POSTED IN Klima

Stein Storlie Bergsmark:

Netto null 2050 er umulig

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Innledning av
redaktør Ove Bengt Berg,
Politikus

Det norske Klimautvalget har fått i oppdrag å legge en plan for hvordan oppnå norsk reduksjon av utslipp av CO2. Hva Norge gjør betyr absolutt ingenting for det globale utslippet, og heller ikke for det globale været og klimaet. På Politikus ligger det mange innlegg for ulike forfattere om klimatiltak og dets konsekvenser, og ikke minst behovet for dem. Vil bare skape fattigdom er en åpenbar konklusjon.
Det vil helt sikkert komme tekniske nyvinninger. Men at det på 26 år skal komme så mange tekniske nyvinninger at all energiproduksjon skal bli totalt revolusjonert er svært usannsynlig. På de samme 26 åra vil bli en økt verdensbefolkning der mesteparten av den streve etter en velferd som de mest velstående av oss har. USAs energiadministrasjon legger til grunn at energiforbruket vil øke med 50 prosent til 2050 av dagens energibehov. Når det ikke finnes konkrete årlige planer for hva som skal skje når og med hvilke konsekvenser, avsløres det at det ikke dreier seg om annet enn tomme ønsker. Eller mer treffende: en måte for de frekkeste av oss til å karre til seg mest mulig av statskassa.
Fysiker og tidligere seniorforsker Stein Storlie Bergmark har i mars i år samla en rekke essay om klima og energi med tittelen DET FINNES INGEN KLIMAKRISE og med undertittel Hva sier vitenskapen? Essayene er samla i et hefte som i pdf-versjon fritt kan fordeles til alle som ønsker det. 

Ett av essayene er Netto null 2050 er umulig, og det er med Bergsmarks tillatelse gjengitt her. Det er svært aktuelt.

Stein Storlie Bergsmark
Fysiker og tidligere seniorforsker
Netto null 2050 er umulig

Beregningene av de såkalte klimabudsjettene er helt og holdent basert på modellbaserte klimascenarier, og når vi vet at temperaturscenariene feiler grovt, er det vanskelig å feste lit til budsjettene. Et klimabudsjett forteller hvor mye CO2 som kan slippes ut dersom vi skal kunne holde oss under en viss temperaturøkning, og det er klimabudsjettene som også forteller oss hvordan og hvor fort vi må ned til null utslipp.

Samtidig kan vi nå vise at ‘Net Zero 2050’ eller Netto null 2050 er en umulighet.

Vi starter med rapporten ‘International Energy Outlook 2019’ utgitt av U. S. Energy Information Administration, som gir det vi må anta gir et realistisk bilde av forbruk og produksjon av energi fram mot 2050. Forbruket av energi vil øke fram mot 2050, fordi landene utenfor OECD vil prioritere vekst og velferd, med minst mulig kostnad. Realiteten er at rundt 70 % av Parisavtalens nesten 200 signatarer har ikke forpliktet seg til kvantitative utslippskutt (!), og dette faktum vil være bestemmende for den globale utslippstrenden i årene som kommer.

Figur 1 viser at forbruket av primærenergi antas å ville vokse
med 50 % mellom 2018 og 2050, 

og OECD- landene vil ha liten vekst mens landene utenfor OECD
har en vekst på 67 %.

Figur 2 viser at veksten er størst i Asia og at de andre regionene har mindre vekst. Kina og India har vært blant de landene med størst vekst det siste tiåret, og veksten antas å ville fortsette. Begge landene er innstilt på å gi flest mulig av innbyggerne rimeligst mulig strøm 24/7/365.

Figur 2. Økning i energiforbruk utenfor OECD 2020 – 2050 (eia.gov)
[eia.gov: U.S. Energy Information Administration]

Det har vært en sterk og økende satsning på fornybar energi de to siste tiårene, og det er først og fremst OECD-landene som satser på fornybar energi, men også Kina og India øker fornybarsatsningen. På Figur 3 ser vi EIA’s projeksjoner for verdens forbruk av primærenergi fram til 2050. Fornybar energi vokser med 75 % fra 2018 til 2050, og er i 2050 den største energiformen med 28 % av forbruket. Men likevel ser vi at hele 72 % av primærenergien i 2050 fortsatt er fossil- og kjernekraft!

Figur 3- Andel av primærenergiproduksjon i 2050 (eia.gov).

