POSTED IN Norge, Økonomi

Staten har mange sugerør i våre lommebøker

Økonomien kan forverres mer, det kan det lønne seg med «utradisjonelle» grep.

8 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Jan T Voilaas

I forrige utgave mitt nyhetsbrev beskrev jeg hvordan den norske kronen hele tiden tappes for kjøpekraft, og det i en takt som ingen normal lønnsøkning har klart å holde følge med siden 80-tallet. Om dette er ille nok i seg selv, så er BIS/NB langt fra det eneste selvforsyningsrøret som er koblet til våre lønningsposer. I denne utgaven vil jeg se nærmere på noen av de andre, spesielt rørene som går til «Fellesskapet» og «Banken». Om plassen tillater det, så vil jeg også komme inn på noen av de mange mindre rørene som forsyner seg av vår kjøpekraft.

Tellef er en 42 år gammel mann i full jobb i Kristiansand. Tellef vokste opp på Skaugo, men da han etter utdanning fikk jobb som regnskapsmedarbeider på Fiskå Verk, nå Elkem Solar, så leide han en rimelig, men lys og trivelig leilighet i Vågsbygd.

Tellef er ikke gift. Han har hatt noen forhold, alle kortvarige, men har gitt opp det prosjektet. Det blir for mye mas og gnål. Det er enklere med motorsykkel-gjengen han ofte drar på tur med, spesielt i sommerhalvåret.

Årene har flydd, og jo eldre Tellef blir, jo mer lengter han tilbake til livet på Skaugo. De siste årene har derfor Tellef fulgt med på muligheter i området. Det er bare det at for hver ny mulighet som kommer på markedet, så er prislappen høyere. Tellef føler på litt panikk, på FOMO (fear of missing out), på frykten for alltid å forbli en leietaker, så når prosjektet Skaugo Terrasse kom på markedet, så var det full fokus.

Først økonomien, Tellefs brutto årslønn er på 740.000 kroner og han har en sparekonto i Sparebanken Sør som nettopp passerte 800.000. Tellef er stolt av den. Det holder til et lån på opptil 4 million, men Tellef kan ikke låne mer enn 5 ganger årslønnen, så da er grensen 3.7 million. 3.700.000 + 750.000 = 4.450.000. Det holder ikke til de største leilighetene, men den minste leiligheten i første etasje er innenfor rekkevidde for 4.271.345 kroner for 61 velutnyttede kvadratmeter. Det er nå eller aldri.

Tellef ringer banken og avtaler møte samme dag. Her må det smis mens jernet er varmt. Anette, Tellefs mangeårige kontakt i banken, er i godt humør, og blir i enda bedre humør når hun hører Tellefs spørsmål, for jo flere som Tellef, jo høyere bonus blir det på henne. Anette går raskt gjennom sjekklisten, Tellef kvalifiserer og aksepterer 6% flytende rente, for Anette er sikker på at rentetoppen er nådd.

Tellef småløper ned til Sørmegleren. Rolf, som Tellef kjenner, er ute, men Mariann er der, og hun kan bekrefte at Tellef er dritheldig, for det er kun en av de minste leilighetene igjen. Alle de andre er allerede solgt, for interessen har vært helt vannvittig. Mariann er sikker på at den siste ville bli solgt samme dag, eller senest den neste, og det får hun rett i for Tellef signerer i lys av gliset til Mariann. Provisjonslønn må vite, men det tenker ikke Tellef på, for nå må det planlegges, og drømmes om det sorgløse livet på Skaugo.

Bortsett fra Skaugo Terrasse, samt Rolf og Mariann på Sørmegleren, så er dette en oppdiktet historie, men samtidig en historie som godt kunne ha funnet sted. Jeg diktet den opp for å skape meg et utgangspunkt for en nærere titt på det automatiserte dreneringssystemet Tellefs lønningspose nå er koblet til, og på hva som vil skje om Anette i Sparebanken Sør tar feil, og at rentetoppen IKKE er nådd. Dette blir gøy!

