POSTED IN Asia, Filippinene

Sør-Kinahavet.

En svært ustabil politisk og militær situasjon.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

SØR-KINAHAVET, – OG FILIPINENE

Av oberstløytnant ute av tjeneste Einar Magnus Ødegård

Filipinene 5. mai 2021

I tiden mars-april 2021var Filippinene og Sør-Kinahavet med det store området atoller, grunner og dypvannsrenner kalt Spratly scene for høye og uvanlige spill. En hovedaktør har vært hangarskipgruppen Theodore Roosevelt fra Stillehavsflåten av US Navy. I gruppen er et landgangsfartøy (Asault Ship) på 45 000 tonn med en stridsgruppe USMC og seks F-35B jagerbombefly som skal gi ildstøtte til landgangsstyrken. Om bord er et antall V-22 Osprey flygemaskiner med dreibare rotorer, og et stort antall helikoptre som skal sette troppene i land og gi soldatene ytterligere ildstøtte. Landgangsskipet eskorteres av seks overflatefartøyer.

Bell Boeing V-22 Osprey - Wikipedia
V-22 Osprey

    Den andre hovedrollen ble spilt av en tidligere ukjent motstander, ‘Kinas Blå Skip’ som ABC Nyheter benevnte en lite kjent del av den kinesiske krigsmarinen. Skipene er svært mange, utstyrt som trålere, kan gjøre 22 Kts, har besetninger med ulike spesialiserte militære ferdigheter og utrustning, og med ukjente militære instrumenter og våpen ombord. (ABC Nyheter er en norsk nettavis i arbeid for amerikansk propagandatjenste)
   

En birolle ble spilt av malayiske sjø-og luftstridskrefter.

For å skjønne hva som har foregått er en orientering om historie og bakgrunn for hendelsene nødvendig. Den skrives ut fra hva åpne kilder har fortalt. Reservasjoner må derfor tas i tilfelle feil i fremtillingen.      

Sør-Kinahavet og Spratlyområdet

Sør-Kinahavet er omgitt av Kina, Vietnam, Indonesia, Malaya, Brunei daar es Salam, Filippinene og Taiwan, den ikke anerkjente utbryterøya fra Kina.

How a Vietnam-Malaysia Fishing MOU Could Ease the Wider South China Sea  Dispute - New Delhi Times - India's Only International Newspaper

Nordvest i havet finnes grunne områder ved Paraceløyene, midt i ligger det 400×400 km store Spratlyområdet. Der er hundrevis av atoller, holmer og grunner med seilbart dypt vann mellom noen av dem. 500 km nordøst for Spratly er et gruntvannsområde kalt Scarborough Shoal.

I det 1000 km lange Malakkastredet mellom Indonesia og Thailand passerer 30% av verdens skipstrafikk. Til og fra Vietnam og Sør-Vestkina seiler skipene utenfor kystene, på Østasia er leden langs Filipinene kortest. Handelsskipene unngår grunt farvann.

I Spratlyområdet har alle omliggende land unntatt Indonesia rike fiskeritradisjoner, med ‘sine’ tradisjonelle fiskeområder. Med utvinning av olje og gass fra grunnen under havet ble krav om eiendomsrett til Spratly skjerpet.

Først ute var Filippinenes president Marcos som meddelte omliggende land at Spratly er filippinsk. Deretter kom Kina ved å vise til et eldgammelt kart der nesten hele Sør-Kinahavet ligger innenfor en det som kalles ‘Nine Dash Line’. 

Iflg. tidsskriftet The Diplomat er landenes motstridende krav som følger:

Kontinentalsokkelen fortsetter fra Vietnam ut i Sør-Kinahavet med Spratly hvorfor Hanoi  krever tjueen atoller. Mange av dem har høye ‘strukturer’ med antatt militær hensikt, men ingen er bemannet. 

Malaysia krever ni atoller, fem av dem har militær avdeling.  

Havrettsdomstolen i den Haag avsa i 2015 en dom som sier at ut fra grunnlinjene som definerer øylandet Filippinene er mesteparten av Spratly innenfor landets EEZ (økonomisk havsone), noe Kina ikke aksepterer.  Vietnams reaksjon er ukjent. 

På et atoll i Filipinenes EEZ grunnstøtte for lenge siden et marinefartøy som fortsatt har mannskap om bord. Skipsbesetningen blir skiftet ut med påstand om at atollet er besatt. 

