Av Einar Ødegård, oberstløytnant utenfor tjeneste.

Atter en gang ligger nesten 400 kinesiske ‘Blå Skip’, usikkert antall kystvaktskip og 2 tunge missildestroyere fra marinen i Spratly. En nyhetsmelding fra den lokale avdelingen av Microsoft News melder det, 12. mai 1400 lokal tid.

En konsentrasjon på 287 ‘Blå’ ligger ved øya Kalayaan UTENFOR Filipinsk EEZ, men som har fastboende filippinsk bosetning siden 1950-årene da president Marcos skjønte hvor verdifulle naturressursene deromkring var.

Resten av de mange ‘Blå’ har konsentrasjone ved de utbygde basene, andre spredt antakelig som vaktbåter.

I alt dette er 3 forsyningsskip i den Vietnamesiske marinen nær deres krav i Spratly.

Tolking:

Regjeringene i Malaysia og Filipinene nektet tydeligvis USA i å intervenere ‘på deres vegne’ for å hevde sine krav i Spratly, ref. min rapport nr. 2 av 6. mai i år.

Regjeringen i Vietnam har et vesentlig annet forhold til Kina enn de nevnte øyland: Sør-vietnamesiske styrker ble i 1972 fordrevet fra Paracel som senere er besatt av Kina.

En hard og bitter krig om grenseområdet Vietnam-Kina pågikk i 1979 med store tap på begge sider.

Mitt lengre opphold for å studere krigshistore i Hanoi og Dien Bien Phu 2018 avslørte et dyptgående hat mot Kina, landenes tidligere fellesskap i kampen mot franske og amerikanske militære styrker til tross.

Vurdering: 

Vietnam har en grunnleggende fiendtlige holdning mot Kina.

USA er Vietnams store støttespiller i ordkrigen mot Kina, og har gitt betydelig militær bistand.

Vietnam synes å forberede en ny krig mot Kina, for å vinne tilbake retten til Paraceløyene, og hevde de vietnamesiske  krav i Spratly. 

Påstanden underbygges av Vietnams ‘unaturlig store’ krigsmarine, en befolkning på 100 millioner innbyggere har en stående hær med 400 000 soldater, en verneplikt som varer 2 år, og en reservehær som teller flere millioner med god militær grunnopplæring. Folkets vilje til innsats for landet er blitt bevist i begge de Vietnamesiske kriger.

På den annen side har USA 2 ganger i april vist vilje til å okkupere atoller i Spratly, ‘offisielt’ som støtte til øylandenes krav. 

Virkeligheten er tydelig USAs krav om å etablere baser der, for å hindre en videre kinesisk fremmarsj i havområdet.

Konlusjon: 

De vietnamesiske og amerikanske holdninger mot Kina er sammenfallende, og tilsier i et nytt amerikansk fremstøt i Spratly.

USMC ivrer etter å sette i verk operasjoner i samsvar med styrkens nye taktikk, etablering av ‘noder’ (knutepunkter, red.).

Konsentrasjonen 287 ‘Blå Skip’ ved Kalayaan tyder på at USA vil trekke også Filippinene inn i en altomfattende krig i Sør-Kinahavet. Filippinene og kanskje Malaysia vil bli satt under amerikansk press som baseområder for å bistå USA. En stor krig kan ikke utelukkes.

Bestemmende for utviklingen er de bevegelser amerikanske sjøstridskrefter vil gjøre i området.                         

Sannsynlig: 

En ny og krigstruende utvikling er i full gang. Kinesisk E-tjeneste var tydelig godt orientert om

USAs bevegelser med USMC overfor Malaysia og Filipinene, ref, tidl. vedl. 2.

Grupperingen av ‘Blå Skip’ og missildestroyere nå tilsier deres gode innsikt i de amerikanske operasjonsplaner også denne gang.