Tilfellet Tellef

La meg begynne med dreneringsrøret til Felleskapet, for det første man oppdager der er at Tellef ikke betaler 29% i inntektsskatt av 740.000, som er det Tellef blir fortalt, men 37,7% av 844.340 – som er Tellefs virkelige inntekt. Det er bare det at Felleskapet ikke vil at Tellef skal vite er at for de siste 104.340 kronene Tellef tjener, så er skattesatsen 100%. Felleskapet er så redd for at dette skal slippe ut, at de har pålagt Elkem å betale de pengene direkte, og kalle den Arbeidsgiveravgift.

29% høres mye bedre ut enn 37,7%, og jeg skal ikke nevne et eneste ord om de 25% av det Tellef betalte for leiligheten også forsvant i dreneringsrøret til Fellesskapet, for Fellesskapet liker ikke å sjokkere sine betalende medlemmer. Så her kamufleres det over en lav sko. Det store dreneringsrøret må derfor ikke bli for stort. Da er det bedre med et halv-stort, og som jeg senere vil komme tilbake til, veldig mange små.

Når Fellesskapet har forsynt seg, så er det banken sin tur. Tellef har nemlig lånt 3.700.000 fra banken, penger som banken beviselig skapte ut av tynne luften, og for slik generøsitet er nå Tellef forpliktet til å betale banken 7.169.648 kroner i avdrag, rente og gebyrer over de neste 25 årene, 286.788 kroner i året, gitt at renten holdes på 6% til Tellef fyller 67.

Når Sentralbanksystemet, Felleskapet og Banken har tatt sitt, så har Tellef 238.971 igjen til seg selv av en lønn på 844.340 kroner. Det tror Tellef, men sannheten er at for hver krone Tellef bruker på seg selv, så må han betale ytterligere 25 øre til Fellesskapet, på toppen av alt Fellesskapet allerede har drenert Tellef for.

Og nå banker også Anette på døren, for rente-toppen var IKKE nådd. Krig, matmangel og penge-trykking har sendt inflasjonen til himmels, så her må bremsene settes på, ikke for krigs-maskineriet, men for Tellef og alle andre. Renten må opp, først til 8%, så sakte, men sikkert til den midlertidig flater ut på 12%. Det som ville vært en gledens dag for meg i 1989, er en tragedie for Tellef. Nå skylder han banken nesten 12 millioner kroner, tre ganger mer enn han lånte. Tellef sitter igjen med kun 5% av sin brutto lønn, er heidundrende konkurs og mer avhengige av parasittene som har tatt knekken på den en gang så stolte regnskapsmedarbeideren, enn noen gang tidligere. Dette ble ikke så gøy som jeg trodde. Stakkars Tellef.

Nå vil de mest oppmerksomme blant dere ha oppdaget at jeg i tabellen over ikke har tatt hensyn f.eks. til at rentekostnader delvis blir kompensert med lavere skatt, eller som vi normalt beskriver det: – Staten (Fellesskapet) betaler 25% av rentekostnaden. Første ledd er riktig, tabellen er kun en illustrasjon, men Staten betaler absolutt ingenting, ever. Det er vi som skaper monetære verdier i privat sektor som til syvende og sist betaler alt, for alle andre, alltid. Tellef er en av dem.

Dessuten, hvis Felleskapet gir oss den illusjon at Fellesskapet dekker en del av rentekostnaden, så har det samme Fellesskapet flere andre dreneringsrør de kan bruke for at den illusjonen også betales av oss. La meg få gi noen eksempler:

Eiendomsskatt-Avgift på alkohol-Avgift på tobakksvarer-Engangsavgift på kjøretøy-Trafikkforsikringsavgift-Vektårsavgift-Omregistreringsavgift-Vegbruksavgift på drivstoff-Høyprisbidrag-Avgift på elektrisk kraft-Avgift på smørolje-CO2-avgift på mineralske produkter -Avgift på forbrenning av avfall-Avgift på HFK og PFK-Avgift på SF6-CO2-avgift på petroleumsvirksomheten-Svovelavgift-Avgift på utslipp av NOX-Avgift på produksjon av fisk-Avgift på viltlevende marine ressurser-Avgift på landbasert vindkraft-Avgift på sukker-Avgift på drikkevareembalasje-Flypassasjeravgift-Dokumentavgift-Bompenger-Importavgifter-Exitskatt-Formueskatt-Skatt på finansinntekter.

