POSTED IN Kina, USA

Kina girer opp til å stå imot USA

Stormaktpolitikk, havrettskrav og en mulig krig

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Einar Magnus Ødegård
Oberstløytnant utenfor tjeneste

Situasjonen

Under bunnen av Sør-Kinahavet finnes olje- og gassforekomster som vil kunne dekke Kina og de andre kyststatenes behov for energi i overskuelig fremtid, forutsatt en fredelig utvikling.
USA vil hindre at Kina blir selvforsynt med energi fra havet, og tar ingen hensyn til de andre kyststatenes energibehov.

Geografi og samtidshistorie

Sør-Kinahavet er omgitt av Kina, Filippinene, Malaysia, Brunei Darussalam, Indonesia og Vietnam, og er grovt angitt 2.500 km i nordøstlig retning og 600 km på tvers.
I nordøst begrenses havområdet av strekningen mellom Filippinenes nordligste øy Luzon og Taiwan, kalt Luzonstredet 400 kilometer bredt.
To grupper mindre øyer innskrenker stredet til en seilbar led for store skip, der en tredjedel av verdens varehandel passerer på kjøl.

Grunntvannsområder med olje og gass under havbunnen:
Scarborough Shoal er et trekantet område 150 kvadratkilometer i areal, 200 kilometer vest for Luzon.
Spratlyområdet ligger mellom Palawan og Vietnam, og som grovt beskrevet dekker 600×600 kilometer. Der er 700 små øyer, atoller og rev med seilbare dypvannsrenner i mellom.
Natunaøyene med omliggende grunntvann finnes helt i sørvest, og Paraceløyene nordvest i havområdet.

Kina er stormakten blant kystlandene hvor finnes 1.412 millioner innbyggere, god økonomi, og økende politiske og militære ambisjoner.

Vietnam ble selvstendig og uavhengig etter knusing av de franske kolonitroppene ved Dien Bien Phu i 1954. I 1975 ble amerikanske og Sør-Vietnamesiske styrker slått.
I Vietnam bor 97 millioner innbyggere, landets økonomi er god og med kyststatenes mektigste militære styrke regnet etter Kina.

Den tidligere britiske kolonien Malaya tok statsnavnet Malaysia som frigjort, der lever 34 millioner med økonomi under bedring. Landet består av delstatene Johor på sørøstspissen av det indokinesiske fastland og Saba nord på Borneo. Malaysia er uavhengig med nøytral utenrikspolitikk og svake militære styrker.

Brunei Darussalam er et lite og oljerikt område på nordkysten av Borneo med en halv million innbyggere og sterkt islamsk preg.

Som tidligere nederlandsk koloni fører Indonesia på sine 22 000 øyer med 282 millioner innbyggere en streng nøytral utenrikspolitikk og har økonomi under bedring.

Arkipelet Filippinene består av 7.000 øyer med 110 millioner innbyggere. Økonomien er under bedring, men landet lider av å ha vært koloni under USA.
Selv om Filippinene ble selvstendig i 1946 har USA ved bruk av forskjellige pressmidler beholdt en meget sterk innflytelse på hvordan landet styres.

USAs viktigste verktøy i kontrollen av Filippinene er fire forskjellige ‘forsvarsavtaler’.
Den amerikanske hensikten med samarbeidsvillige filippinske presidenter er tindrende klar:
1: Hindre Kina i å utnytte naturressursene i og under Sør-Kinahavet.
2: I en krig mot Kina utnytte Filippinene med sitt store antall innaskjærs seilingsleder, havner og flyplasser.

Bare president Duterte i tiden 2016-22 førte en selvstendig filippinsk realpolitikk med vekt på samarbeid med Kina som nærmeste asiatiske stormakt og største handelspartner.

Havrettskrav og militær markering

Det mest tydelige krav på rettigheter i Sør-Kinahavet kommer fra Kina i form av den såkalte ‘Nine-Dash-Line’ på et gammelt kart, der størstedelen av havområdet er innenfor linjen.
Kina har erklært området innenfor linjen som landets territorialfarvann.