På Figur 4 i høyre panel gjentar vi IEA’s prognoser for konsum av primærenergi i perioden 2020 – 2050. Vi ser igjen at i 2050 dominerer fossil energi. På Figur 4 i venstre panel har vi en figur med to hoveddeler. Den venstre delen viser verdens årlige utslipp fram til 2022, og vi ser at det er en kraftig positiv trend, helt uten tegn til reduksjon fra og med 2022. Til høyre i venstre panel er det vist en spiss trekant som representerer et karbonbudsjett på 500 Gt. Den representerer utslippsbanen vi må følge om vi skal ha 50 % sannsynlighet for å holde atmosfæretemperaturen innenfor 1,5 grader. Med de foreliggende prognosene for primærenergi ser vi at dette utslippsmålet er helt utopisk. Skulle vi ha håp om å holde oss innenfor dette karbonbudsjettet måtte Kina og India allerede i dag starte med kraftige kutt.

Figur 4. Nåværende utslippstrend, realistiske energiprognoser og karbonbudsjettet. 

På høyre panel ser vi prognoser fra IEA når det gjelder produksjon av primærenergi fram mot 2050, fordelt på energiformer. På venstre panel ser vi verdens utslipp av CO2 fram til 2022, og der er ingen tegn til utflating, for ikke si reduksjon. Vi ser også på venstre panel en spiss trekant som representerer karbonbudsjettet for 1,5 grader. Trekantens høyre skråkant angir også den utslippsprofilen vi da må følge. De fleste vil forstå at dette er helt umulig når veksten i fossil energi øker fra 2022 i stedet for å synke. Det er heller ikke ønskelig å kutte bruken av fossil energi i en verden der mange fortsatt mangler energi for å øke sin velferd.

Alle prognoser er usikre, spesielt om de går langt framover i tid. Dette må vi ta i betraktning når det gjelder prognosene fra EIA. Det skjer en intens forskning på fornybare energiformer og på energilagring. Men å hevde at det er mulig å komme til null utslipp i 2050 må anses helt usannsynlig i dag.

De politikere og forskere som i dag hevder at de vet hvordan vi skal oppnå klimanøytralitet i 2050 må avsløres.

Så kommer vi til IEA (International Energy Agency) som jevnlig utgir nye rapporter. En fersk rapport hvor det hevdes at det ikke er bruk for noen nye oljefelt, har fått bred omtale i norske media. Den er blitt mottatt med større entusiasme i mange kretser enn man skulle tro i en svært oljeavhengig økonomi. En annen, også ganske fersk rapport fra IEA, har imidlertid fått liten eller ingen omtale. Denne rapporten tar for seg hva den omlegging av energiforsyningen fra fossile brensler til fornybare kilder som er nødvendig for å nå Parisavtalens mål, vil kreve av økt utvinning av mineraler (The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions).

Rapporten begynner med å sammenligne materialbehovene i bruk av konvensjonell kontra fornybar energi. Der finner vi at en elbil krever seks ganger mer mineraler enn en fossilbil. Produksjon av elektrisitet med offshore vindturbiner krever 15 ganger mer mineraler enn naturgass. Vindkraft på land krever «bare» ni ganger så mye, og solseller syv.

Hva vil så dette si for økning i produksjon av de angjeldende mineraler? IEA har regnet ut hvor mye produksjonen må øke fra 2020 til 2040 for å oppnå målene i Parisavtalen. Det skal mye til om man skal kunne hevde at dette representerer en bærekraftig utvikling.

Følgende tabell viser hvor mange ganger produksjonen av utvalgte mineraler må øke fra 2020 til 2040:

Lithium       42
Grafitt          25
Kobolt          21
Nikkel          19
Sjeldne
jordarter     7

Sjeldne jordarter brukes blant annet i magneter, som igjen brukes i elbilmotorer og i vindturbiner. Produksjonen av kobber og bauksitt må også økes formidabelt hvis Parisavtalen skal oppfylles. Det skal bli spennende å se hvordan det går med alt dette de nærmeste tyve årene.

Til bildet hører også at for å få ett tonn anriket metall må det graves opp flere ganger større mengder av jord og grus som inneholder disse mineralene. Det er ikke den mest miljøvennlige virksomhet under sola. For noen av disse mineralene foregår produksjonen i noen få land. Kongo og Kina står for 70 % av verdens produksjon av kobolt og 60 % av produksjonen av sjeldne jordarter (tall fra 2019). Dette har ikke minst sammenheng med at miljøkravene i gruvedrift er svært slakke begge steder. Få rike land er begeistret for å la denne virksomheten foregå på eget territorium pga den forurensing den fører med seg. Arbeidsmiljøet, selv ved strenge krav, er ikke særlig attraktivt.