Om jeg kjenner parasitten rett, så er denne listen mye lengre. Jeg vil tippe det finnes en tettvokst underskog av avgifter tilknyttet f.eks. byggetillatelser, igangsettingstillatelser, utslippstillatelser, registrering av patenter, plastposeavgift, lisensavgifter, fiskekort, jaktlisens etc. – men her strekker min kunnskap ikke til. Det jeg imidlertid vet er at banker, innkassoselskaper, kredittkort-selskaper og andre langt fra har ligget på latsiden i utvikling av sin egen underskog av avgifter.

Jeg har ikke regnet på dette selv, men andre har kommet til snittskatteyteren i Norge betaler mellom 40-70% i direkte og indirekte skatter og avgifter til offentlig sektor hvert år, alt avhengig av konsum og forbruks-mønster.

Full kontroll eller null kontroll?

Jeg kjenner folk i Norge som mener de har full kontroll på sin økonomi, på sin inntekt og på sin økonomiske sikkerhet langt inn i fremtiden. Lønnen vil komme hver måned, og det vil også pensjonen gjøre en dag i fremtiden.

Vel, de fleste norske lønningsposer taper 6-7% i kjøpekraft hvert år, og det er før Staten tar minimum 40%. Har man i tillegg gjeld, noe snitthusholdningen har 355% mer av enn brutto inntekt, eller 600-800% mer enn netto inntekt, så vil delen av lønnen man fremdeles har kontroll på være liten. Som vil så i Tellefs tilfelle, så vil en økning til 12% gjeldsrente frata Tellef nær all kontroll, inkludert leiligheten.

Det er dette som er Elitens godt markedsførte målet. World Economic Forum (WEF) nærmest skryter av at innen 2030, senest om 5,5 år, så vil ingen eie noe, gjelden vil være slettet og vi vil alle være lykkelige.

Det vi ikke vet er hvordan de vil nå dette målet fullt ut. Vi vet at alle finansielle produkter, og underliggende verdier, er pantesikkerhet mot derivatmarkedet jfr. «The Great Taking» (TGT), men dette vil ikke gi 100% måloppnåelse, kanskje bare 95%. Dessuten, et åpenlyst TGT vil dynke gatene i blod, så her må det kaos til som kamuflasje, og det kan ikke skje i full skala før mye mer av samfunnets reserver er tappet ut, så det ikke finnes noen alternativ til herskerklassens nye løsning.

Jeg har noen tanker om hva som kan skje, men de får bli til en annen anledning. Min konklusjon er like fullt at det knapt finnes et eneste menneske i Norge som kan hevde å ha full kontroll på sin nåværende og fremtidige økonomi, MED MINDRE de i svært høy grad står UTENFOR dagens monetære system, som også inkluderer all produksjon, ikke minst av mat.

Spørsmål

Har gull blitt for dyrt?

En leser sendte meg dette utmerkede spørsmålet, for svaret er både enkelt og komplisert. Det hele er et spørsmål om hva man sammenligner med.

Gull er som sagt alltid kun gull og kan ikke endres, og når gull aksepteres som den absolutte målestokk for kjøpekraft, hvilket over 5,200 år beviser at gull er, så vil enheten vi sammenlikner gull med være hva som alltid blir målt. Når gull går fra rundt 10.000 kroner over disk i 2018 til rundt 27.000 kroner i 2024, så er det ikke gull man måler verdien av, men kronen.