Som en hastesak i Den Internasjonale Havrettsdomstol i den Haag, avsa den i 2016 en dom som definerer Filippinenes territorialfarvann og Exclusive Economic Zone (EEZ).
Amerikansk press mot den svake regjeringen Benigno Aquino iverksatte prosessen, med en eneste hensikt: Gjøre en rettferdig fordeling av grunntvannsområdene i Sør-Kinahavet mellom kyststatene umulig, men la Filippinenene grafse til seg mye av kaka, og dermed til fordel for USA.

De andre kystland definerer sine havrettskrav ut fra avstander fra land, kontinentalsokkelrettigheter og tradisjonelle fiskerettigheter.
Kinas krav benektes av alle de andre kystland.
Malaysia, Brunei Darussalam og Vietnam mener seg berettiget på områder innen Filippinenes EEZ.

For å vise statenes alvor i havrettskravene er et betydelig militært nærvær etablert på noen av Spratlyområdets øyer og atoller.
En summarisk oversikt viser:

På kunstig oppbygde øyer har Kina sju bekreftede utbygde baser i Spratly, med bygninger for en komplett flystasjon som har en rullebane på 3.000 meter, dypvannshavn, kaianlegg og antatte utskytningsanlegg for missiler til flere formål. Basene er fullt bemannet.
En tilsvarende base er å finne på en øy i Paracelgruppen.

I 2019 ble meldt at Kina drev mudringsarbeider for oppbygging av fire nye baser til kunstige øyer i Spratly. Da byggetiden til de allerede ferdigstilte basene var 4-5 år, bør de fire nye basene være ferdig bygd.

Vietnam har militære styrker i permanent bebyggelse på fire grupper av øyer og atoller i Spratly. 15. juli 2023 ble meldt at en stor utbygging av miltære støttepunkter, ildstillinger og kommandoplasser pågår.
Der skal mudres opp til større faslandsarealer, og dypvannshavner bygges.

Malaysia er i Spratly etablert med militære styrker på fem store atoller, og har en feltflyplass med 1.200 meter rullebane.

Filippinene har i Spratly militære styrker utplassert på ni forskjellige atoller innen sin EEZ, men har ikke utført fortifikasjonsarbeider.

Kinas sivile krigsmarine og hangarskipsgrupper fra US Navy

Hva som her videre skal fortelles er ikke i sin fulle bredde blitt omtalt i asiatiske medier, og må regnes som fullstendig ukjent i Norge.

På datanettet var i 2017 en artikkel om ‘Kinas Blå Skip’ som CIA hadde kalt dem, mer enn fire hundre trålerlignende skip i forskjellige størrelser. Felles for alle er at de er bygd i stål, har forstekede baugpartier, kan gjøre 22 knots, og sannsynligvis er klargjort for å bli våpenbærer.
CIA viste den gang ikke hva hensikten var med de mange trålerlignende sivilregistrete skip under militær kommando.

US Navy viser i Asia sin dominerende militære makt i form av hangarskipsgrupper under US Indo-Pacific Command på Hawai.
Kjernen i gruppen er hangarskipet med opp mot ett hundre fly, med kryssere, destroyere og undervannsbåter som eskorte. Fartøygruppen er utstyrt med konvensjonelle og kjernefysiske våpen mot trusler fra verdensrommet, luften og havet. Skipsgruppens personellstyrke er omkring 10.000.

Til operasjoner mot landområder får en hangarskipsgruppe tildelt et landgangsfartøy til oppdraget.
Det store skipet har ombord en landgangsgruppe på bataljon størrelse som under operasjoner blir støttet av et utall helikoptre og F-35 jagerfly som landgangsskipet også fører med seg. Det blir eskortert av destroyere og undervannsbåter, landgangsgruppen har tilsammen har 6-7.000 soldater og gaster ombord.
En landgang kan bare bli gjort under hangarskipsgruppens overlegenhet i luften og på havet.

Et døgn seilingstid fra kampstyrkene kommer en logistisk støtteflåte med tankskip, taubåter, forsyningsskip, hospitalskip og annet etter behov.