På et stort atoll vest i Spratly som er utenfor filippinsk EEZ(!) har landet hatt en bosetning med 150 fastboende siden president Marcos dager. Den kalles en by i provinsen Palawan, og forsynes med fly og skip.

Brunei krever en holme, Taiwan like så, men ingen av dem har bosetning.

Philippines' South China Sea arbitration win 'non negotiable', top diplomat  says | South China Morning Post

 

Fra 2016 har Kina bygd sju kunstige øyer i Spratly. De har flyplass med 3000 meter rullebane, taxestriper, bygninger som komplett flystasjon, installasjoner for rakettutskyting mot luft- og sjømål, og mudret dypvannshavn. En tilsvarende base er bygd på en øy i Paracelgruppen. Amerikansk etterretningstjeneste sier at basene er bemannet, og at en åttende base er under bygging i Spratly. AFP opplyser 29. april at Kina ‘kontrollerer’ ytterlige fire holmer der uten nærmere informasjon. 

I henhold til internasjonale bestemmelser om kunngjøringer til sjøfarende erklærte Kina i 2018 at 12 NM territorialgrenser omkring de åtte utbygde basene i Sør-Kinahavet var opprettet. US Navy fortsatte sine seilaser kalt Freedom of Navigation gjennom Spratly og Paracel, der skipene ikke tok hensyn til advarsler fra kinesisk kystvakt mot å krenke territorialgrensene.

Med virkning fra 2021 meddelte Kina at alle fremmede lands fartøyer som ikke respekterer Kinas sjøgrenser vil bli beskutt, med stor bekymring fra flere lands regjeringer og fiskere som reaksjon. 

Samtidig kunngjorde Beijing at innen landets ‘Nine Dash Line’ vil alle fremmede lands ‘strukturer’ bli fjernet.

En missildestroyer fra US Navy hadde i januar kurs som ville bryte Kinas sjøgrense omkring basen i Paraceløyene. Da kinesisk kystvakt signalerte dette endret destroyeren kurs.

I februar gjorde to amerikanske missildestroyere seilaser gjennom Spratly uten å gjøre forsøk på å krenke kinesisk territorialfarvann. 

Forteller hendelsene om en de facto amerikansk anerkjennelse av Kinas sjøgrenser i havområdet? 

Tre av de kinesiske basene og den som er under utbygging ligger innenfor Filipinens EEZ uten at Manilaregjeringen så vidt vites har protestert på byggingen.

Filippinske fiskere har klaget på de kinesiske arbeidene. Fiskegrunner er blitt ødelagt, båter er blitt fordrevet av kinesisk kystvakt. Ved et tilfelle ble en fiskebåt rent i senk av et kinesisk fartøy og mannskapet plukket opp av et vietnamesisk. Noter til Kina fra det filippinske utenriksdepartementet med klager er blitt avgitt med ukjent svar.

Scarborough Shoal

I 2012 oppstod der en konflikt da et filippinsk fiskerioppsynsskip prøvde å jage vekk kinesiske fiskere som hadde fortrengt filippinske. Reaksjonen fra Kina var at tretti oppsyns- og kystvaktskip ble sendt til konfliktområdet. Vold forkom ikke. Den fastlåste situasjonen ble løst med amerikansk diplomati som meglet, ved at på en bestemt dato skulle oppsynsskipene fra begge parter trekkes ut, noe det filippinske skipet gjorde men ikke de kinesiske. Den tidligere filippinske utenriksminister Del Rosario sier i en melding på Microsoft News 30. apil: Da ble Scarborough Shoal tapt. Havrettsdommen i den Haag sier at Scarborough Shoal er i filippinsk EEZ.

   

We Lost Panatag Shoal because of the Stupidity of the Aquino Administration  – Kilusang Bagong Lipunan
Scarborough Shoal

En gladmelding fikk i 2019 stor oppmerksomhet: Regjeringene i Beijing og Manila hadde inngått en rammeavtale for felles utnyttelsene av olje- og gassforekomstene under Scarborough Shoal. Operatørene skulle være kinesiske, ilandføring skulle skje til Filipinene. Overskudd av netto fortjeneste skulle fordeles med 60% til Filipinene og 40% til Kina.

