brøt Grunnloven da det vedtok å ta EUs tredje energimarkedspakke inn i EØS-avtalen.
Nei til EU mener at vedtaket avga norsk suverenitet, og derfor burde ha blitt vedtatt med tre fjerdedels flertall etter Grunnloven §115, og ikke bare med alminnelig flertall.




Vektig avgjørelse



Brygfjeld er svært fornøyd med Høyesteretts avgjørelse.
– Min første reaksjon var at jeg synes flertallet har skrevet en veldig god, gjennomarbeidet og reflektert avgjørelse som får stor praktisk betydning for fremtiden og for adgangen til å ta prinsipielt viktige spørsmål av samfunnsmessig betydning til domstolen, sier Brygfjeld.
Avgjørelsen er ikke bare rettspolitisk viktig, men juridisk kommer den til å være helt sentral i tilsvarende spørsmål, mener han.
– Vekten av avgjørelsen blir desto større i en plenumsdom, og når flertallet er såpass stort, blir tyngden av avgjørelsen desto større i fremtidige saker, sier Brygfjeld.


Seier for demokratiet



– Egentlig er det et demokratisk spørsmål om sivilsamfunnet skal ha anledning til å få prøvet Stortingets avgjørelser er innenfor Grunnlovens rammer eller ikke. Så dette er definitivt en avgjørelse som har betydning for vårt demokrati.


– Høyesterettsdommer Kallerud sa jo rett ut at det ikke kan være slik at Høyesterett aldri skal ha anledning til å prøve saker av denne karakter. Jeg synes Høyesterett traff veldig godt på mye av argumentasjonen, sier han.


Får konsekvenser for EØS-avgjørelser

Høyesteretts kjennelse åpner for at mange av avgjørelsene som Stortinget treffer i EØS-komplekset kan bli eksponert for rettslig prøving i fremtiden, understreker Brygfjeld.


– Så man kan godt si at politikerne nå bør følge bedre med på hva de vedtar, sier han.


Søksmål allerede tatt ut

Nei til EUs søksmål mot Staten ved Utenriksdepartementet ble anlagt for Oslo tingrett sommeren 2018. Både i tingretten og lagmannsretten endte det med tap for organisasjonen.
– Saken har vært et langt lerret å bleke og en tung sak; den er komplisert både faktisk og juridisk. Det ble ganske raskt klart at hovedspørsmålet var om det skulle være adgang til å fremme søksmålet eller ikke.
Søksmålet som nå er tillatt anlagt, er allerede tatt ut for Oslo tingrett, men har ligget i bero i påvente av Høyesteretts avgjørelse.


Rettssak først neste år?

– Det blir en stor og omfattende sak som vil kreve mange rettsdager. Så da må vi påregne at den først vil komme opp sent på høsten i år, eller i første halvår 2022, sier Brygfjeld.

Forsidebilde: Sangga Rima Roman Selia



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 375 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Reidar Kaarbø
    7 mars 2021 8:53

    Det geniale med måten Høyre-regjeringen demonterer nasjonalstaten og flytter ansvar over til EU, er nettopp at det gjør litt her, litt der, bare små biter som dermed bare krever simpelt flertall i Stortinget. Tilsammen blir alle disse små, uskyldige tiltakene til et SVÆRT tiltak som DEFINITIVT krever 3/4 flertall etter grunnloven.

    Det blir som en kjeltring som istedenfor å stjæle masse penger i en sleng, tar noen kroner nå og noen kroner da – det er jo bare en bitte liten forbrytelse – men tilsammen tar han et stort beløp og blir selvfølgelig stilt til rette for det (forhåpentlig!).

    Erna Solberg bør stilles for riksrett.

    Svar
  • Et 3/4 flertall betyr at 127 stortingsrepresentanter eller mer må stemme JA til ACER.
    I dag har de fire partiene Ap + Høyre + Frp + Venstre tilsammen 129 representanter (og hvis man i tillegg også tar med Krf så utgjør dette 137 representanter). Dagens Storting kan altså i dag si JA til ACER med 3/4 flertall. Når dette ikke skjedde var det nok fordi at man ikke ønsker å innrømme at ACER saken er en alvorlig sak (og det kan i ettertid da bli enklere å slippe unna ved å si at negative konsekvenser av ACER hadde man ikke i sin villeste fantasi trodd var mulig).

    Men hvordan vil utfallet av en rettssak bli? Hvis retten sier at saken krever 3/4 flertall vil det da bli avholdt en ny avstemming i Stortinget om ACER-saken? (og som da skjer i overensstemmelse med paragraf 115).
    Hvis dette skjer før stortingsvalget i 2021 er det mulig at en del av partiene/representantene (feks fra Frp) vil markere seg som motstandere av ACER og kan således stemme forskjellig denne gang og således forhindre at det blir 3/4 flertall. (Er det dette som kalles for å vinne på walk-over?)

    Svar
    • Reidar Kaarbø
      7 mars 2021 14:00

      Jeg skal like å se Jonas Gahr Støre stemme JA til ACER. Da er han ferdig i fagbevegelsen og i arbeiderbevegelsen, og neste skritt blir at hele den høyre-kuppete ledelsen i AP blir skiftet ut.

      Svar
  • Vi kan altså vente mer uforutsigbare ( dyrere) strømpriser framover, i vinterlandet Norge.
    Men I Norge har vi altså vannkraft, betalt ned av innbyggerne gjennom flere år. Nok til å forsyne hele samfunnets behov, til en produksjonspris av 10 øre pr. kWh, sommer som vinter, forutsigbart !
    Norske innbyggere blir bestjålet av politikere, av Acer.

    ‘ En av grunnene til at prisen kan variere mer desto mer man er koblet på utlandet er at utlandet generelt har mye dyrere strøm.’
    https://e24.no/det-groenne-skiftet/i/dlqnBj/kraftforvalter-venter-mer-uforutsigbar-stroempris-blir-veldig-hopp-og-sprett

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Vitenskap på avveier:

Kan alle negative naturfenomener tilskrives klimaendringer?

Previous Post

USA:

Vi må forberede oss på en avgrenset kjernefysisk krig.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.