Av pensjonert oberstløytnant Einar Magnus Ødegård

Den 15/4 holdt PR-offiseren i de filippinske styrker en pressekonferanse om den pågående øvelsen deres sammen med amerikanere. 

Det urokkelig gode samarbeidet mellom de to lands avdelinger ble selvsagt understreket. Drøyt 700 filippinere og snaut 300 amerikanere deltar. Det trenes stabsarbeid, flystøtte for hæravdelinger og nødhjelprosedyrer etter naturkatastrofer. Hvor lenge øvelsen varer ble ikke oppgitt, tidligere har de vart en ukes tid.

Viktigst av alt i referatet fra konferansen var den filippinske generalens ord: Forsvarsavtalen av 1951 med USA er urokkelig. (Kommentar: VFA ble ikke nevnt, dvs ‘opphevet’ som uttrykket var for en uke siden i en notis. Da bør den pågående øvelsen som ble avtalt for måneder siden bli den siste i sitt slag innen rammen VFA).(Den Filippinene-USA Visiting Forces Agreement Avtale om besøkende styrker i Filippinene – USA).

Hva som ikke ble opplyst er hvilke amerikanske flåtestyrker som befinner seg i og inntil filippinsk farvann, alle deltakere kommer fra US Pacific Command, og antakelig fra en og samme hangarskipsgruppe. Marineinfanterister på landgangsfartøyer i varierender antall inngår i slike.

Samtidig med at soldater fra USA og Filippinene driver øvelsen på land, er 240 kinesiske trålere og 6 ordinære mindre kinesiske marinefartøyer kommet tilbake til Spratlyområdets mange øyer, holmer og fiskebanker. I dypvannsrennene mellom er de pr. 15/4 rapportet utover mye av det store området. Ved Gaven Reef der Kina har bygd ut et fortlignende anlegg med flystasjon, radaranlegg og antatte missilplattformer er 136 fiskefartøyer ankret opp innenfor den 12 NM kunngjorte territorialgrensen. 

På MacKennan Reef pågår kinesisk utbygging med antatt plattform for radaranlegg ferdig bygd, anleggsbrakker blir flyttet til andre steder på holmen. Dypvannshavn antas forberedt. Om revet har territorialgrense er ukjent. (Kilder: Info ved søk på vedkommende holmes navn).

Ved Juan Felipe Reef er atter 9 trålere på plass, og 11 ved Second Thomas Shoal der den filippinske marine opprettholder bemanningen på et strandet marinefartøy gjennom mange år. Ved 5 andre holmer er tilsammen 19 sivile skip meldt. 

Hvor de 6 marinefarttøyene befinner seg er intet oppgitt, de ble meldt 15/4. 

Hvordan skal situasjonen vurderes?

Om amerikanske marinefartøyer ved Filippinene er intet kjent fra nyhetene. Rutinemessig vil en større marinestyrke følge enhver operasjon (øvelse) med marineinfanteristene, Stillehavsfåten er alltid i krigsberedskap, og forberedt på sjøkrig og landgangsoperasjoner dersom ordre om innsetting kommer.

Overraskelser fra den styrken som ‘øver’ på og ved Filipinene er ikke usannsynlig. 

Kina har ved det betraktelige antall fartøyer fra landets halvmilitære fiskeflåte og ordinære marinefartøyer tatt sine forhåndsregler i Spratyområdet. Grupperingen av skipene har tyngdepunkter ved Gaven Reef og MacKennan Reef som kanskje regnes som særlig utsatte. Den vesle styrken filipinere på Second Thomas Shoul må betraktes som isolert mot forsterkninger, de andre 19 skip er sannsynligvis som vaktbåter å regne.

Den amerikanskorienterte opposisjonen på Filipinene raser over de kinesiske skip i Spratlyområdet. Utelates fra oppstyret er at de fleste land omkring har fiskeritradisjoner der og at avtale om fordeling av havbunnsrettighetene ikke foreligger. 

I det grumsete spørsmål om disposisjonsrett har alle land spillerom. Og Kina har uttalt at i Sør-Kinahavet har ikke USA rettigheter, underforstått der skal ikke amerikanerne blande seg inn. 

Som krydder i alt dette uttalte president Duterte i kjent stil at USA nå burde okkupere noen holmer innenfor de filippinske krav, som bevis på det gode forhold mellom USA og den tidligere amerikanske kolonien. Den gode president har sin egen humor i god behold.