Kinesisk sivil ulydighet tvinger hangarskipsgupper til retrett

I tidsrommet 1. april til de første dager av oktober 2021 gjorde US Navy to mislykte operasjoner i Spratly, med forsvar av Malaysias og Filippinenes havrettskrav som begrunnelse.
Virkemiddel var en hangarskipsgruppe og medfølgende landgangsfartøy.
Det manglende resultat av den tredje amerikanske operasjonen er kjent, men hva hensikten hadde vært må forbli ukjent.

Utenriksministerne i Filippinene og Malaysia ble hasteinnkalt til å møte Kinas mektige utenriksminister Wang Yi i tiden 1.-3. april 2021. Samtaletema er ikke blitt oppgitt.

Den 2. april sendte US Indo-Pacific Command ut en pressemelding som sa at i tiden 3.-7. april skulle hangarskipsgruppen Theodore Roosevelt sammen med malayiske stridskrefter drive landgangsøvelser i Sør-Kinahavet.

Samtidig med kunngjøringen av den felles amerikansk-malayiske øvelsen strømmet det inn meldinger fra flere hold om at 226 skip fra Kinas sivile krigsmarine lå ankret opp i grupper i et område kalt Whitsun Reef.
Det er innen Filippinenes EEZ der Malaysia og Vietnam har havrettskrav, og i Kinas krav på territorialfarvann.

Omkring Whitsun Reef lå 100-150 andre kinesiske skip i grupper og enkeltvis i dypvannsrennene.
Den 12. april var alle de sivile kinesiske skip forsvunnet fra Spratly og erstattet av et par kystvaktskip.
Det registreres at de mange sivile kinesiske skip kom til Spratly like før US Navy skulle trene landgang sammen med malayiske avdelinger, og seilte ut igjen etterpå.

US Navys pressemelding etter samøvelsen med malaysierne roste det gode samvirket mellom avdelingene.
Noen landsetting ble ikke meldt, fotografenes beste motiv er soldater under landgang. Slike ble ikke vist i pressemeldingen.

En av de fire ‘forsvarsavtalene’ som USA har påtvunget Filippinene kalles ‘Visiting Forces Agrement’, som bestemmer årlige felles øvelser med filippinske og amerikanske troppestyrker.
I 2021 gikk øvelsen i tiden 19.-29. april, med en liten stabsøvelse i Cebu midt i landet og flystøtteøvelse lenger nord med skarpe våpen på Luzon.

De amerikanske soldatene var fra US Marine Corps (USMC), fra det samme landgangsskipet som hadde deltatt på den mislykte Malaysiaoperasjonen.
Samøvelsen foregikk under sikring av luftrommet fra hangarskipet Theodore Roosevelt, og begge skipgruppene seilte i filippinsk farvann.

Den 17. og 18. april seilte atter en gang kinesiske sivile skip inn i Spratlyområdet.
Ved et atoll som kalles Gaven Reef ankret 136 skip opp i grupper og enkeltvis, og i lagunen ved McKennan Reef hvor Kina har en ny base under konstruksjon lå 65 skip. Et stort antall andre kinesiske skip ble meldt i de mange Spratlys dypvannsrenner.

Den sivile kinesisk flåten ble denne gang eskortert av to store missildestroyere, tre korvetter og en slepebåt fra Kinas krigsmarine.

Den 24. april uttalte den filippinske ambassadør til amerikansk presse:
‘Amerikanske myndigheter bare venter på at vi skal be om deres hjelp til å drive kineserne ut av Spratly!’
President Duterte beholdt roen ved å si: De kinesiske skip vil forsvinne fra Spratly av seg selv.
Da flåten fra US Navy hadde forlatt filippinsk farvann etter besetningenes landlov til Manilas mange barer og kvinner, seilte også de kinesiske skip ut fra Spratly.

Den 28. september 2021 sendte US Indo-Pacific Command ut en pressemelding som fortalte at hangarskipsgruppen Ronald Reagan skulle drive trening i Sør-Kinahavet.
Samme dato meldte det filippinske nyhetsbyrå GMA News at 140 skip fra den sivile kinesiske krigsmarine befinner seg ‘i Sør-Kinahavet’, og at 240 slike skip lå for anker ved Kalayaan, som er et stort atoll vest for Palawan med fast filippinsk bosetning.