Samme år kom president Xi til Manila for sammen med president Duterte å underskrive tjuesju forskjellige avtaler om investeringer av tilsv. tjueto milliarder US dollar kinesisk kapital. Optimisme preget nyhetene. 

Gleden ble kortvarig, ganske snart kom en uanseelig bortgjemt melding i Manila Bulletin: Rammeavtalen med Kina om utbygging av Scarborough Shoal ‘var lagt på is’.

Opplysninger om årsaken til ‘isleggingen’ er selvsagt ikke blitt gitt. En forklaring kom da president Biden i februar 2021 forklarte at USAs utenrikspolitikk har som hensikt å ‘ivareta amerikanske interesser’ slik den alltid har vært. Biden sa videre at om nødvendig ville makt bli brukt.

En vurdering av utsagnet gir som svar at USA vil bruke makt mot ethvert land som ikke tjener amerikansk interesser, fiendtlige, nøytrale eller vennligsinnede.  

Hvilke trusler USA brukte for å oppnå ‘islegging’ av olje- og gassavtalen med Kina er uvisst, men da økonomisk støtte fra USA er fraværende må truslene ha vært bruk av militær makt. 

Den utstrakte hånd fra Kina om felles utnyttelse av Scarborough Shoal ble kappet da president Duterte ga etter etter for truslene om maktbruk fra USA. Ettergivenheten for USA tilsier at rammeavtalen med Kina vil ha vansker med komme ut av ishuset. Filippinene gled atter inn i USAs maktfold. 

De mange avtalene med Kina om direkte investeringer i industri- og landbrukssektorene, fellesfinansierte foretak og statlig infrastruktur finansiert med rimelige lån har hatt liten fremdrift. Et omfattende lovverk der regionale og lokale myndigheter må godkjenne all virksomhet åpner for at effektive hindringer legges mot utbyggingen.

Rodrigo Duterte - Wikiwand
Rodrigo «Rudy» Roa Duterte er siden 30. juni 2016 Filippinenes president, etter å ha vunnet presidentvalget 9. mai 2016. Han var før det borgermester i Davao. Wikipedia

 Det kan ikke stikkes under en stol at en USA-finansiert opposisjon arbeider hardt for å motvirke president Dutertes forsøk på å bygge opp landet. Samarbeid med Kina tåles ikke. Ubetydelige reiserestriksjoner på ambassadepersonell og utallig ‘NGO’ gir opposisjonsgrupper fritt spillerom til å motta penger og drive påvirkning for å stanse de kinafinansierte foretak. 

På den annen side sier opplysninger at flere enn 100 000 kinesere har arbeidstillatelse. Likedan bør huskes at millioner filippinere er kinesiske innvandre og etterkommere av slike.    

Militære avtaler USA-Filipinene

Filippinene og USA inngikk i 1951 en avtale kalt Mutual Defence Treaty. Med hjemmel i den kan Filippinene etter egen vurdering be om militær bistand fra USA.

En avtale kalt Visiting Forces Agrement ble inngått med USA i 1999. Den hjemler et amerikansk overvåkningsfly og tre jagerfly er fast stasjonert på den tidligere amerikanske Clark flybase, fem lavangrepfly er stasjonert i en filippinsk flybase på Palawan, og ‘lagring av amerikansk materiell til øvingsformål’. 700 amerikanere befinner seg i basene som alle er innen filippinske slike.

Avtalen forkortet VFA hjemler en årlig samøvelse som planlegges i felleskap.

I februar 2020 sa Filippinene opp VFA. 180 dager senere kan avtalebruddet tre i kraft. Avtalen ble deretter forlenget et halvår.

Med betydelig mediaomtale ble det 12. februar 2021 kunngjort fra filippinsk UD at VFA skulle bli ‘ironed out’ siste uke i samme måned.

Landets ledende avis på engelsk hadde før VFA-forhandlingene en meget lang lederartikkel. Den beskrev og roste det gode samarbeidet med Kina, og måtte bli oppfattet som et politisk signal fra regjeringen Duterte før VFA-møtet.

Kunngjøring om forhandlingsresultatet er ikke gitt, opplysninger om saken er ikke kommet fra noen av partene.

I en setning fra Microsoft New om annet stod ‘VFA er opphevet’, en annen meldte at USA ville utsette annulleringen av VFA med et år. Det vil i tilfelle åpne for amerikanske styrker i landet enda et år, og en ny ‘samøvelse’.    