Dette understreker at det i klimapolitikken er all grunn til å stille spørsmålet om kuren er verre enn sykdommen. Den globale temperatur har de siste 30 årene slett ikke steget som spådd av verdens klimamodeller; de skrekkscenarier klimapolitikken tar utgangspunkt i ligger langt utenfor den faktiske utviklingen.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Man må også stille spørsmål om verden rent teknisk klarer å opprettholde dagens (høye) olje/gass utvinningen fremover.
    Når det gjelder norsk olje og gass så antar man at det vil skje et (svakt) fall i norsk olje/gass-utvinningen av naturlige årsaker etter 2024. Og lignende forhold som dette gjelder også for mange andre oljeland.
    Det finnes ikke ubegrenset med olje og gass som kan dekke verdens behove i all framtid.
    Det ser ut som verden i dag maks tåler en oljepris på 110-120 dollar fatet før verdensøkonomien stagnerer (høy oljepris enten pga store kostnader forbundet med utvinning av olje eller høy oljepris pga knapphet på olje – da snakker vi i så fall om såkalt rasjonering vhja prismekanismen)
    Et slikt framtidig fall i energimengden fra olje og gas må man også forholde seg til.
    https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/produksjonsprognoser/

    Svar
    • SHO:
      «Man må også stille spørsmål om verden rent teknisk klarer å opprettholde dagens (høye) olje/gass utvinningen fremover.»

      Ja, så alternative (fornybare) energikilder er nok nødvendig uansett.

      Fra artikkelen.:
      «Der finner vi at en elbil krever seks ganger mer mineraler enn en fossilbil.»
      Og andre mineraler/metaller trengs det antagelig mindre av.
      Og vi vet at batteri-elektrisk til transport er mer effektivt og trenger 1/10 av energibehovet i forhold til forbrenningsmotor.
      Hydrogen , med 1/10 av batteristørrelsen, er også 2-3 ganger så effektivt som forbrenningsmotor.
      Utvinning/oppdaging av ‘sjeldne metaller i jordskorpen ( også på havbunnen) blir lettere med nyere teknologi.

      Ledpærer bruker betydelig mindre energi enn glødelamper.
      Microbølgeovn og airfryer bruker mindre energi enn konvensjonell matlagingsmaskiner.

      Og det er mye tull, f.eks. reklame, vi har muligheter for å redusere uten at det går utover velferd for de fleste.
      Utvikling går videre. Også i positiv retning.
      Men det viktigste vi trenger å kutte ut er frykt for armageddon og håpløshet og politisk symbolpolitikk.

      Svar
  • Northern Light.
    4 desember 2023 17:54

    En klar melding fra en afrikansk småbruker til klimatoppmøtet: «Afrika trenger fossilt brensel!».

    Av Rhoda Wilson.
    Del 1. Toppmøtet COP28 (United Nations Climate Change Conference) i Dubai, De forente arabiske emirater (UAE) lanserer en serie initiativer designet for å «akselerere energiomstillingen og drastisk redusere globale utslipp». Underskriverne av charteret er enige om mål som investeringer i fremtidens energisystem inkludert fornybar energi, lavkarbondrivstoff og utslippsteknologier, «for å bringe verden land sammen, levere og handle» .

    Dette er ikke sant ifølge en småbruker fra Kenya som ikke er enig i overgangen til Afrika over til «fornybar energi». Til vestlige regjeringer og miljøorganisasjoner som forkynner for oss – klimaendringer er ikke et problem i Afrika, sa han. «Afrika trenger fossilt brensel». Han sier:

    Kjære COP28.
    Mitt navn er Jusper Machogu, en småbruker og landbruksingeniør fra Kenya, og jeg har en melding til FNs COP28-møtet. Og mitt budskap er: Afrika trenger fossilt brensel. Vi trenger fossilt brensel for å bedre livene våre. Vi trenger fossilt brensel for økonomisk utvikling.

    Dere, de vestlige regjeringene og miljøorganisasjonene som forkynner for oss om klimaendringer, det er er ikke et stort problem for afrikanere. Vi har langt større problemer. Vi har folk som sovner sultne. Vi har folk som er veldig fattige. Vi har folk uten strøm. Vi har folk som ikke har tilgang til rent vann. Det er våre store problemer. Vi har folk som lager mat med ved, og dere forteller oss at vi bør bry oss om miljøet, om klimaendringene. Hvilke klimaendringer, forresten?

    Så mitt budskap til afrikanske ledere er: Ikke la dere bestikke, stå imot. Ikke delta på COP28-møtet. Vi skal si nei til nykolonialisme i klimaendringenes navn. Det bør handle om menneskelig oppblomstring; Afrikanere i utvikling. Og det er mitt budskap.

