Av Israel Shahak og Michel Chossudovsky

Den beryktede «Oded Yinon-planen»

Den nåværende Netanyahu-regjeringen er forpliktet til «Stor-Israel» og «Det lovede land», nemlig jødenes bibelske hjemland. Benjamin Netanyahu presser på for å formalisere «Israels koloniale prosjekt», nemlig tilegnelsen av alle palestinske landområder. Hans oppdrag består i total utestengelse av det palestinske folket fra hjemlandet: «Dette er de grunnleggende linjene til den nasjonale regjeringen ledet av meg: Det jødiske folket har en eksklusiv og ubestridelig rett til alle områder av landet Israel. Regjeringen vil fremme og utvikle bosetting i alle deler av Israels land – i Galilea, Negev, Golan, Judea og Samaria.».

Nakbaen

Minnemarkering 13. mai 2023: Nakbaen. 75 år siden den 13. mai 1948. Den palestinske katastrofen råder. I en rapport fra 2018 uttalte FN at Gaza var blitt «ulevelig»: Med en økonomi i fritt fall, 70 prosent ungdomsarbeidsledighet, svært forurenset drikkevann og et kollapset helsevesen, har Gaza blitt «ulevelig», ifølge spesialrapportøren for menneskerettigheter i de palestinske områdene.

FN-vurderingen er fra 2018. Under Netanyahu fortsetter Israel for tiden med planen om å annektere store deler av palestinsk territorium «samtidig som de palestinske innbyggerne holdes nede i forhold med alvorlig nedbrytning av folket og isolasjon».

Å skape forhold med ekstrem fattigdom og økonomisk kollaps som grunnlag for å utløse utvisning og utvandring av palestinere fra hjemlandet, det er en del av annekteringsprosessen. «Hvis manøveren lykkes, vil Israel ende opp med alle territoriene de erobret under krigen i 1967, inkludert Golanhøydene og Jerusalem og de fleste av de palestinske områdene, inkludert de beste vannkildene og jordbruksland. Vestbredden vil befinne seg i samme situasjon som Gaza-stripen, avskåret fra omverdenen og omringet av israelske militærstyrker og israelske bosetninger».

«Stor-Israel ville opprette en rekke proxy-stater. Det vil omfatte deler av Libanon, Jordan, Syria, Sinai, og deler av Irak og Saudi-Arabia.». «Palestina blir borte! Den palestinske situasjonen er svært smertefull, og smerten forsterkes av den uforståelige avvisningen av dette fra vestlige makter, skriver Rima Najjar, i en Global Research artikkel, 7. juni 2020.

Innledende om «The Greater Israel Project», av Michel Chossudovsky

Dannelsen av «Stor Israel» utgjør hjørnesteinen i mektige sionistiske fraksjoner innenfor den nåværende Netanyahu-regjeringen, Likud-partiet, så vel som innenfor israelsk militær- og etterretning.

President Donald Trump hadde i januar 2017 bekreftet sin støtte til Israels ulovlige bosetninger, og hans motstand mot FNs sikkerhetsråds resolusjon 2334, angående ulovligheten av de israelske bosetningene på den okkuperte Vestbredden. Trump-administrasjonen uttrykte sin anerkjennelse av israelsk suverenitet over Golanhøydene, og nå blir hele Vestbredden annektert til Israel.

Under Biden-administrasjonen, til tross for retoriske endringer i den politiske fortellingen, støtter Washington fortsatt Israels planer om å annektere Jordan-elvedalen og de ulovlige bosetningene på Vestbredden. Husk: Greater Israel-planen er ikke strengt tatt bare et sionistisk prosjekt for Midtøsten, det er en integrert del av USAs utenrikspolitikk, dets strategiske mål er å utvide USAs hegemoni med å balkanisere Midtøsten.

I denne forbindelse består Washingtons strategi i å destabilisere og svekke regionale økonomiske makter i Midtøsten inkludert Tyrkia og Iran. Denne politikken – som er forenlig med Stor-Israel – er ledsaget av en prosess med politisk fragmentering. Siden Gulf-krigen har Pentagon vurdert å opprette et «fritt Kurdistan» som vil omfatte annektering av deler av Irak, Syria, Iran og Tyrkia.

I følge grunnleggeren av sionismen Theodore Herzl, «strekker området til den jødiske staten seg: «Fra elven Egypt til Eufrat». Ifølge rabbiner Fischmann: «Det lovede land strekker seg fra elven Egypt opp til Eufrat, det omfatter deler av Syria og Libanon».

Sett i den nåværende konteksten, med beleiringen av Gaza, har den sionistiske planen for Midtøsten et nært forhold til 2003-invasjonen av Irak, 2006-krigen mot Libanon, 2011-krigen mot Libya, de pågående krigene mot Syria, Irak. og Jemen, for ikke å snakke om den politiske krisen i Saudi-Arabia. (ovs. merk. S-A vil ut av krigen i Yemen, og vender seg fra USA og til Kina og Russland).