Den 3. oktober stod en kort melding på nettsiden til britiske Jane Defence Journal:
Amerikanske militære fartøyer som seiler i Sør-Kinahavets internasjonale farvann blir hindret av sivile kinesiske skip.

Den 8. oktober kom en overskrift i amerikanske CBN: Den atomdrevne U-båten USS Connecticut ble skadet i en undervannskollisjon med en ukjent gjenstand under patruljering i Sør-Kinahavet.
US Navy sendte senere ut et fotografi som viste at U-båtens baug var flattrykt etter regelrett å ha ‘tryna’ i noe skipets sensorer ikke hadde oppdaget.

Hvilken hensikt øvelsen med hangarskipsgruppe Ronald Reagan hadde må bli ukjent, men den ble forstyrret og stanset av de 380 sivile kinesiske skip som GMA News meldte.

Om de tre hangarskipsoperasjoner kan følgende sikre slutninger trekkes:

1: US Navy seiler med høy beredskap, overgang fra øvelse til operasjon er lett.
2: I alle de tre tilfeller leste kinesisk etterretningstjeneste operasjonsplanene til US
Navy som i en åpen bok, beviselig ved at Kina kunne sende sin sivile krigsmarine
til Spratly før US Navy ankom til operasjonsområdene.
3: Under øvelsene med malayiske- og filippinske styrker forsøkte USA å spille rollen som småstatenes høye beskytter mot den store fare fra Kina.
4: Utenriksministerne fra Malaysia og Filippinene ble advart mot å
samarbeide med USA under møtet med Kinas Wang Yi 1.-3- april.
5: Hva US Navy hadde i sinne under den anmeldte øvelsen i Sør-Kinahavet 28.
september med hangarskipsgruppen Ronald Reagan må stå ubesvart.

Ansamlingen av 240 kinesiske skip ved Kalayaan kan antyde planlagt amerikansk
landgang på den store øya med nesten 500 fast bosatte filippinere.
Flåten med de 140 andre skip kan ha lagt seg foran og bevisst kollidert med de omlag 20 amerikanske krigsskipene.
Ved sivil ulydighet uten at et skudd ble løsnet, seiret 380 kinesiske sivilregistrerte skip over en amerikansk hangarskipsgruppe som har ildkraft nok til å starte en verdenskrig.

Etter oktober 2021 er ikke meldinger om amerikanske hangarskipsgrupper i Sør-Kinahavet registrert.
De tre fullstendig mislykte hangarskipsoperasjonene i sommerhalvåret 2021 er så dramatiske at den effektive amerikanske propagandamaskinen har lyktes med å holde dem ubeskrevet i massemedia.

USA gir opp Sør-Kinahavet, og kaster seg over Filippinene

Den 14. oktober 2021 lyste et fotografi ut fra datamaskinen da den ble åpnet ved lunchtid:
Bildet viste sjef for US Indo-Pacific Command admiral Aqelino, håndhilse på den filippinske forsvarssjefen general Lorenzana.

Bildeteksten sa at USA og Filippinene var blitt enige om at amerikanske militære styrker skal utføre 300 aktiviteter på Filippinene i løpet av inneværende år.
Fire timer senere forsvant denne meldingen, USA hadde som første ‘aktivitet’ lagt sensur over landet.
Sensuren fortsetter å hindre informasjon.

Det tok bare to uker fra hangarskipsgruppen Ronald Reagans nederlag i Sør-Kinahavet til USA okkuperte Filippinene.
Truslene fra USAs diplomater som alternativ til ‘avtalen’ må ha vært okkupasjon av hele landet. President Duterte valgte det minste av to onder.

Meldinger fra oktober 2021 til juli 2022 forteller at USA fortsatt er tilstede med militære styrker i landet, med bakgrunn i de fire ‘forsvarsavtalene’ USA har påtvunget sin tidligere koloni.

Ferdinand Marcos blir ny president, og Kina behersker Sør-Kinahavet

Den 30. juni 2022 ble Ferdinand Marcos jr. med 5000 tilskuere og like mange politifolk omkring innsatt som ny filippinsk president etter Roderigo Duterte.
Da Duterte forlot podiet fortale kroppsspråket om en slagen mann, hans mål om et land knyttet til Asia uavhengig av USAs innflytelse var knust.