Kronen er et kortlevd og døende vrak, så jeg vil anbefale å heller sammenligne med sølv, som er Norges tredje fysiske og lovlige betalingsmiddel. Sølv har blitt brukt som betalingsmiddel like lenge som gull, og dateres tilbake til Farao Menes, som for 5200 år siden besluttet at 2,5 gram sølv svarte til 1 gram gull.

Prisen for gull de første 5087 årene variert mellom 2,5 og 20 enheter sølv. Det var først i 1887 at verdiforskjellen mellom sølv og gull passerte 20. I 1890 falt forskjellen igjen under 20, og den siste gangen dette skjedde i en kort periode var i 1980 da 1 gram gull tilsvarte 16 gram sølv. Nå er forholdet rundt 1:80.

Av hensyn til økonomisk stabilitet og forutsigbarhet, så har historisk sett kursen mellom sølv og gull vært fast, en praksis mange mener vi bør gå tilbake til. Noen foreslår 1:16 som er mengden gull og sølv igjen i jord-skorpen og andre sier 1:9 som forskjellen er i årlig utvinning. De som går lengst, mener at sølv nå bør prises høyere enn gull da sølv har høyere industriell verdi enn gull.

Wall Street sier nei til en fast vekslingskurs, som er forståelig siden Wall Street årlig omsetter 398 ganger mer sølv enn hva den årlige globale produksjonen er.

Tilbake til Tellef

Vår nye venn Tellef, vil etter min mening gjøre sin livs største tabbe om han nå låner 3.7 millioner kroner med pant i enhet H0101 i Skaugo Terrasse i Kristiansand. Vi lever i en tid med ekstrem usikkerhet, og det siste man da bør gjøre er å hoppe til sengs med nok en parasitt.

Mitt råd til Tellef vil være å forbli leietaker i noen få år til, gjerne i en billigere leilighet enn den Tellef leier i dag. Tellef bør i tillegg umiddelbart konvertere sitt 800.000 store bankinnskudd til 25.000 kroner i kontanter fordelt på mynter og sedler, 25.000 kroner i mat med lang holdbarhet (nok til 2 år), pluss noe såkorn, 400.000 kroner i 15 Krugerrand gullmynter og 350.000 kroner i 950-1.000 Krugerrand sølvmynter.

Dette bør Tellef fortsette med hver eneste måned, å fordele alt han kan unnvære på et stadig større matvare-lager og resten i Krugerrand sølvmynter. Er Tellef ekstra smart, så kjøper Tellef også en andel i en andelsgård i sykkelavstand fra der han bor. Kunnskap vil bli avgjørende viktig, spesielt innen kunsten å brødfø seg selv i så stor grad som mulig.

Med disse enkle og raskt gjennomførbare grepene, så har Tellef tatt tilbake kontroll av en vesentlig del av sin økonomiske trygghet, nåtid og fremtid, og kan i tillegg ha posisjonert seg for det muligens største boligkuppet i sitt liv.

Dette kan skje om boligmarkedet i Norge kollapser 80-90% samtidig som kronen fortsetter sin devaluering inntil man vil trenge 200.000 kroner for å kjøpe en unse gull. Da kan Tellef kjøpe de to største og dyreste leilighetene i toppetasjen på Skaugo Terrasse med sine 15 gull-Kruger, og fremdeles ha til salt i grøten med sine på det tidspunktet nesten 2000 sølvmynter som da kan ha styrket sin kjøpekraft til gull fra forholdet gull:sølv fra 1:80 (nå) og til 1:40.

Jeg sier ikke at dette vil skje, kun at det utmerket godt kan skje, for et slikt scenario ligger godt innenfor rammene av hva som har skjedd mange ganger siden Menes ble Egypts første Farao, for rundt 5224 år siden. For bare rundt 100 år tilbake i tid kunne Tellef ha kjøpt 5 utsøkte eneboliger på store sentrumsnære tomter i Berlin for sine 15 Krugerrand gullmynter.

