Nobelprisvinner: Hvordan USA kan tape «den nye kalde krigen».
USA går inn i den «nye kalde krigen» med Kina og Russland, sier nobelprisvinner Joseph Stiglitz. Det er imidlertid usikkert at supermakten vinner en gang til: «Andre land vil ikke ønske å alliere seg med en makt som hviler på et stadig mer usikkert grunnlag».
Den amerikanske økonomen Joseph Stiglitz (79) rettet advarende ord til sitt lands politikere: «Hvis USA ønsker å starte en ny kald krig, bør de bedre forstå hva som er nødvendig for å vinne den.» Men det er foreløpig ikke tilfelle, kritiserer nobelprisvinneren.
_________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Politikeren
_________________________________________________________________
Nok en gang har USA gått inn i en kamp om global dominans. Både republikanere og demokrater fokuserer på ingen måte bare på Russland, men på Kina og det har de gjort i lang tid.
Stiglitz: “Tegn mot Kina peker på en storm”
Når det gjelder Kina, «peker tegnene mot en storm», understreker Stiglitz på «Project Syndicate» – en nettleverandør av ekspertkommentarer og analyser. “Det er en bipartisk konsensus i Washington om at Kina kan utgjøre en strategisk trussel og at det minste USA bør gjøre for å redusere risikoen er å slutte å støtte kinesisk økonomisk vekst.”
Selv forebyggende tiltak er berettiget mener han, «selv om det betyr brudd på reglene til Verdens handelsorganisasjon, som USA selv har vært med på å forme og fremme så mye». Denne fronten i den nye kalde krigen ble startet lenge før Russland invaderte Ukraina.»
Høytstående amerikanske tjenestemenn advarer om at krigen i Ukraina ikke må distrahere fra «den virkelige langsiktige trusselen: Kina».
Joseph Stiglitz sier at Kinas økonomiske vekst fortsette å stige: «Selvfølgelig ønsker ikke Amerika å bli detronisert. Men det er rett og slett uunngåelig at Kina vil overgå USA økonomisk, uavhengig av hvilken offisiell indikator man bruker. Ikke bare har landet en befolkning som er fire ganger så stor som USA, økonomien har vokst tre ganger raskere i mange år (og passerte USA når det gjelder kjøpekraftsparitet så tidlig som i 2015).»
Det USA nå mangler er en krigsplan: «Et land i ‘krig’ trenger en strategi, og USA kan ikke vinne en ny stormaktskamp alene; de trenger venner.» Noe de mangler i økende grad. De strålende tidene etter slutten av den kalde krigen er over. «I to tiår etter jernteppets fall var USA klart nummer én. Men så kom katastrofalt misforståtte kriger i Midtøsten, finanskrakket i 2008, økende ulikhet, opioidepidemien (alvorlig økning i narkotikaavhengighet, merk), og andre kriser som så ut til å utfordre den amerikanske økonomiske modellens overlegenhet.»
Økende fremmedgjøring, selv fra Europa
De økende sosiale og politiske spenningene svekket også USA og dets overtalelsesevne.
«De naturlige allierte er Europa og de andre utviklede “demokratiene” i verden.» Fremmedgjøring har først satt inn der de siste årene. “Pålitligheten til USA som partner ble satt i tvil. I tillegg må USA også vinne hjertene og sinnene til milliarder av mennesker i utviklingsland og fremvoksende verden – ikke bare for å ha tall på sin side, men også for å sikre tilgang til viktige ressurser.»
Europa og Amerika forkynner verdier de ikke følger
Å vinne kalde kriger krever også “den milde kraften til attraktivitet og overtalelse. For å vinne må de overbevise resten av verden om ikke bare å kjøpe produktene deres, men også det sosiale, politiske og økonomiske systemet de selger.»
For øyeblikket ser Stiglitz et troverdighetsunderskudd i Vesten generelt: «Europa og Amerika er flinke til å forelese andre om hva som er moralsk riktig og hva som gir økonomisk mening. Men budskapet som vanligvis når frem – som bevist av vedvarende amerikanske og europeiske gårdssubsidier – er: «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør».