Månedsskiftet mars-april startet med en mulig opptakt til krig i Sør-Kinahavet, vel å merke for den som kunne tolke hva som slapp ut av opplysninger. I startfasen så overflaten stille ut.

Malaysia, Sør-Kinahavet og en hangarskipsgruppe

Coronavirus: Aircraft Carrier USS Theodore Roosevelt Returns to Sea
Theodore Roosevelt hangarskipsgruppe

Den britiske kolonien Malaya tok etter frigjøringskrigen navnet Malaysia. Landet har et betydelig militært samarbeid med USA, men formelt ingen amerikanske baser. Australia har en flybase der hvor en amerikansk avdeling med droner er stasjonert, forutsetningsvis med Malaysias  samtykke.

Malayisk militært personell får opplæring i USA, anti-terrorøvelser med begge lands styrker og samøvelser i sjø-og luftoperasjoner oppgis til 12-16 årlig. USA gir liten annen militær bistand til landet.

En pressemelding fra US Pacific Command kunngjorde at i tiden 3.-7. april skulle hangarskipsgruppen Theodore Roosevelt sammen med malayiske stridskrefter drive trening på luft-, sjø- og landgangsoperasjoner i Sør-Kinahavet.

Samtidig strømmet det inn meldinger fra flere hold om et stort antall store kinesiske trålere med militiabesetninger lå spredt ut i Spratly. 226 slike ble avbildet som oppankret i store og må grupper mellom landtungene i den dype lagunen ved Whitsun Reef. Revet er innen filippinsk EEZ, formet som en stor V med slakke strender. 100-150 andre slike trålere lå spredt i dypvannsrennene omkring, de ‘Blå Skip’ hadde kommet. 

Hundreds" of Chinese ships in disputed sea - Sydney News Today
De blå skipene på vei ut i Sør-Kinahavet

De mange kinesiske trålerne i Filipinenes EEZ satte i gang en storm av protester og offisielle noter mot Kina, med svar ‘de har søkt ly i dårlig vær’. Hverken fiske eller arbeid på havbunnen ble meldt.

12. april var de kinesiske trålerne ved Whitsun Reef med unntak av 2 vekk, men erstattet av 6 kystvaktfartøyer.

En sammenheng mellom den Malay-amerikanske øvelsen og samlingen av de mange kinesiske ‘Blå Skip’ er åpenbar, noe tidene for virksomhetene forteller.

Etter samøvelsen sendte Pacific Command ut en lang pressemelding som roste det gode samarbeidet med malayiske stridskrefter. Fotografi av en liten formasjon fly var det eneste i artikkelen, fotografenes yndlingsmotiv er landgangsoperasjoner. Slike bilder manglet. Det tyder på at de ikke ble foretatt som kunngjort før øvelsen.

VFA-øvelse, og ny samling ‘Blå skip’ i Spratly

19.-29. april holdt 300 filippinske soldater og et tilsvarende antall USMC fra det beskrevne landgangsskipet en liten øvelse. Momentene var stabstjeneste og flystøtte i militære øvingsområder nord og sør på Luzon som er 1000 km lang. Det må tolkes til at landgangsskipet og eskorten flyttet seg tilsvarende.  Hvor de andre skip i hangarskipsgruppen befant seg er ikke opplyst, men forutsettes å ha vært innen jagerflyenes operasjonsområde for om nødvendig å hevde luftoverlegenhet. Øvelsen ble avsluttet med de vanlige svulmende ord fra USAs ambassadør og forsvarsministeren i Manila. 

Uten at noe er meldt bør kunne antas at landgangsskipet forlot filippinsk farvann etter den tradisjonelle landlov første helg i mai.

Under VFA-øvelsen fikk 240 ‘Blå Skip’ i Spratly størst oppmerksomhet. En konsentrasjon ved Gaven Reef talte 136, i lagunen ved McKennan Reefder Kina har sin base nr. åtte under bygging lå 65 av dem. De mangeandre ble meldt i grupper ved innløpene til dypvannsrennene nærmest Filippinene. 

Her ligger de oppankret i Spratley-området.

‘De Blå Skip’ var denne gang eskortert av to store missildestroyere, tre korvetter og en taubåt.  

Sparsomme nyhetsmeldinger indikerer at hele flåten ble trukket ut fra Spratly umiddelbart etter at det amerikanske landgangsskipet var ute i Stillehavet. Erstatningen er kinesiske kystvaktfartøyer og fiskerioppsynsskip.