Stay strong, stay smart, be prepared, look for the truth.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

8 kommentarer. Leave new

  • Kunne vært morsomt å trekt regnestykket til Tellef lenger:
    Vil han ha en ny bil? Pris 60 – 100.000 kroner året alt inklusive
    Arlige avgifter for leiligheten? 15 – 20.000 i året
    Bredbånd? 8.000 i året
    Strømregning? 20.000 i året
    Forsikringer for hus, bil og innbo? 20.000 i året
    Barn, hvor mange? ukjent kostnad
    Ferier?

    Tenker stadig på Jonas Gahr Støre som sier han synes det er så viktig at folk får bedre råd igjen. Svenskene gjorde mer enn å prate om det, de synes folket hadde fått det så tungt at de reduserte avgift på drivstoff med 6,5 milliarder kroner fra sist nyttår.

    Det er forskjell på å prate og å handle.

    Svar
  • Arne Rønning
    19 mai 2024 10:40

    En vesentlig feil her.
    Arbeidsgiveravgiften er det arbeidsgiver som betaler, og påvirker således ikke utbetalt lønn. Det er en kostnad arbeidsgiver har for å ha folk i arbeide. Denne avgiften varierer utfra hvilken kommune man er i, men max 14,1%
    Derfor blir regnestykket helr feil

    Svar
  • Det som er litt pussig her er at artikkelen ovenfor kunne ha stått i et liberalt eller høyre orientert tidsskrift som for eksempel i «Finansavisen», «inyheter», «nettavisen» e.l. Artikkelen fremme i hvert fall indirekte liberalisme og laissez faire kapitalisme, kanskje utilsiktet, men dog. Artikkelen er faktisk såpass brukbar at jeg som er en minarkist kunne ha skrevet deler av den.

    Uansett er det interessant å lese liberalt anlagte artikler i et Nettsted som jeg har ansett for å være forholdsvis sosialistisk. Kanskje det virkelig er slik at når man går langt nok til venstre, da kommer man før eller siden tilbake til riktig side, nemlig høyresiden.

    Svar
  • Pelzmann Fish
    19 mai 2024 15:42

    Blir alltid litt skeptisk når folk ser på gull og sølv som en trygg måte å sikre verdiene sine på. Hva er det som skulle hindre myndighetene i å erklære dette betalingsmidlet for ulovlig å inneha for vanlig folk og kreve alt gull og sølv innlevert til staten mot trussel om fengselsstraff, slik det faktisk skjedde i USA for ikke alt for lenge siden:

    When Owning Gold Was Illegal
    One notable period in history when owning gold was illegal was in the United States between 1933 and 1974. On April 5, 1933, President Franklin D. Roosevelt signed an executive order that essentially criminalized the possession of gold. This order, known as Executive Order 6102, was made under the authority of the Trading with the Enemy Act of 1917, as amended by the recently passed Emergency Banking Act.

    The order required citizens to deliver their gold coins, bullion, and certificates to the Federal Reserve on or before May 1, 1933. Citizens could keep up to $100 in gold coins; other exceptions were made for certain types of jewelry and collectible coins. However, the broad sweep of the order meant that for the average citizen, holding gold became a criminal act practically overnight.

    This period of gold prohibition lasted for over 40 years. It was not until 1974 that President Gerald Ford signed a bill that once again legalized the private ownership of gold.

    https://www.americanbullion.com/is-it-illegal-to-own-gold/

    Svar
  • » Økonomien kan forverres mer..»

    Hva er egentlig økonomi i en nasjon?
    Det er er oversikt over virkelige ressurser og arbeidskrefter i nasjonen.
    Hvordan kan denne økonomien forverres?
    Ved å ikke se forskjell på virkelige verdier og penger/tall.
    Og FORVEKSLE stener for brød.

    Hva koster det å drive en (moderne) nasjon?
    Så mye/mange årsverk som det koster å bygge og brødfø denne nasjonen.
    Penger/tall koster nesten ingenting å produsere. Heller ikke tillitt i transaksjonene. Tillitt bygges kostnadsfritt i en nasjon, hvis myndigheter og innbyggere vil og er voksne i tanker.
    ( Gull/søv koster noe mer, men er unødvendig/uten praktisk nytte. Et dårlig/kostbart alternativ til tilit.)