Moralsk hykleri når man frir til Saudi-Arabia
Stiglitz ser også mangel på troverdighet med hensyn til Vestens allierte: «Måten den amerikanske ledelsen fremstilte konfrontasjonen som en mellom demokrati og autoritarisme lover ikke godt, spesielt i en tid da den samme ledelsen systematisk bryter menneskerettighetene som f.eks. Saudi-Arabia frir aktivt til. Et slikt hykleri antyder at globalt hegemoni, ikke verdier, står på spill, i det minste delvis.»
Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst
Forsidebilde: v/lex. Fra New York
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 636 ganger.
6 kommentarer. Leave new
Denne situasjonen har Amerikanske Industriherrer i stor grad skylda for selv. For tyve år siden la de ned industrien og flyttet produksjon over til lavkostnadsland som Kina. Det er selvfølgelig mulig å ‘gjøre noe med situasjonen men det er den samme gjengen som styrer nå som da, og de vil ikke gjøre noe annet enn å drite i eget reir.
Det har vært store strømmer av innenlands emigrasjon i USA, jeg tipper at nå begynner dem å emigrere fra USA, og det blir spennende å se hvor de drar.
Det er jo en mulighet at USA satser på stor innvandring med sikte på å skaffe seg billig arbeidskraft
og på den måten demme opp for den billige arbeidskraft som Kina har, enn så lenge. Det som USA
ikke klarer er å kopiere er den Kinesiske maurkulturen
USA og resten av «vesten» og store deler av resten av verden er dessverre styrt ved hjelp av korrupsjon og svindel av en liten gruppe mektige hyper-rike narsisistiske megalomane psykopater. Disse bryr seg ikke om annet enn å skaffe seg selv makt og penger og styrer nå verden med viten og vilje mot sult, fattigdom og energi mangel. Alt for å skape WEF /FNs «the great reset», build back better, Agenda 2030, New World Order og mange flere navn dette går under. Kort sagt så ønsker denne lille gruppen med hyper rike parasitter i «eliten» å gjøre store deler av verden om til NWO global regjering hvor «DU vil eie INGENTING og være lykkelig» mens den hyper rike «eliten» eier alt, har alle friheter og all makten. Mens vanlige folk vil ha INGENTING, ingen frihet, ingen eiendeler og ingen makt over sitt eget liv. Kort sagt et «paradis» for den rike «eliten» og et rent helvete for resten…
Før USA, les finansfolket, vedtok avreguleringen av valuta, ble penger som ble tjent i USA, investert i USA. Etter avreguleringen kunne pengene flyte fritt dit i verden de ga mest avkastning, og finansfolket som tjener penger på penger, begynte med utflaggingen av selskaper.
For de enorme globalistiske kapitalforvaltningsselskapene som er finansielle eiere av de fleste store selskapene, spiller det ingen rolle hvor i verden de gjør profitt. De har ingen lojalitet til steder, lokalbefolkning eller nasjon, de har bare lojalitet til kapitalen og dens eiere. Får de finansielle eierne to prosent mer profitt ved å flagge ut et selskap til Kina, så gjør de det uten hensyn til ansatte, folket i byen selskapet var, eller landet.
Når selskapet flyttes til Kina, blir kunnskapene og kompetansen til å produsere varen bygget opp i Kina, mens kompetansen til de ansatte i USA blir ubrukt, det bygges ikke opp et tilsvarende selskap som produserer det samme produktet i USA. De ansatte blir ledige og mister kjøpekraften, og har ikke råd til å kjøpe produktet som nå produseres i Kina og importeres til USA.
USA mister skatteinntektene fra det utflaggede selskapet, det lokale næringslivet der selskapet var i USA med underleverandører mister leveransene, og må gå til oppsigelser. De ansatte i selskapet må flytte, og lokale butikker får færre kunder og flere blir nedlagt. Når et stort selskap flagges ut til Kina, får det store konsekvenser for lokalsamfunnet og for landet.
Kompetansen til å produsere varer blir borte, og landet mister forspranget som industri-nasjon, og med det blir det mindre mulighet for innovasjon, når en nasjons kompetanse blir liggende brakk. Det motsatte skjer i Kina, her må det utflaggede selskapet også bygge opp kompetanse til de ansatte, og næringsliv, lokalsamfunn og utdanningsinstitusjoner vokser i området rundt næringsparken selskapet er etablert, og Kina får kompetanse til å produsere en lignende vare med egne selskaper.
