Den forrige og til dels siste uka har alle de mange vanlige feilene som altfor ofte stanser togtrafikken i Oslo-området opptrådt samla over en lengre periode. Som den stadige jordfeilen i Oslo-tunellen og feil ved signalanlegget på Skøyen vest for Oslo-tunellen. Alle feilene opptrer som Nettavisen skreiv i 2015: «En jordfeil i Brynsbakken ved Oslo S kommer og går». Nå også med feil mellom Eidsvoll og Gardermoen og ikke sjelden i Østfold.
Tog er grunnlaget for de daglige arbeidsreisene inn til Oslo, rundt 100 000 personer hver dag. Kravet er bare 85 prosent regularitet, i forrige uke var den som Bane NORs egen statistikk gjengitt øverst viser, helt nede på 50 prosent. Alle de feilene som har eksistert i 24 år er unødvendige feil som ikke skulle ha skjedd om alle hadde gjort jobben sin. Men det gjør de ikke, og de ansvarlige i Bane NOR og samferdselsministrene bryr seg ikke. Det gjør heller ikke de som oppkaster seg til miljøpolitikere.
Vanskjøtselen av jernbaneregulariteten er ikke bare en skandale for togtransporten. Det er som et samfunn i forfall at vi har ledere som ikke trenger å levere for de oppgavene de er for høyt lønna for og der de politisk ansvarlige godtar slurvet. Det er resultatene som teller, som en sier i LO. I en stat med sjølrespekt fjerner en dem som ikke evner å levere. Enten det er de altfor høyt lønna offentlig betalte, eller de ansvarlige politikerne.
Henta fra Politikus.no
Av red. Ove Bengt Berg
I nesten en hel uke har togtunellen under Oslo vært mye stengt på grunn av «jordfeil». Og det er ikke første gangen. Det er mer riktig å si at jordfeilen kommer og kommer, enn kommer og går som Nettavisen skreiv i 2015. Signalanlegget på nye stasjonen på Skøyen fra 1998 i den vestlige enden av Oslo-tunellen har aldri fungert som den skulle, sjøl ikke etter en ekstrainnsats under samferdselsminister Kleppa. I denne uka blei feilene utvida til linja mellom Eidsvoll og Gardermoen.
Det er ganske utrolig at et tilsynelatende avansert samfunn som det norske, med et tilsynelatende avansert teknisk universitet i Trondheim, ikke greier å utvikle mennesker til å konstruere og bygge signalanlegg for tog som ikke bryter sammen stadig vekk. Det viser jo å være mulig med regularitet for tbanen og trikkene i Oslo og Bybanen i Bergen. Det er vanskelig å forstå at evnen til å bygge elektriske anlegg for tog kun dreier seg om nok penger og ikke også kunnskap, vilje og yrkesstolthet. Kanskje prioriterer NTNU i Trondheim feil og bruker for mye tid på løsaktige meningsfag og å si opp ansatte som ikke har de ønska politiske meningene?
Hvorfor godtar politikerne denne mishandlinga av jernbanenettet uten å bry seg? Ingen partier engasjerer seg i at togene ikke går som de skal. Heller ikke MDG, Miljøpartiet De Grønne, bryr seg om togtrafikken. Tog er åpenbart ikke så viktig for dem som kampen for el-bilene — og høyhus. MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson, tilhenger av EU og norsk medlemskap i EU, engasjerer seg heller i en intern lokal uenighet i organisasjonen Nei til EU enn for tog.
Mens statsråder får mistillitsforslag fra Stortinget for uttalelser de kommer med, er det ingen på Stortinget som bryr seg når jernbanesystemet i hovedstadsområdet ikke fungerer.
Den udugelige ledelsen i Bane Nor med sine altfor høye lønninger burde forlengst vært fjerna, sammen med samferdselsministerne og gjerne de regjeringene som godtar at togene ikke går som de skal fordi det ikke bygges signalanlegg som fungerer. Hvorfor gjelder det andre krav for dem enn for ryggraden i norsk arbeidsliv som postbud og lokomotivførere? Hva ville skjedd med vanlige arbeidstakere som ikke leverer det de er ansatt for?
Kanskje får for mange fotballtrenere sparken for fort. Men åpenbart for få offentlige ledere og politikere.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 276 ganger.
8 kommentarer. Leave new
Lederen av Venstre Guri Melby med fler har sin masteroppgave fra NTH (NTNU). Melby har mastergrad i nordisk fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dragvoll fra 2007. Melbys masteroppgave handlet om dialektbruken i TV-programmet Team Antonsen.[9] Hun har vært høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus siden høsten 2012. Før dette var hun lærer ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 2008–2011, rådgiver ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning 2010–2011 og rådgiver i Kunnskapsdepartementet 2011–2012.[10]
https://no.wikipedia.org/wiki/Guri_Melby
I våres hadde vi en Marte Mjøs Pedersen i en særdeles viktig posisjon som Olje og energiminister. Persen har fartstid som servitør i hotell-/restaurantbransjen samt n bachelorgrad i kultur- og samfunnsvitenskap. Hun var rett og slett ikke kvalifisert for jobben.
Er ikke tiden overmoden til å stille krav til de som skal styre landet. Før kunne vi stryke politikere som ikke var egnet for jobben. Denne mulighet ble fjernet, men må gjeninnføres for å styrke demokratiet.
«I våres hadde vi en Marte Mjøs Pedersen i en særdeles viktig posisjon som Olje og energiminister. Persen har fartstid som servitør i hotell-/restaurantbransjen samt n bachelorgrad i kultur- og samfunnsvitenskap. Hun var rett og slett ikke kvalifisert for jobben.»