    Jo mer effektivt /færre arbeidstimer pr. innbygger til dette arbeidet, jo større frihet og flere frie livstimer til hver innbygger. Automatisk produksjon/’arbeidsløshet’ er selvfølgelig et gode for en fri nasjon. Og i et samfunn/et menneskeliv er det selvfølgelig alltid noe å fylle livstimene med. For den som vil. Med produksjon/arbeid/forskning/utvikling til egen eller alles glede.

    Og uansett om dette bytte mellom innbyggerne gjøres i penger/tall eller gull eller sølv.
    Pengene, gullet, sølvet er bare byttemidler uten egenverdi. Men for innbyggerne får det jo verdi, til å bytte/kjøpe andres arbeidsinnsats. Det samme med bytting mellom nasjoner. Det er realverdiene som har verdi og som kan byttes i annen velferd. Der det å tjene hverandre er viktigere/smartere enn å tjene på hverandre.

    Pengene/gullet/sølvet får først verdi når det sendes rundt og setter i gang ,skapende, arbeid.
    ( Om alle innbyggerne ‘sparte’ pengene de tjente på sin arbeidsinnsats, ville det altså skapes mindre velferd.)

    Hva koster det å bo/bygge bolig i Norge?
    ( Innbyggerne har nok av offentlige tomteområder.
    Kommuner bør selvfølgelig melde oversikt til en statlig administrasjon om hvor mange tomteområder det er tilgang til i hver kommune, til boligbygging eller arbeidsplasser/industri.
    Kostnadene pr. tomt blir eventuelt opparbeiding og vedlikehold av infrastruktur, vei, strøm og vann/kloak ved ingangsetting/bruk. )

    En bolig/bygning koster det antall arbeidstimer det totalt tar å fremskaffe tømmer/bygninsmaterialer og sette opp huset. ( Begge deler har Norge nok av.)
    Hva koster en arbeidstime? Så mye som det koster å leve i Norge.
    Jo lavere kostnader, jo færre skatter/avgifter, – jo lavere timepris/kostnader pr. bolig.

    Hva bringer bolig/bokostnader ned på riktig nivå i en nasjon?
    Nok av boliger, eller mulighet til å bygge seg en bolig sjøl. ( Dette vet enhver bedriftseier/produsent.)
    Og eventuelt flinke aktører som effektiviserer boligbyggingen. ( Selvaag var jo flink til dette.)
    Og boliger er jo et nødvendig gode i vinterlandet Norge. Å beskatte nødvendighetsvarer gjør disse bare dyrere og innbyggerne mer trellbundne og mindre frie.

    Hva koster det å varme opp disse boligene med vår egenproduserte vannkraft, som vi har nok av?
    Så mye som det koster å produsere denne vannkraften.
    Det blir ikke dyrere om vi har for mye. Produksjonskostnadene er de samme, eller lavere pr. kWh hvis vi bruker hele vår kapasitet.
    Men vår statlige administrasjon/politikere, – som altså ikke ser ut til å ha kompetanse til å administrere, ser ikke ut til å vite enkel bedriftsøkonomi. – Eller at prisen er mellom 3 -15 øre pr. kWh, inkl. 50% leie/avanse til kraftkommunene.
    Å beskatte nødvendighetsvarer gjør disse bare dyrere og innbyggerne mer trellbundne og mindre frie.

    Så er spørsmålet heller:
    Har innbyggerne satt gale folk til å administrere Norge?
    Uten kompetanse.
    – Som ikke skjønner at de er samfunnet/innbyggernes tjenere. De er utgifter. Vi er deres herrer.
    IKKE omvendt.
    At målet for en nasjon, OG nasjonens politikere, er må være) så stor frihet og lite tvangsarbeid som mulig i samfunnets velferdsoppbygging. I samfunnets VIRKELIGE økonomi.