I president Dutertes presidenttid brukte CIA og deres sivile tvilling National Endowment for Democracy (NED) tiden til på alle mulige måter å undergrave presidentens styre, først og fremst ved å rakke ned på hans kamp mot narkotikamisbruk.

Bak den store og omfattende amerikanske svertekampen mot Duterte i president Bidens tid, stod en krysning mellom en heks og et spøkelse ved navn Wendy Sherman, som er US. Deputy Secretary of State for the Indo-Pacific Region.
Wendy Sherman regnes som en av Demokratenes mest ondsinnede og effektive hauker, beviselig ved at hun har klart å gi USA militær kontroll over Filippinene.

Den 22. juli 2022 ankom USAs nye ambassadør til Manila.
Hun heter MaryKay Loss Carlson, og er beryktet for å ha vært motor for undergravingsarbeid til fordel for USA, fra US ambassader i Beijing, Kiev, Nairobi og Buenos Aires før hun kom til Manila.
Effekten av kvinnduoen Sherman og Carlsons virksomhet kom snart til syne.

Den 1.-3. januar 2023 var president Marcos kalt til Beijing for samtaler med president Xi Jinping. Tilbake i Manila ble det meldt at Kina vil sette i verk energisamarbeid med Filippinene. Den saken forholder seg hva som var blitt avtalt mellom presidentene Xi og Duterte.

I 2019 ble en avtale om gassutvinning på Scarborough Shoal inngått, gullkantet for energifattige Filippinene. President Duterte hadde fått et glimrende tilbud:
Kina ville dekke alle investeringer i utbygging av et gassfelt, lasteanlegg til skip, rørledning til Luzon, og bygging av anlegg for mottak og distribusjon av gassen på landstasjonen.
Filippinene skulle betale for den gass som ble tatt i mot, og få seksti prosent av driftsoveskuddet på feltet.

En uke senere meldte regjeringen i Manila at planen var lagt på is.
USA hadde vært ute med klørne i 2019, men under møtet med Marcos fire år senere ville Beijing starte arbeidene på Scarborough Shoal.
Arbeider på gassfeltet er imidlertid ikke blitt meldt.

Vinteren 2023 kom meldinger om stadig tettere ‘samarbeid’ mellom filippinske og amerikanske militære styrker, toppet av president Marcos iført uniform som med kikkert ser ut i et nedslagsfelt for skarpe våpen.

Den 4. april 2023 meldte regjeringen Marcos at USA får tilgang til fire nye baser: Marinebase, flyplass og en leir med stort øvingsområde på nordenden av Luzon, og en øy sør for Palawan.

Fra basen ved Luzonstredet har US Navy nå fri seilas, og på flyplassen kan fly- og helikoptre stasjoneres.
Fra de tre nye basene kan i løpet av et døgn USMC være på øyer i Luzonstredet, og med sine nye sjømålsmissiler fra Kongsberggruppen og partneren Raytheon true skipstrafikken i stredet.
Med USMC på Raele, den nordligste øya i Luzonstredet er avstanden bare 150 kilometer til Taiwan.

Som den fjerde nye basen har USA fått ubegrenset tilgang til den betydelige øya Balabac sør for Palawan, med snaut 200 kilometer avstand til Spratlyfeltet.
De fire nye basene er offensive rettet mot Kina.

Glemmes må ikke de ni andre amerikanske basene i landet. Av dem er Clark Air Station med bygninger for flere flyskvadroner, to parallelle rullebaner og taxebane, og Subic Bay Naval Station som også har flystasjon med lang rullebane de største.

Den 21.-23. april 2023 kom Kinas utenriksminister Qin Gang til Manila for samtaler om regionale saker og tilbud om å forhandle om havrettskrav.
Etter at Qin hadde forlatt Manila uttalte Marcos bryskt at Filippinene avslår Kinas tilbud om å diskutere havrettskrav, og fastholder eneretten til sin EEZ.
Utbygging av Scarborough Shoal ble ikke nevnt i uttalelsen.

