POSTED IN Media

Stor økning i bevilginger til mediene:

Stats-penger og pressefrihet er ingen god kombinasjon.

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email
Schibsted med Aftenposten i spissen er landets største mottaker av statlig pressestøtte

Mediestøtten tar helt av

Av Jan Herdal

De uheldige sidene ved den norske statens korporative trekk er blitt svært tydelige i symbiosen mellom politikere og medier. Politikerne bruker skattepenger til å kjøpe seg lojalitet. Mediene forhindrer fri og åpen debatt om sentrale samfunnsspørsmål som klima, innvandring og islam.
______________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Oljekrisa.no
______________________________________________________________________________

Da den direkte pressestøtten ble innført i 1969 begynte den med beskjedne 3,7 millioner kroner. Beløpet steg raskt, og produksjonsstøtten aleine passerte i fjor 316 millioner kroner. Med Trine Skei Grande som kulturminister tok bevilgningene fullstendig av for året 2020.

Produksjonsstøtten økte med 40 millioner kroner, eller 12-13 prosent. I tillegg fins en hel bukett av andre støtteordninger. Fra Medietilsynets oversikt:

TV-2 er kommet på statsbudsjettet med 135 mill. kroner årlig. Innovasjonsstøtte 20 millioner (doblet fra 2019). Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier 20,4 mill. kroner. Tilskudd til samiske aviser 34,6 mill. kroner. Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark 2,2 mill. kroner. Medieforskning og etterutdanning 12,1 mill. kroner.

Til NRK et gigantbeløp på 6,4 mrd. kroner. Sammenlagt snaut 7 mrd. kroner.

Årets støtteutbetalinger er framskyndet som følge av koronakrisa. På grunn av tapte annonseinntekter har presseorganisasjonene fremmet krav om ekstra støttetiltak fra staten på samlet 1 mrd. kroner.

Da den nye kulturministeren Abid Raja prøvde å holde litt igjen, fikk han gjennomgå. Opposisjonen i stortinget var fyr og flamme, og krevde romslige «tiltak». Det gikk som det måtte gå. Raja meldte pass, og er på vei med ny pakke.

Postens nedskjæringer har videre ført til at staten totalt skal betale 450 mill. kroner i distribusjonsstøtte til papiravisene over to år.

Om vi ser bort fra NRK, ligger de store pengene for de øvrige mediene likevel i momsfritaket. Samlet verdi av medienes momsfritak ble av Medietilsynet vurdert til 2,2 milliarder kroner for året 2018. Momsfritak fungerer slik at det gir mest til de største bedriftene.

Her skal det ikke spares. De må bringe de nyhetene vi trenger Foto: anniespratt.com

Ifølge momsutvalget, som la fram sin innstilling i fjor, og som foreslo å oppheve fritaket, indikerer tallene at omlag 40 pst. av denne støtten går til de fire største avisene, og om lag 55 pst. går til de ti største avisene.

De 4 største avisene i Norge var ifølge Medietilsynet i 2019 (i rekkefølge) Aftenposten, VG, Adresseavisen og Bergens Tidende. Verdien av momsfritaket for disse 4 avisene aleine skulle dermed bli ca. 880 millioner kroner årlig, eller over det dobbelte av den direkte pressestøtten.

Da det er totaliteten som gjelder, er Schibsted blant pressestøttens varmeste forsvarere.

Forsidebilde v/Alexander Schimmeck

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Hva ville skjedd om vi ikke hadde hatt pressestøtte i det hele tatt?
    Vi kunne økt støtte til jordbruket og istedet fått rimligere mat. ( Eller lavere skatter.)
    Vi kunne bygget flere hus, for tremassen/tømmeret som nå går til sladder, løgner og til sist der det hører hjemme, – som søppel.
    CO2-produksjonen ville gått ned.
    Reklame, og dermed unødig forbruk ville gått ned. ( Produktinformasjon burde kunne legges på egen reklame-nettside.)
    Vi ville fått flere tilgjengelige arbeidskrefter til nyttigere yrker.
    Informasjonen ville bli virkelig fri, i uavhengige blogger.
    Vår unisone statstøttede «uavhengige presse», ville bli avslørt som det propagandaapparatet det er.

    Svar
    • Bjørnar Bolsøy
      19 april 2020 2:07

      «Hva ville skjedd om vi ikke hadde hatt pressestøtte i det hele tatt?»

      Da ville vi fått amerikanske tilstander.

      Svar
      • Dvs. at noen store eiere hadde hatt kontroll over det meste?
        Eierskap kunne vi lagd greie regler rundt.
        – Som vi forsåvidt også burde/kunne ha i dag.
        Uansett burde vi finne en løsning som gav oss en uavhengig presse.

  • Bjørnar Bolsøy
    19 april 2020 22:30

    «Uansett burde vi finne en løsning som gav oss en uavhengig presse.»

    Det har vi da også her i Norge. Vær-varsom plakaten er en viktig hjørnesten i så måte. Man kan saktens debattere om øket pressestøtte /kan/ føre til en mindre uavhengig presse, men selv om en del medier mottar støtte, så er det ingen politisk påvirkning slik det er i mange andre land. Vi skal ikke lengre en til Sverige. Pressens faglige utvalg er drevet og finansiert av pressen selv. På den andre siden gir støtten også muligheter for aviser som ellers ikke ville ha livsgrunnlag. Og det bidrar til støtte handlingsrom, som igjen gir mer diversitet. Jeg tror det er en balansegang her. Men at dette debatteres er viktig, såfremt det baseres på fakta. Det bidrar blant annet til en øket forståelse av pressens rolle i samfunnet.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Til helsingforskomiteen:

Er retten til et anstendig liv en menneskerett?

Forrige innlegg

Ny produksjonsavtale om olje:

Redder den skiferindustrien i USA?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.