    Og at penger er et kostnadseffektivt måleverktøy og byttemiddel, – som f.eks. litermålet.
    Når vi ikke FORVEKSLER måleverktøyet og innholdet.
    Men det er arbeid /arbeidskreftene som skaper verdiene, og som skal /kan bestemme samfunnets mulige utvikling.

    Infantile mennesker vet ikke dette.
    Og når infantile mennesker skal styre et samfunn, er det det samme om de kaller seg konservative, radikale eller progressive i sin parti-politikk.
    – Når de løper omkapp med Faan til banken for å få høyest mulig rente på pengene. – Som altså kun er fiktiver. Kun byttemidler/tall.

    Svar
  • Vår mentalitet er vår skjebne.

    ‘ Vi vet alle at penger bare er symboler eller bilder. Men vi opplever det som virkelighet at disse «bilder» styrer verden. Det forholder seg slik fordi hele verden drømmer og skriker på «kapitalens makt». Vi har opplevd at det ble satt skuddpremie på grisunger fordi det var ‘for mye flesk’. Vi har sett de styrende i alle land brenne hvete, mais og kaffe og ødelegge de virkelige verdiene for pengeverdienes skyld. Vi opplever altså bilder/fiktiver som virkelighet.
    Sosialøkonomene på universitetet forsikret oss i krigsårene at «den norske krone» «steg» og «sank», pustet seg opp og krøp sammen igjen som om den var et levende vesen.
    Folk reagerer kanskje litt av og til, og den ene overgår kanskje den andre i å si at vi «lever da ikke av penger» — for å vise hvor klok og «våken» man er.
    Men i realiteten så sier alle som så: «Hva skal vi leve av da, hvis vi ikke har penger? ‘
    samfunnsliv.no/kunst-17.html

    Svar
  • Dette burde være selvfølgeligheter?
    – Men samtidig ser vi, i samtlige politiske partier ( Bortsett fra kanskje INP – som måtte bort?),
    at det er penger som skal styre vårt samfunns utvikling.
    Partiene ser kun ut til å kives om å kunne administrere statens penge-administrasjon. Jo flere avgifter/skatter ( – og ‘inflasjon’ er jo kun en skjult skatt.) Jo mer å ‘administrere’, jo mer makt.
    (- Hvorav mesteparten havner hos dollar, eventuelt Euro, (‘reserve-valutaen’e ) /Fed/ amerikanskebank- karteller -sine kontrollorganer. Som nok kommer med sine Marshal-planer etterhvert (?) 😉
    Som Ap i Norge ‘støttet’ innbyggerne med litt av de de stjal gjennom strømprisene. )

    Jo større/’rikere’ stat , jo flere penger, avgifter/skatter, jo mer makt til de parti- politiske inkompetente administratorene.
    Og mindre makt over eget liv til innbyggerne.
    – som ser ut til å ville sitte med fingern i nesa mens de ser undrende på tryllekunstrene.

    Svar
  • ‘ Slik kan konfirmasjonspengane vekse.
    – Ein tommelfingerregel er at dei doblar seg på ti år. Da kan pengane vekse ganske fort når du startar med sparinga tidleg, seier Maren Stangeland Oftedal i Sr-bank.
    Hennar aller beste tips til konfirmantane er å spare pengane. ‘
    nrk.no/rogaland/norske-konfirmantar-far-2-milliardar-kroner-_-slik-bor-du-spare-for-at-pengane-skal-vekse-1.16880594

    Hva man lærer opp barn/ungdom til!

    Så penger kan vokse? Gullkalver også sikkert , som vi fortsatt skal danse rundt. 😉
    Akkurat som korn og levende kalver?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Drapsforsøket på Slovakias president omskrives i vest:

«Se hva vennskapet med Putin førte til!»

Forrige innlegg

Tidligere britisk diplomat siterer EU-diplomaten Josep Borrell:

Israel bruker sult som et krigsvåpen.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.