    Hvorfor trenger Afrika fossilt brensel?
    Energiindustrien driver alle andre bransjer. Fordi vi ønsker å blomstre, ønsker vi å erstatte ~90 % av Afrikas energi som kommer fra brenning av ved og avlingsrester. Men spesielt fordi vi ønsker å være selvforsynte med mat, stoppe sulten og ha de fire pilarene i moderne sivilisasjon – sement, stål, plast og syntetisk gjødsel – alt tilgjengelig takket være fossilt brensel.

    Afrika med 17 % av verdens befolkning bruker 5 % av den globale syntetiske gjødselen som produseres over hele verden. Hvorfor sier jeg at vi trenger mer gjødsel i Afrika til folket mitt? Gjennomsnittlig bruk av syntetisk nitrogengjødsel per hektar i kilogram: Afrika 20, USA 120, EU 150, India 250, Kina opp til 350! Hvordan mater Kina sitt folk, jo det er med mer gjødsel og flere landbruksmaskiner!

    Landene som forkynte om sol- og vindenergi for oss, brukte og bruker fortsatt massevis av fossilt brensel for å drive sin sivilisasjon. Og forresten, de forkynner sol og vind for oss mens de stjeler vårt fossile brensel. Men sol og vind er bare strøm. Afrika bruker bare 4 % av den globale elektrisiteten som produseres.

    Familien min på 6 bruker 200 kWh per år. Det er mindre enn et typisk amerikansk kjøleskap som bruker 500 kWh per år! Og langt mindre sammenlignet med en amerikaner som bruker 13 000 kWh per år! Fordi vi er fattige. Vi har ikke oppvaskmaskiner, kjøleskap, vaskerom, mikrobølgeovner osv. Vi bruker strømmen vår til belysning og lading av telefoner! Så sol og vind er ikke løsningen, FN!

    De vestlige regjeringene og anti-humanistiske miljøorganisasjoner, bestikker lederne våre for å få vårt fossile brensel! Eller så betaler de ungdomsaktivister med penger, 5-stjerners hoteller og business flyreiser for å stoppe utviklingen av fossilt brensel i Afrika – som den østafrikanske råoljerørledningen (EACOP).

    Landbruksmaskiner bedrer vår produksjonsevne, og mamma kan bruke noen. I USA reduserte maskiner tiden det tok å produsere et kilo hvete fra 10 minutter til 2 sekunder på omtrent 100 år. Og landbruksmaskiner kommer ikke til å bli drevet av upålitelig vindkraft og solceller. Fordi elektriske maskiner, akkurat som elektriske kjøretøy, er en drøm!

    Det slavebinder mitt folk i Kongo hvor 40 000 barn er gruvearbeidere – anslått å stige til 800 000 innen 2035, ettersom etterspørselen etter rød kobolt øker med 20 ganger, for å få en rik vestlending til å føle seg bra i elbilen sin!

    Svar
  • Northern Light.
    4 desember 2023 17:55

    Del 2. De hjelper de anti-humanistiske frivillige organisasjonene og det afrikanskhatende FN, som skrev en artikkel om «Fordelene ved verdenssult» for en stund tilbake (FN har siden slettet artikkelen) for å holde oss fattige – avfolking! De utnytter mennesker med gode hjerter for bistandsmidler, og FN holder afrikanere fattige. Det nykoloniale FN gjemmer seg bak klimaendringene nå. Og det bruker IMF og Verdensbanken for å sikre null utvikling av fossilt brensel i Afrika (med mindre det er for vestlige nasjoner), begrense bruk av gjødsel og høye drivstoffpriser, blant andre nykoloniale taktikker FN har perfeksjonert.

    Mitt budskap er: La oss ikke delta på COP 28. Eller hvis vi gjør det, la oss forkynne hvorfor vi trenger økonomisk utvikling gjennom tilgang til mer energi. Pålitelig energi fra fossilt brensel som vi har i massevis. Vi trenger ikke hjelp, vi har løsningene. Jeg er oppdratt av foreldre som var helt avhengig av småbruk for å kunne leve. Jeg har arbeidet på de små gårdene våre gjennom hele livet. Dette er normen for 99 % av menneskene i samfunnet mitt og over 70 % av kenyanerne.
    Fossilt brensel for Afrika!

    Fra ZeroHedge, publisert 4 desember 2023.
    Oversatt fra engelsk og forkortet. Linker, oversikter og videoer i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Message from an African small-scale farmer to COP28: “Africa needs fossil fuels”.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Ble Israel advart om angrepet?

Måtte forsvarsministeren i Israel gå fordi han varslet om det som var i emning?

Forrige innlegg

Befolkningen i Norge er prisgitt medienes fortellinger.

De tankene de fremmer er de rikeste sine tanker.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.