«Stor Israel»-prosjektet består i å svekke og til slutt splitte arabiske nabostater som en del av et amerikansk-israelsk ekspansjonistisk prosjekt, med støtte fra NATO og Saudi-Arabia. I denne forbindelse er den saudi-israelske tilnærmingen fra Netanyahus synspunkt et middel til å utvide Israels innflytelsessfærer i Midtøsten, så vel som å konfrontere Iran. Det blir unødvendig å si at «Stor Israel»-prosjektet er i samsvar med USAs imperialistiske plan.

«Stor-Israel» består av et område som strekker seg fra Nildalen til Eufrat, i følge Stephen Lendman.
«For nesten hundre år siden omfattet Verdens sionistorganisasjons plan for en jødisk stat: det historiske Palestina, Sør-Libanon opp til Sidon og Litani-elven, Syrias Golanhøyder, Hauran-sletten og Deraa, og kontroll over Hijaz-jernbanen fra Deraa til Amman, Jordan og Akababukta. Noen sionister ønsket seg mer – land fra Nilen i vest til Eufrat i øst, som omfatter Palestina, Libanon, Vest-Syria og Sør-Tyrkia».

Det sionistiske prosjektet har støttet den jødiske bosettingsbevegelsen. Mer generelt innebærer det en politikk med å ekskludere palestinere fra Palestina, som fører til annektering av både Vestbredden og Gaza av staten Israel. Prosjektet «Stor Israel» er å opprette en rekke proxy-stater, som omfatter deler av Libanon, Jordan, Syria, Sinai og deler av Irak og Saudi-Arabia.

I følge Mahdi Darius Nazemroaya i en Global Research-artikkel fra 2011, var Yinon-planen en fortsettelse av Storbritannias koloniale plan for Midtøsten: «Yinon-planen er en israelsk strategisk plan for å sikre israelsk regional overlegenhet. Den insisterer og fastsetter at Israel må omforme sine geopolitiske omgivelser, gjennom balkaniseringen av de omkringliggende arabiske statene til mindre og svakere stater.

Israelske strateger så på Irak som deres største strategiske utfordring fra en arabisk stat. Dette er grunnen til at Irak ble skissert som midtpunktet i balkaniseringen av Midtøsten og den arabiske verden. Vedrørende Irak har israelske strateger, på grunnlag av konseptene i Yinon-planen, bedt om å dele Irak i en kurdisk stat og to arabiske stater, en for sjiamuslimer og den andre for sunnimuslimer. Det første skrittet mot å etablere dette var en krig mellom Irak og Iran, som Yinon-planen omtaler.

The Atlantic, i 2008, og det amerikanske militærets Armed Forces Journal, i 2006, publiserte begge vidt sirkulerte kart som tett fulgte omrisset av Yinon-planen. Bortsett fra et delt Irak, som Biden-planen også krever, krever Yinon-planen et delt Libanon, Egypt og Syria. Delingen av Iran, Tyrkia, Somalia og Pakistan er også alle i tråd med dette. Yinon-planen krever også oppløsning i Nord-Afrika og anslår at den starter fra Egypt og deretter smitter over til Sudan, Libya og resten av regionen.

«Stor-Israel» ville kreve oppdeling av de eksisterende arabiske statene i små stater. Planen forutsetter to viktige premisser: 1) For å overleve må Israel bli en «keiserlig» regional makt,
2) og gjennomføre delingen av hele området i små stater ved å oppløse alle eksisterende arabiske stater. Ikke mye vil avhenge av den etniske eller sekteriske sammensetningen til hver stat.

Følgelig er det sionistiske håpet at sekterisk-baserte stater blir Israels satellitter og, ironisk nok, dets kilde til moralsk legitimering. Dette er ikke en ny idé, og den dukker heller ikke opp for første gang i sionistisk strategisk tenkning. Å fragmentere alle arabiske stater i mindre enheter har faktisk vært et tilbakevendende tema».

Sett i denne sammenhengen er de USA-NATO ledede krigene mot Syria og Irak en del av prosessen med israelsk territoriell ekspansjon. I denne forbindelse utgjør nederlaget til amerikanske sponsede terrorister, ISIS og Al Nusra, for syriske styrker med støtte fra Russland, Iran og Hizbollah et betydelig tilbakeslag for Israel.

Kommentar fra oversetter:

Yinon-planen blir vanskeligere å gjennomføre nå med fare for borgerkrig i Israel, og etter at de arabiske statene vender seg til BRICS, og andre nevnt til Shanghai Corporation Organisation. Avdollariseringen, og at Saudi-Arabia nå vil ha oppgjør for olje og annen handel i yuan og rubler, gjør at USA ikke har den dominansen i regionen som Yinon-planen forutsetter for å kunne gjennomføres, og den krever USAs fulle medvirkning. Og dens plan med oppløsning av Nord-Afrika blir fjernere, når alle afrikanske land nå vender seg vekk fra USA og til BRICS.

Fra Global Research, publisert 29 april 2023.
Oversatt fra engelsk av Northern Light, et utdrag fra en lengre artikkel med hele planen «The Sionist Plan for the Middle East», oversatt til engelsk av Israel Shahak, som det anbefales å lese.
Linker og kart i originalartikkelen.
Originalartikkel: “Greater Israel”: The Zionist Plan for the Middle East.