POSTED IN Klima

Stadig høyere CO2-innhold i luften, men iskanten beveger seg sørover.

Går vi mot kaldere klima?

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Iskanten i Barentshavet er langt sør

ISKANTEN I BARENTSHAVET ER LANGT SØR

NRK forteller i et oppslag fra april at det har aldri vært så mye CO2 i luften siden de moderne målingene startet på Mauna Loa på Hawai. Men de forteller ikke at isgrensen i Barentshavet april i år er langt sør. Det kan bety kaldere klima i Nord Europa.

Figuren over er fra Norsk Polarinstitutts årsmelding for 1999. Den viser isgrensen i april i Barentshavet noen utvalgte år med maksimum og minimum is.

Figuren under er lastet ned fra Meteorologisk institutts istjeneste den 10. april 2023 og viser isgrensen den 5. april i år. Rødt betyr svært tett drivis, orange tett drivis og gult åpen drivis. Vanligvis brukes 15% drivis som en praktisk grense for drivisen. Det ser ut som om det er mer is i år enn det var i 1769, siden farvannet nord for Svalbard nå er helt stengt, mens det var åpent i fjor på denne tiden og i 1769. I år er det også tendens til is på vestsiden av Svalbard slik som det var før 2005. Isen rekker helt ned til Bjørnøya, slik at isbjørnen fint kan gå i land der også.

Et arbeide av russiske forskere (Boitsov m. fl. 2012)1 viste at lufttemperaturen på Bjørnøya var 1 grad under normalen på 1960-tallet, mens den i perioden 2000-2010 var 1,5 grader over normalen. Det vises i figuren til venstre.

1 Boitsov, V.D., Karsakov, L, og Trofimov, A.g. 2012, Atlantic water temperature and climate in the Barents Sea, 2000-2009, ICES Journal of Marine Science, 69, 8333-840, https://doi.org/10.1093/icesjms/fss075

De samme forskerne lagde også en temperaturindeks for Barentshavet, som en blanding av luft-temperatur, havtemperatur og ismengde, og fant at denne varierte syklisk med en varmeperiode 1930-60 og fra 1990-. Indeksen skulle holde seg på topp til 2015 og deretter minke noe som betyr mer is og kaldere i nord. Denne indeksen er gjengitt nedenfor:

Temperaturindeks for Barentshavet laget av Boitsov et al. (2012)

Iskanten på vei sydover

Et større forskningsarbeide av Solheim, Falk-Pedersen, Humlum og Mörner (2021) har tolket variasjonene i iskantens beliggenhet som en følge av klimasvingninger. De undersøkte beliggenheten av iskanten i august gjennom 440 år, og fant at den var langt nord i perioden 2010-2020, men å vise noen trend. De presentere en enkel modell som viser at iskanten kan komme til å bevege seg sørover mellom 2020 og 2060.

Forskere ved Bjerknesinstituttet i Bergen har beregnet ut fra klimamodeller at iskanten vil bevege seg sørover de nærmeste årene og at dette vil gjøre temperaturen på våre breddegrader holder seg stabil eller viser en svak nedgang de nærmeste årens slik som i hiatus perioden 1950-1970. Det er derfor fortsatt mulighet for godt skiføre i påsken de neste 50 årene.

Innlegget er hentet fra Klimarealistene

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • «..og at dette vil gjøre temperaturen på våre breddegrader holder seg stabil eller viser en svak nedgang de nærmeste årens slik som i hiatus perioden 1950-1970. Det er derfor fortsatt mulighet for godt skiføre i påsken de neste 50 årene.»

    Jamen, men…

    Det var/er KRISE. Det hastet/haster; koste hva det koste vil.. KRISE !
    Både Al Gore og Jens Stoltenberg fortalte at det ikke ville være snø i Norge etter 1995.
    Bedriver ‘vitenskapsfolk’ politikk?

    Og nå er det snart sommer, og da får vi nok daglige oppdateringer i media om at ‘Kloden brenner’. 😉

    ‘Temperatur/klima lokalt på Nordkalotten styres av vind og havstrømmer, som PDO som bringer varmt vann inn i Nordpolbassenget. Denne havstrøm snur hvert cirka 45 år, den snudde sist i 2007-2008, noe som vil gi lengre og kjøligere vintre frem mot 2050. De som gidder å lese litt historie kan se hvordan vær/temperatur på Nordkalotten har variert i 40-50 år sykluser de siste århundrer. Eksempelvis møtte Roald Amundsen mye is da han seilte Nordvestpassasjen i 1903-06, hadde han ventet til 1932 kunne han seilt i nærmest isfritt farvann. Påstandene om at temperaturen globalt er stigende på grunn av menneskers bruk av hydrokarboner er også feil, globalt varierer temperaturen på grunn av noe varierende aktivitet på solen noe den alltid har gjort. Vi mennesker frigjør 37 -38 Giga tonn CO2 pr år ved vår bruk av hydrokarboner som slippes ut i naturens buffersystem som inneholder cirka 300 000 Giga tonn CO2. Slipper vi ut dagens mengde i 100 år fremover øker CO2 mengden med cirka 1,3 %, noe som er totalt uten betydning for noe som helst.

    Det finnes en mørk og en lys temperatur, fuktig og tørr temperatur. Husk, en temperatur er et mål på hvor raskt atomer/molekyler beveger seg, og lys inneholder energi som får molekyler til å bevege seg raskere, noe som hever temperaturen. Diffust lys kan heve temperaturen ganske mye, derfor er det viktig å måle temperaturer på samme måte, under samme forhold (overskyet/klarvær) på samme sted med samme type instrumenter for å kunne gjøre relevante sammenlikninger av forskjellige målinger. Siden to dager aldri er/har vært like når det gjelder vær/klima kan heller aldri to forskjellige temperatur målinger per definisjon sammenliknes 100 % da de er gjort under forskjellige forhold.
    Hvordan kan noen påstå temperaturen har steget eller sunket eksempelvis 0,5 eller 1 grad de siste 100 år når de baserer sine påstander på vidt forskjellige målinger foretatt på forskjellige steder med forskjellige typer instrumenter og teknologier? Forstår naive grønne fjoller hva en temperatur er, overhodet? ‘
    ebnorge.no/hva-er-en-temperatur-og-hvordan-males-en-riktig-temperatur-er-det-mulig-a-fastsla-riktig-temperatur-ved-a-lese-av-ett-malepunkt/

    Så, i vinterlandet Norge, varmer vi opp hjemmene våre mer enn nødvendig? Skal vi skamme oss? : 😉

    ‘…og vi må slutte å varme opp eller kjøle ned hjemmene våre mer enn nødvendig. ‘
    forskning.no/klima/lekket-utkast-til-fn-rapport-sier-utslippene-ma-na-toppen-innen-fire-ar/1898446

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Tyrkias valg

Blir Vesten fornøyd med valget?

Forrige innlegg

Norske værhaner skal en høre på:

De viser alltid hvilken vei den politiske vinden blåser.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.