I løpet av et snaut halvår har duoen Sherman og Carlson vunnet to store politiske seire overfor Kina, ved den nye baseavtalen og den avvisende politikk mot Kina som president Marcos har vist.
Den 26. juli 2023 ble Kinas utenriksminister Qin Gang avsatt, og erstattet av forgjengeren Wang Yi.
Avsettelsen har tydelig sammenheng med Qins manglende resultat under møtet med president Marcos 21.-23. april.

Etter Qins mislykkede møte med Marcos, har de velkjente kinesiske skip fra den sivile krigsmarine ankret opp på to områder i Spratly innen Filippinenes EEZ hvor også filippinsk kystvakt seiler.
Kina beskylder Filippinene for å seile kystvktskip uten tillatelse i sitt territorialfarvann, og Filippinene klager over kinesiske skip i sin EEZ. Det siste er rent tøv, fordi ethvert skip kan seile og ankre opp i andre lands økonomiske soner uten tillatelse når annet ikke foretas fra skipet.

USA 27. juli 2023: Krigstrommer lyder i Wahington

Singapores TV-stasjon Channel News Asia (CNA) meldte som rulletekst 27. juli 2023 klokken 07:56 ;
‘The National Security Concil recomend targeted strikes on selected chinese activites’. (Det nasjonale sikkerhetsråd anbefaler målrettede angrep mot kinesisk virksomhet)
Da klokka ble 08:12 forsvant den korte rulleteksten, når den ble lagt ut er ukjent. Men sikkert er at den militære sensuren er effektiv på Filippinene.

Det nasjonale sikkerhetsrådet er den amerikanske presidentens rådgivende organ om sikkerhet, som består av sikkerhetsrådgivere, militære sjefer og sentrale politikere.
Analysen av meldingen gir som svar at kinesisk aktivitet utenfor Folkerepublikken Kina kan angripes, underforstått kinesisk virksomhet som truer eller er til skade for amerikanske interesser.

Slik som USA oppfatter det, har neppe noen annen kinesisk virksomhet utenfor fastlandet større betydning enn basene i Sør-Kinahavet.
Meldingen om at kinesisk aktivitet kan angripes er uten tvil direkte rettet dit.
Etter de tre forsmedelige nederlag med hangarskipsgruppene, har de to krigerske kvinnene Sherman og Carlson overbevist ledende politikere om at bruk av våpen i Sør-Kinahavet er tvingende nødvendig for å ta i vare amerikanske interesser i Asia.

I klartekst er trusselen om våpenbruk rettet mot de sju operative kinesiske basene i Spratlyområdet, og de fire som kanskje ikke er ferdig utbygd.

Mulige kinesiske reaksjoner på amerikanske angrep mot basene i Spratly, er bruk av langdistansevåpen for å knuse de amerikanske basene på Filippinene.
Hvorvidt partene vil bruke markstridskrefter for å oppnå full kontroll av erobrede mål gjenstår å se.

Under de gitte forhold som anbefalingen USAs sikkerhetsråd lyder, vil en krigssituasjon som i Koreakrigen oppstå:
Amerikanske og kinesiske styrker fører krig mot hverandre i et annet land, uten at selve statene er i krig mot hverandre.
Krigen kan bli begrenset til Sør-Kinahavet og Filippinene.
Forutsetningen er at begge parter unnlater å angripe hverandres fastland.
Diplomatisk forbindelse kan bibeholdes på laveste plan.

MEN, dersom de høye damer og herrer i Pentagon leser anbefalingen om målrettede angrep slik som Fanden leser Bibelen, og får presidentens godkjennelse til å gjennomføre de fremlagte angrepsplaner mot Kina, ja da vil en langt større og omfattende krig bli satt i gang.

ASEAN, og Code of Conduct in South China Sea

ASEAN betyr ‘Association of Southeast Asian Nations’, en organisasjon som ble startet av Thailand, Filippinene og Malaya, opprinnelsen til Malaysia i 1961.
På typisk asiatisk vis har andre land sluttet seg til etter årelange uformelle samtaler.

Medlemmer i ASEAN er Indonesia, Myanmar, Thailand, Cambodia, Laos, Vietnam, Singapore, Malaysia, Brunei og Filippinene med i alt 668 millioner innbyggere, og økende utenrikshandel med Kina.
Kina har møte- og talerett under de halvårlige møtene, og deltar aktivt i annet av gruppens felles arbeider.