Da de ‘Blå Skip’ skip var ute av Spratly holdt Filipinene en øvelse med kystvaktskip i sin EEZ. I en note har Kina klaget over dette med begrunnelse kinesisk hav.

Oppstyret i filippinsk presse og nyhetsmedia over den kinesiske skipstrafikkeni Filipinenes EEZ er enormt stort. Utestenging fra fiskebanker vekker sinne, politiske motstandere av president Duterte kaller EEZ ‘territorialfaravann’. Usaklige og feilaktige påstander florerer. 

    Noter til Kina med mange slags klager er avlevert fra utenriksdepartmentet, med tilsvar at Kina håndhever sin suverenitet over hele Sør-Kinahavet. Til dette sa en opposisjonspolitiker: Send fiskebåter i svermer inn i vår EEZ, som beskriver debattnivået.

President Duterte forsikrer ‘at ikke en tomme av Filippinene skal oppgis’, hvis Kina angriper et filippinsk fartøy vil forsvarsavtalen med USA bli aktivert, noe USA har bekreftet.  

Situasjonen er sammensatt og betent. 

Som å ri to hester

På meget kort varsel ble utenriksministrene for Indonesia, Malaysia og Filippinene kalt til å møte i Beijing 1.-3. april for både felles og separate samtaler.

Riding a horse is the mark of a man: Ajay Devgn | Hindi Movie News - Times  of India
Å ride to hester krever spesielle ferdigheter

Med absolutt sannsynlighet ble da utenriksministerne fra Malaysia og Filippinene advart mot amerikansk landgang i Spratly på deres vegne, under dekke av de forestående to samøvelsene.

24. april slapp den filippinske ambassadør i Washington en ikke overraskende nyhet, øvelsen i rammen av VFA gikk da mot slutten og stemningen i Manila-pressen og i den politiske opposisjonen var på kokepunktet. ‘USA venter bare på at vi skal be om deres hjelp i Spratly!’

Stille og rolig bemerket president Duterte: ‘De mange kinesiske skip vil forsvinne av seg selv.’ 

En krig mellom Kina og USA var blitt avverget med klok utenrikspolitikk og ‘Blå skip’.

  • Kina krever hele Sør-Kinahavet, og overser havrettsdommen i den Haag som gir

Filipinene en EEZ der

  • I Spratly har Kina sju militære baser, en åttende under bygging, og ‘kontrollerer’ ytterligere fire atoller. Tre av basene og den under oppføring er i filippinsk EEZ 
  • Samtidig med at en hangarskipsgruppe to ganger i april nærmet seg Spratly ble farvannet fylt med kinesiske ‘Blå Skip’. De må forutsettes å være en fullverdig, moderne krigsmarine. I samvirke med basene vil Spratly med slike yte stor motstand i et angrep fra USA, og kreve store ressurser for å bli nedkjempet. Konsentrasjonen av skip ved først ett rev, andre gang ved to kan fortelle at Kinas E-tjenester hadde fanget opp amerikanske planer slik at forsvarsoperasjoner kunne bli gjort i tide.

Alt tyder på at Kina vil fortsette å utøve sin egen forståelse av Sør-Kinahavet, og Filippinene vise til sin EEZ.  

En farbar veg for Manila vil være å akseptere Kinas posisjon og forhandle frem de best mulig avtaler om fiske og annen utnyttelse av havet.

Mot realpolitik vil opposisjonen rase og bli støttet av USA.  

Under dekke av samøvelsene med Malaysia og Filippinene har USA vist vilje til å starte en krig mot Kina ved ‘å bistå øystatene i deres rettmessige krav i Spratly’. En slik krigsåpning kan være lettere enn om Taiwan, og derfor mer sannsynlig.

President Duterte burde kanskje velge hest?

Forsidebilde: Bimo Luki

                                                           

                               

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Rune Valaker
    6 mai 2021 14:32

    En glimrende artikkel som tar for seg den nåværende situasjonen, men hvor er vi om ti år?

