POSTED IN Helse, Norsk politikk

Spørmål til ettertanke:

Kan menneskeverd måles i penger?

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Folkehelse er blitt butikk, en vare som kan omsettes i et marked.

Av Siri Hermo
Ihugga EØS motstander.

Helseforetaksreformen ble etablert med virkning fra 2002, etter modell fra Danmark. I EU var helse allerede blitt en vare/tjeneste som kunne omsettes i et marked etter prinsippene om fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft (EUs fire friheter), samt den frie etableringsretten, jfr EØS lovens art. 31-35. 

Helsereformen hadde tre hovedmål da den kom: 

1.Den skulle øke kvaliteten på behandlingen. 

2.Medisinsk behandling skulle gjøres like tilgjengelig for alle.

3.Mer effektive sykehustjenester. 

Reformens hovedmål har derimot etterlatt et inntrykk av at økonomisk lønnsomhet i større grad blir lagt til grunn for de medisinske prioriteringene, målt mot før reformen ble innført. Som et virkemiddel ble sykehusene organisert som selvstendige foretak etter foretaksloven med sentralisering og nedlegging av lokalsykehus som resultat.

Er paisenter omgjort fra å være et mål til et middel for inntjening?

Dette systemet er tilpasset organiseringen av helsetjenestene i EU, der prinsipper for økonomistyring i privat sektor blir overført offentlig sektor. Planlegging og prioriteringer av pasientens helsebehov skjer nå gjennom forretningsdrift og lønnsomhetsstyring fremfor helsefaglige vurderinger. Pasienten blir et middel for økonomisk inntjening. Vi har med det skapt et marked der den som kan betale mest er den som får behandling. 

Behandling når du trenger det, synes nå i en bit-for-bit-politikk å bli mer avhengig av størrelsen på beløpet som følger med pasienten, der de private helseforetak tar de lønnsomme behandlingene, mens det offentlige blir sittende igjen med de minst lønnsomme pasientene. Samtidig ser vi at ventelistene ofte er lange. Dette system bidrar til å utarme de offentlige helsetjenestene der velferdsstaten er avhengig av en sterk offentlig helsetjeneste for å bevare totalberedskapen.

En effekt av samhandlingsreformen/helsefelleskapet er at kommunene nå må ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehusene tidligere enn før. Det berører kommunene når det gjelder helsepersonell, mottaksplasser og oppfølging, hvor økonomien i mange kommuner utfordres. I mangel på overføringer fra staten til sykehus og kommuner, tvinges disse til effektiviseringstiltak. I mange tilfeller svekkes dermed kvaliteten på de offentlige tjenestene, der mangel på helsepersonell mange steder frembringer innleie av kostbart personell fra bemanningsbyråer. Vikarbyrådirektivet som er endel av EØS-avtalen bidrar til denne utviklingen der markedsliberalismen rår.

Hvordan kan helse være privatøkonomisk lønnsom?

Helseplattformen som nå innføres i kommunene er også endel av denne pakka. Helseplattformen er en bærebjelke i regjeringen sin satsning på det nye systemet for helse som lønnsom næringsvirksomhet. 

Landet vårt sitter nå på en ny ettertraktet råvare: helserelaterte persondata, som igjen kan selges til IT-giganter verden over. Helsetjenester er blitt butikk, en vare som kan omsettes i et marked. Er det dette som blir fremtiden? Et veikart for helsenæringen, der din og min helse selges til høystbydende?

Det offentlige helsevesenet er bærebjelken i velferdsstaten, et sikkerhetsnett mot potensielle helsefarer. Økende privatisering og markedsliberalismen truer det. Vi har som nevnt fått et helsevesen for de rike, i de tilfeller hvor helseforsikringer er kommet på banen, og et annet for de øvrige som ikke har den muligheten. En politisk styrt utvikling som er stikk i strid med velferdsstatens verdigrunnlag og mål. En ser at regninga havner hos de offentlige sykehusene mens de private stikker av med profitten.

Et sykehus skal imøtekomme befolkningens behov for helsetjenester, mens et helseforetak skal gjøre det som er lønnsomt. 

Med at helsetjenester nå er å regne som en vare/tjeneste som kan omsettes i et marked, er folkehelse blitt butikk, med lønnsomme og ulønnsomme pasienter. Dette frembringer store fortjenester for noen på bekostning av velferdsstatens moralske likeverd og solidaritetsprinsipp. Så kan en jo undre seg over betydningen menneskeverdet har fått når alt måles i penger, og ikke i menneskerettigheter.

Forsidebilde: Jenny Hill

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • » Hvordan kan en helsetjeneste være lønnsom?

    Selvfølgelig kan en helsetjeneste være lønnsom.
    For å hjelpe/helbrede en nasjons innbyggere. Produktive og uproduktive.
    Det er kostbart, både mentalt og produksjonspraktisk, å la folk tigge på gaten.

    Og et foretak, statlig eller privat , kan ha nytte av et regnskap.
    Men å skattelegge en utgift og så kalle dette en ( statlig) inntekt er jo mer enn tullball.
    Det er (parti-)politikk.

    Men en slik skatte/regnskaps- praksis viser at vi forveksler penger ( fiktiver/tall) og realverder.
    Dette har ikke noe med kapitalisme å gjøre. Det har med at man FORVEKSLER realverdier og pengeverdier. At man FORVEKSLER samfunn og stat.

    Vi trenger et helsevesen. – Som er effektivt , – men godt for både utøvere og pasienter.
    Når disse får styre ut fra glede og interesse er mye gjort.
    ( Når fagforeninger og interesse/status-konflikter og parti- politikk styrer blir det krøll.)

    Dette gjelder helsevesenet, som skolevesenet, som veibygging, eller boligbygging.

    Et arbeid i en nasjon er lønnsomt når det gir velferd til innbyggerne. Ikke tall ( penger) til en administrasjon. ( – Eller utbytte/renter til over-nasjonale bakmenn/systemer. )

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

US-oberst Macgregor:

At ikke bombingen i Gaza stanser er uttrykk for en moralsk konkurs i London og Washington.

Forrige innlegg

Terrorismebetegnelsen, bare for utvalgte?

Terrorist er du bare hvis du bekjemper USAs interesser.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.