Målet for ASEAN er å fremme økonomisk vekst, sosial og kulturell virksomhet, fred og fordragelighet mellom de ti land, om enn forskjellige som de er.
En arbeidsgruppe bestående av jurister fra Kina og ASEAN-landene har lenge vært i arbeid med å forfatte ‘Code of Conduct in South China Sea’ (COC).
Hensikten med et slik dokument er å redusere faren for konflikt om ressursene i Sør-Kinahavet, og for å sikre fri ferdsel til havs og i luften.
Første utkast til COC ble som ikke-bindende vedtatt i 2002.
Arbeidet fortsetter, og forventes ferdig i 2026 for at en bindende avtale mellom de ti land i ASEAN og Kina kan bli underskrevet.
Iverksettingen forventes å ta lang tid, men blir ansett som realistisk.

Realistisk fordi asiater ikke tenker og handler like skjematisk som innbyggere i den vestlige verden.

Avslutning

USA forbereder anslag mot de kinesiske baser i Spratlyfeltet.
På den annen side kan ikke Kina i lengden tillate at USA forstyrrer freden i ASEAN-regionen ved sin okkupasjon av Filippinene.
En krig mellom USA og Kina om dominans i Sør-Kinahavet og på Filippinene, kan begrenses mot å bli utviklet til storkrig.
Tiden kan ha kommet til at USA endelig må forlate Filippinene for godt.


Filippinene 30. juli 2023.
Kilder: Notater av åpen informasjon

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Ikke noe nytt under solen. Tyskland med sin sterke industrioppbygging, tidligere.
    Nå Russland ( Sovjetunionen lot seg jo styre av disse kreftene, gjennom terror fra bakmennene.), og Kina. Demoniseringen er den samme.

    «Folkerepublikken Kina kan angripes, underforstått kinesisk virksomhet som truer eller er til skade for amerikanske interesser.»

    Det det dreier seg om er ikke militære aktiviteter, eller frykt for militære styrker.
    Det dreier som om frykt for industriell konkurranse. ( Og kontroll over en verdensvaluta.)
    Denne tredje verdenskrigen, som de to foregående, handler om handelskontroll.
    ‘Noen’,- som vil ha En verden, En leder, og En valuta har NASJONAL/fri kontroll som den store frykten.
    Derfor konstruert innvandringskaos, derfor ‘inflasjoner’ , derfor ‘klimakrise’, derfor ‘pandemi’. ‘ Ødeleggelse og frykt for å beholde kontrollen.

    ‘ – Hele poenget med det europeiske prosjektet er å bygge opp egen industri. De ser på det som negativt hvis Kina tar andeler av europeisk industri ‘
    e24.no/naeringsliv/eu/gigantfusjon-skaper-hodebry-i-eu-uro-for-kinesisk-konkurranse/24540922

    Svar
  • Northern Light.
    4 august 2023 16:13

    Biden vil invadere og erobre Kina.

    Av Eric Zuesse.
    Planen hans er å bevæpne Taiwan og overtale regjeringen til å kunngjøre sin fullstendige uavhengighet fra Kina – at Taiwan ikke bare er en provins i Kina, men i stedet et uavhengig land – en kunngjøring som umiddelbart vil tvinge Kina til å enten invadere, eller godta at Taiwan blir et separat og uavhengig land. Helt siden 1972 har til og med den amerikanske regjeringen formelt avvist Taiwan som det, og USA signerte derfor i 1972 en erklæring med Kina, som erkjenner at «Taiwan er en del av Kina, og USAs regjering utfordrer ikke denne posisjonen». Men nå gjør de det, for å sette i gang en invasjon av Kina: WWIII mot Kina.

    I sin nyhetsrapport onsdag 18. juli 2023 hadde Connor Freeman overskriften: «Kissinger møter den kinesiske forsvarsministeren, midt i skyhøye spenninger». «Tidligere utenriksminister Henry Kissinger besøkte Beijing og møtte den kinesiske forsvarsministeren Li Shangfu på tirsdag. Dette kommer ettersom spenningene mellom verdens to største økonomier har blitt betydelig økt, som et resultat av det hvite Hus sin krigerske militærstrategi mot Kina.