USA har løftet en stor del av sin økonomi over til Kina, som har gått fra et utviklingsland til et høyt utviklet industriland i prosessen. Samtidig har USA for en stor del blitt et utviklingsland, noe som ikke spiller noen rolle for en finanskapital som er global, den bryr seg ikke om hvor det blir økonomisk oppgang og nedgang i verden, for det spiller ingen rolle hvor i verden globalister gjør profitt.
Skal USA gjenvinne sin storhet som det hadde på 50, 60 og 70 tallet, hvor en stor del av folket fikk være med på oppgangen og USA hadde en arbeiderklasse med kjøpekraft, må dagens nykonservative administrasjon som årelater landet ut, og erstattes med en regjering som representerer folk og lands interesser.
Penger tjent i USA må igjen investeres i USA, og utdanning innen fag for produksjon må gjøres gratis eller så rimelig at sosial mobilitet blir mulig, og arbeiderklassen og lavere middelklasse får en kjøpekraft igjen som øker etterspørselen etter varer produsert i USA, og velstanden må fordeles.
Det er bare en forståelse for dette i en solid majoritet det brede lag av det amerikanske folket som kan gjøre dette til en realitet. For dette er det motsatte av globalisme, og de ny-konservative og haukene i kongress og dypstat vil ikke tillate det før de har plyndret det amerikanske folket helt, og det parasittiske finansfolket ikke lenger trenger USA til sin globalistiske agenda.
Men finansfolket vil ikke gi slipp på noe kontinent og land de har erobret, og de vil ikke tillate at deres globalistiske agenda som skal lede til deres nye verdensordning reverseres, da er det grunn til å frykte at de vil starte en verdenskrig. Skal globaliseringen reverseres helt, og folk og land får en rettferdig fordeling, må finansfolket fratas muligheten til å drive militære og økonomiske kriger.
Dessverre må en konstatere at de har sine folk helt sentralt i all nasjonal og militær ledelse i USA og deres vasallstater, og er i posisjon til å trykke på knappen til et ragnarok for verdens befolkning, både med militære og økonomiske midler. 300 kilos gorillaen i rommet, les finansfolket, er også tungt bevæpnet med atomvåpen, å avvæpne den er viktigste og farligste oppgaven menneskeheten vil måtte gjøre, men alternativet blir en liv i en forvaltet slaveklasse for de som får leve i deres nye verdensordning.
Da er det viktig at vi har nasjonale ledere som holder, og gir oss, oversikt over tilgjengelige kompetente arbeidskrefter, og legger opp til nødvendig utdanning framover.
Det er jo derfor vi koster på oss SSB og politikere.
Nobelprisvinner ? Stiglitz ? Feil. Det fins ingen Nobelpris i økonomi. Ein slags minnepris danna av Sveriges Riksbank som donerte pengar i 1968. Nobelarvingane har protestert.
Tema USA: Ein kriminell narkostat, eit oligarki styrt av satanistiske jødiske bankfolk, som berre delvis er inne i Russland og Kina som med sin nasjonalisme hindrar full økonomisk kontroll.
Når Kina nyleg stenger Shanghai (40 mill.) i månader pga covid, så er det øving til neste biovåpenangrep som truleg vil vere superdødleg, samt nasjonal mobilisering.
Russlands forsvarskrig mot NATO er også viktig nasjonal mobilisering i krigen før atomvåpenangrepet frå NATO.
Opprøret i amerikanske byar vil truleg starte i vinter, men vil bli ustyrleg neste vinter pga matmangel. Nesten alle masseskytingar i USA er provoserte falsk flagg planlagd av satanistane for skape uro og skade USA.
Ingen vil forstå, og som i Norge lar befolkninga seg kue økonomisk med nesten total hjernevask. Vårt løgnatige politiske system må derfor ta slutt. Og truleg vil ingen kunne hindre satanistane å provosere fram vestens undergang.
Den økonomiske krigen mot Russland og Kina og resten av verden er allereie tapt for oss, og vi forstår det, men kan ikkje anna enn å fortsette som før.
Latterleg co2fangst, elektrifisering, havvind?, forsøk på å endre klima i konkurranse med gud og sola tyder på ein slags kollektiv sinnsjukdom.