    USA vil ha en mindre økonomi enn Kina i løpet av dette tiåret. Kina har vist en vanvittig evne til å lære raskt og herunder bygge en infrastruktur og produksjonskapasitet verden ikke har sett siden 2. verdenskrig. De har på få år bygget dobbelt så mye høyhastighetsbane som hele resten av verden samlet. Kina har 40.000 km, Norge har ca. 50 km (Gardermobanen,) USA har – 0 – null. I de neste årene vil det komme en serie nye el-biler fra Kina, Kina har flere hundre ulike bilfabrikker og de har på få år tatt igjen vesten, og er allerede verdens største marked for personbiler.

    Det store problemet vil oppstå når USA må innse at de ikke lenger er verdens eneste supermakt og politi. Hvordan vil USA reagere om Kina skulle sende en hangarskipsgruppe på tokt i Mexicogulfen eller langs Californiakysten. USA har sett det som sin selvsagte rett å la store flåtestyrker snike så vidt utenfor 12 mils grensen til Kina, vil de akseptere de samme av Kina?

    Svar
  • « Overskudd av netto fortjeneste skulle fordeles med 60% til Filipinene og 40% til Kina.
    …Opplysninger om årsaken til ‘isleggingen’ er selvsagt ikke blitt gitt. En forklaring kom da president Biden i februar 2021 forklarte at USAs utenrikspolitikk har som hensikt å ‘ivareta amerikanske interesser’ slik den alltid har vært. Biden sa videre at om nødvendig ville makt bli brukt.
    …USA vil bruke makt mot ethvert land som ikke tjener amerikansk interesser, fiendtlige, nøytrale eller vennligsinnede. « 

    «En hovedaktør har vært hangarskipgruppen Theodore Roosevelt fra Stillehavsflåten av US Navy. I gruppen er et landgangsfartøy (Asault Ship) på 45 000 tonn med en stridsgruppe USMC og seks F-35B jagerbombefly som skal gi ildstøtte til landgangsstyrken «
    Nei sant, Valaker ; man kan jo undres over, – hvis lignende kinesiske militære skip hadde operert rundt Bahamas/Mexicogulfen, hva hadde skjedd. Hvilke overskrifter hadde vi sett i vestlig media 😉

    «Usaklige og feilaktige påstander florerer. «
    Og det er to supermakter her. Supermakter skal man passe seg for /passe på.
    Men man kan ha i mente. – Hvilke land , USA eller Kina, har startet flest kriger i /mot andre nasjoner siden 1940?

    Svar
  • Heldigvis ‘været’ jeg konflikten og startet å notere nyheter. De utartet seg til langt mer enn forventet. Følgende er å anta:
    Hauker omkring den tydelig reduserte Biden overtalte ham til å markere styrke ved å okkupere atoller i Spratly, for å stanse Kinas styrkeoppbygging med påskuddet ‘ støtte for øylandenes rettmessige krav i Sør-Kinahavet’. I hui og hast ble en uvanlig stor samøvelse med Malaysia planlagt som kamuflasje for angrepet.
    Et angrep rettet mot Kina ville heve den jevne amerikaners syn på den nye presidenten. Mislykket.
    Haukene rundt Biden fikk ja til å starte et nytt angrep, med den puslete samøvelsen på Filipinene som påskudd. Mislykket som første forsøk.
    Fra US Pacific Command er intet om de feilslåtte angrepene lekket ut, etter flausene er sikkerheten stor, ingen uttalelser gis.
    Standard US prosedyre er at etter tabber skal alt analyseres, syndebukker finnes og hoder rulle. Det foregår i disse dager.
    De som følger amerikanske nyheter vil kanskje fange opp endringer i presidentens rådgiverstab? Og utskifting av admiraler i US Pacific Command?
    Kineserne fikk se at deres kloke utenrikspolitikk og utbygging av stridskrefter var rett. Masser av krigsskip med fredelig utseende var ett av de avgjørende virkemidler.
    Jeg er glad for at Derimot kunngjør rapporten min til folket. Interesse for folk og omgivelser i dette herlige landet, militær kunnskap og tidligere tjenesteerfaring gjør det mulig å lese mye ut av ‘uskyldige’ nyheter.
    Merkes bør: Intet om dette vil lekke ut, fordi ‘det ikke er i USAs interesse’.
    Kanskje fra Frankrike, eller Russland? Grunnlag for stor satire.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Forbyr ikke bare vaksinepass.

Florida stanser alle covid-19 restriksjoner.

Forrige innlegg

Slik unngår de fellesdugnaden

Nordmenn investerer mer og mer i Norge via skatteparadis

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.