    Kissinger som var USAs utenriksminister i 1972, utmeislet USAs aksept av det kommunistiske Kinas eksistens. Han er nå 100 år gammel, og det eneste positive som han kan være stolt av å ha oppnådd, fred mellom USA og Kina, er nå i ferd med å bli ødelagt av Biden og en pro-WWIII amerikansk kongress. Så Kissinger har reist til Beijing for å redde sin fantastiske prestasjon – han har reist dit i håp om å forhindre at den rabiate neokonservative nåværende amerikanske regjeringen ødelegger den.

    Fordi nyhetsrapporten av The Libertarian Institute er så veldig viktig, skal jeg sitere fra den: Li sa at forholdet mellom USA og Kina har nådd sitt «laveste punkt siden etableringen av diplomatiske forbindelser mellom landene, fordi «noen mennesker i USA ikke møtte Kina halvveis». Li advarte mot den økende spenningen mellom Washington og Beijing, og understreket at «veien for en fredelig utvikling som Kina følger er en velsignelse for verden, ikke en katastrofe for verden».

    Den kinesiske militærsjefen insisterte på at Washington «burde ha en korrekt strategisk vurdering. Fremtiden til vår verden vil bare bli bedre når fremvoksende land og utviklede land lever i fred, og utvikler seg sammen».

    Kissinger spilte en avgjørende diplomatisk rolle under Richard Nixon-administrasjonen i etableringen av forbindelser med Beijing under Mao Zedong, og beskrevet som en «venn av Kina». Kissinger har formanet at konsekvensene av krig mellom USA og Kina ville være «katastrofale».

    Freeman gjør det klart at disse trekkene fra den amerikanske regjeringen for å få ett «påskudd» for WW III, er to-partisk i regimets to politiske partier: I 2011 lanserte Barack Obama-administrasjonen den største militære oppbyggingen «pivot to Asia» siden andre verdenskrig, og flyttet to tredjedeler av alle amerikanske luft- og sjøstyrker til Asia-Stillehavet, og omringet Kina for en fremtidig krig. Denne politikken ble betydelig utvidet under Donald Trump, og kraftig eskalert av Biden.

    Under Biden har USA og deres partnere «satt tonen» for en krig med Kina. Det hvite hus har vært opptatt med å sikre flere baser rundt Taiwan og Kina, amerikansk militær tilgang i stillehavsøy-nasjoner, øke utplasseringen av grupper av hangarskip, spionfly og krigsskip til regionen og spesielt til Sør-Kinahavet.

    Samtidig har politikken med «strategisk tvetydighet», angående hvorvidt USA ville gripe inn militært i tilfelle Beijing forsøker å gjenforene øya Taiwan med makt blitt forkastet. Denne galskapen er virkeligheten i dagens Washington DC.

    Det amerikanske regimets strategi er nå klar: å lokke Taiwan inn i en krig mot Kina, og deretter slutte seg til krigen umiddelbart på Taiwans side, for å bruke Taiwan på samme måte som det amerikanske regimet nå bruker Ukraina mot Russland: som Washingtons påskudd for å sette i gang WWIII, som de gale ny-konservative tror vil gi dem kontroll over hele planeten.

    Hvis de ikke klarer det i Ukraina, er de nå fast bestemt på å gjøre det i Taiwan. Dette er realiteten i dagens amerikanske utenrikspolitikk – forsøk på å starte WWIII ved å bruke stedfortredere som agn eller «påskudd» for å invadere. Alle de nåværende amerikanske presidentkandidatene støtter denne politikken bortsett fra RFK Jr., som kraftig motsetter seg den.

    Fra Oriental Review org, Publisert 4 august 2023.
    Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Biden Wants To Invade/Conquer China.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Hva gjør «vesten» når krigen er tapt?

Fortsetter eskaleringen?

Forrige innlegg

Fakta ødelegger en ‘god’ historie – igjen:

Isbjørner en evolusjonær suksesshistorie, ikke ofre for «klimaendringer».

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.