Og helseminister Høie har hotefagskole som bakgrunn. En helseminister som ikke engang visste at munnbind og Antibac er laget for bakterier, ikke virus. – Men skulle ha seg frabedt at Solvang stilte spørsmål. – ‘Fordi dette er alvorlig.’ 😉
Og Vedum er bonde, og nå finansminister. Som har fått til oppgave å fortelle befolkningen at det er nødvendig å heve rentene, slik at folk må flytte fra boligene sine for å få det tryggere økonomisk.
Støre er vel heller mindre enn større.
Så er de ihvertfal gode til å lese utlevert manus.
Det underlige er at befolkningen/nasjonen lar slike ukyndige få politisk makt til å ødelegge landet.
Det private markedet er brutalt. Hvis ikke forbrukerne vil ha det du lager eller tilbyr, går du/det under og erstattes av noe nytt og annet som forbrukerne ønsker.
Den offentlige sektoren fungerer anderledes. Her er det politiske føringer ( og ofte parti-politikk) som spiller en vesentlig rolle. Og man er ( og ønsker å være?) i de fleste sammenhenger beskyttet mot markedskreftene.
I tillegg er det ofte ( partipolitiske ) maktpersoner i det offentlige som ønsker makt, uten å risikere personlig tap, som ønsker å styre ; – mer utfra ideologi enn reell kunnskap.
Funksjoner som har med statsstyring å gjøre, finnes det ingen formell kvalifikasjon til. Uten å utdype det noe nærmere, vil jeg vise til veiarbeider Einar Gerhardsen. Han hadde lært «statsstyring» gjennom politiske verv. I tillegg må han ha hatt en utvikla «Fingerspitzgefühl», en egen evne til å forstå med- og motspilleres aksept og absolutte nei; deres grenser. Svært mange, som har personlige forutsetninger for det, kan utvikle den evnen. Arbeiderbevegelsen i Norge, i vid betydning, med alle sine strategiske svakheter, har hatt evne til å utvikle arbeidere til statsledere. Gjennom LO og sitt utdanningstilbud. Etter at Gerhardsen blei statsminister tok han artium (videregående). I verken samfunnsinnsikt eller taktisk og strategisk vurderingsevne stod Gerhardsen overhodet ikke noe tilbake for f eks Willoch, John Lyng eller Hambro. Historia er full av statsledere uten doktorgrader som har vist bedre statsledelse enn dem vi har i verden i dag. To ekstreme eksempler, Djengis Khan og Alexander den store. (Blei noen av dem eldre enn 30 år?) En kineser leda en hær med millioner bak seg i et slag, han var vel bare 18?
» Arbeiderbevegelsen i Norge, i vid betydning, med alle sine strategiske svakheter, har hatt evne til å utvikle arbeidere til statsledere. Gjennom LO og sitt utdanningstilbud. »
Ap tok makta ved å fjerne stemmerett fra store deler av velgerne ved bruk av (ulovelige) lover med tilbakevirkende kraft i 1945. Og greide å bygge opp et maktapparat ved hjelp av tvilsomme metoder på 1950-70-tallet.
Og har siden skrevet ‘Historien’ . Både etterkrigshistorie og samtidshistorien. Men dette er bare historier, skrevet av dette maktapparatet, med kontroll over store deler av media. ‘ Noen av oss har snakket sammen.’
Oppbyggingen etter 1945 , dvs. reduseringen av fattigdommen og ulikheten fra før 1939 ( mye ble rettet opp i 1939-45) , er politisk oppskrytt.
Altså ikke ledere. Men folk som blir dyttet inn i posisjoner.
‘Leser du norsk etterkrigshistorie, får du inntrykk av at det norske likhetssamfunnet ble skapt i de mange årene med Arbeiderpartiets styre fra 1945 til 1965. De aller fleste av disse årene var «landsfaderen» Einar Gerhardsen statsminister.
…så peker denne forskningen heller i retning av at starten på det norske likhetssamfunnet ble etablert allerede under 2. verdenskrig.’
forskning.no/andre-verdenskrig-historie-samfunnsokonomi-samfunnskunnskap/2017/04/krigen-utjevnet-forskjeller-mellom-nordmenn
Frontmenn for Imperiet trenger ikke å kunne noe mere enn å være skuespiller. Djengis og Alexander var begge frontmenn for det usynlige imperiet. Gerhardsen var plukket ut av dem som styrte og fikk sikkert nok instrukser. Dem som skal styre i dag, uten å støtte seg til globalismens tenketanker må være smart.
Spesielt Arbeiderpartiet har i alle år plassert de helt kunnskapsløse og håpløse gamle betongkommunistene i NSB og senere i Jernbaneverket. Alle de politiske partiene bruker det offentlige og offentlige bedrifter som et sted der de putter sine trofaste «alte Kameraden» inn i godt betalte sinekyrejobber.
Når det gjelder Arbeiderpartiet har man valgt å plassere alle de håpløse tilfellene, men de som likevel skal har godt betalte jobber pga av lang og tro tjeneste inn i jernbaben, fordi der gjør de tross alt minst skade.
Dersom alle disse håpløse tilfellene hadde blitt plasserte med godt betalte jobber for eksempel i SAS, da hadde jo flyene begynte å styrte som mursteiner i bakken, så det har den politiske ledelse tross alt ikke våget å gjøre. Det samme gjelder for de delvis statseide konsernene som for eksempel Norsk Hydro og Yara. Man har rett og slett ikke våget å plassere alle de gode gamle kommunistiske idiotene inn i disse konsernene, fordi den politiske ledelsen har i det minste skjønt at da hadde disse selskapene gått dundrende konkurs ganske fort.