Av Kevork Almassian og Steven Sahiounie

Midtøsten går inn i en ny æra, som har satt USA på sidelinjen mens Kina og Saudi-Arabia inntar nye lederposisjoner. Borte er tiden da en Midtøsten-monark fulgte ordre fra det Hvite Hus. Ny politikk for uavhengighet og diplomati har ført nye veier til fred og velstand i regionen.

Steven Sahiounie fra MidEastDiscourse har intervjuet Kevork Almassian, en syrisk politisk kommentator og grunnlegger av Syriana Analysis.

Steven Sahiounie (SS): Kronprins Mohammed bin Salman av Saudi-Arabia har tatt en vending mot øst. Han har normalisert forholdet til Iran, som ble meglet frem av Kina. USA ble overrasket av det kinesiske diplomatiet. Har USA blitt satt på sidelinjen i Midtøsten?

Kevork Almassian (KA): USAs politikk i Midtøsten er basert på tre pilarer: For det første Carter-doktrinen som lar Washington bruke militærmakt om nødvendig, for å forsvare sine nasjonale interesser i Persiabukta. For det andre, sikkerheten til Israel. For det tredje, splitt og hersk-strategien mellom arabiske land. Denne utenriks- og sikkerhetspolitikken har holdt Midtøsten destabilisert i flere tiår for USAs økonomiske interesser, og Israels sikkerhetsinteresser. Imidlertid er USAs stilling i 2023 forskjellig fra epoken som fulgte Sovjetunionens fall, da USA dukket opp som en absolutt hegemonisk makt.

I 2023 må USA være forsiktig på grunn av fremveksten av rivaler på den internasjonale scenen som er villige til å utfordre det amerikanske hegemoniet. Derfor måtte USA trekke seg ut av Afghanistan for å fokusere på maktkampen med Russland i den eurasiske regionen, og med Kina i Fjerne Østen.

Øverstkommanderende for de allierte styrkene i 1944, senere president Eisenhower, var tidlig ute med advarselen sin i 1961.

Dette politiske skiftet åpnet muligheten for Kina til å presentere seg som en fredsmegler i Midtøsten. Derfor vil Beijings rolle i avtalen mellom tidligere fiender som Iran og Saudi-Arabia ha positiv virkning i regionen der USA med vilje destabiliserte den, fordi kriger er lønnsomme for det militærindustrielle komplekset. Følgelig tror jeg at USA har blitt satt på sidelinjen fra denne viktige avtalen, men det betyr ikke at Washington har mistet grepet over regionen ennå.

SS: Saudi-Arabia og Iran har begynt et nytt kapittel i fredelig sameksistens. Hvordan vil dette nye forholdet påvirke de ulike kriseområdene i Midtøsten, som Syria, Libanon, Jemen og Libya?

KA: Winston Churchill ga en gang en berømt uttalelse om ønskeligheten av dialog fremfor ødeleggelse i forholdet mellom stater; «ordkrig er bedre enn storkrig». Dette sitatet passer perfekt på maktkampen mellom Saudi-Arabia og Iran i regionen, der verken Riyadh eller Teheran kan eliminere den andre siden. Og siden diplomati er fortsettelsen av krig med andre midler, har den Kina-meglede avtalen allerede en positiv virkning på urolige områder i regionen. For eksempel er krigen i Jemen stanset, og forhandlingene om fred er gjenopptatt, Syria vendte tilbake til Den arabiske liga, og forhandlinger pågår for en politisk løsning på krigen som tok livet av over en halv million mennesker, og libanesiske partier er i dialog for å endelig velge en president.

SS: Kronprins Mohammed bin Salman har ikke bøyd seg for press fra USAs president Biden om å pumpe opp mer olje for å redusere globale oljepriser. Etter din mening, hva vil være USAs svar på Saudi-Arabias nye utenrikspolitikk som nå er uavhengig av amerikansk tvang?

KA: Saudi-Arabias tilnærming til USA under Mohammed bin Salman (MBS) styre, er forskjellig fra hans forgjengere. MBS er mer som en Trump fra Arabia som sier til amerikanerne: landet mitt kommer først! Og det innebærer et par ting: For det første er Saudi-Arabia villig til å utnytte sin enorme økonomiske styrke til å bruke sin makt på regionen og i utlandet gjennom myke midler.

For det andre, når saudiske interesser ikke stemmer overens med USAs, er ikke kongeriket villig til å ofre seg for Washingtons skyld, som ikke kunne eller er villig til å beskytte sin allierte mot Houthi-angrep på saudiske oljefelt. For det tredje har MBS en økonomisk visjon og en plan for å utvikle kongeriket for å kunne sidestilles med industriland. Derfor er han ikke villig til å kaste bort landets penger eller krefter på endeløse kriger av hensyn til en liten elite i USA.

Washington har bestemt seg for å avstå fra tvang og kontraproduktiv tilnærming til kongeriket. USA vil fortsette å forholde seg til Saudi-Arabia, fordi motstand mot kongeriket kan føre til å miste det som en viktig partner, og la Russland og Kina fylle maktvakuumet i regionen.

SS: Forente Arabiske Emiraters (UAE) president Mohammed bin Zayed møtte Russlands president Vladimir Putin i St. Petersburg og sa han var under enormt vestlig press på grunn av sitt gode forhold til både Russland og Kina. Etter ditt syn, vil vestlige medier forsøke å demonisere UAE og dets leder?

KA: Mohammed bin Zayeds (MBZ) samtale med Putin ble med vilje tatt opp og lagt ut. Hvis MBZ ikke ønsket å sende en melding til Vesten, ville han ikke ha latt videoen bli vist. Dette er en stor sak fordi historisk sett er UAE på den amerikanske banehalvdelen, men Abu Dhabi har akkurat som Riyadh en ny tilnærming til Washington: landene våre kommer først!

Vi bør imidlertid ikke raskt trekke konklusjonen at UAE og Saudi-Arabia forlater Vesten. Både Abu Dhabi og Riyadh er villige til å samhandle med USA og EU, men de vil at Vesten skal behandle dem med respekt og som likeverdige. Gulf-monarkiene har konkludert med at USA ikke sparer noen, selv ikke sine allierte. Se hva som skjer i Ukraina og hvordan USAs politikk der skader europeiske interesser. Alle europeiske økonomier lider i dag på grunn av USA.

SS: Saudi-Arabia og Algerie har begge nylig uttrykt interesse for å bli med i organisasjonen kjent som BRICS. Hva er deres potensielle fordel ved å bli med, og hva er USAs respons?

KA: BRICS-landene består av 42 prosent av verdens befolkning, og økonomer forutsier at BRICS kan være den ledende økonomien innen 2050. Dette representerer enorme økonomiske investeringsmuligheter for u-landene. BRICS mangler en felles valuta som kan være den siste spikeren i det amerikanske hegemoniets kiste. På grunn av sin status som en global reservevaluta, er dollaren en av de viktigste våpnene for USA som bruker den til økonomisk monopolisering, og mot andre land via ensidige sanksjoner.

Men når dollaren mister sin status som en global reservevaluta, vil ingen land være redde for USA fordi USA ikke vil være i stand til å skade økonomien til sine rivaler og fiender via sanksjoner, som tilfellene Syria, Iran, Russland, Venezuela, Cuba og mange andre nasjoner.

Husk hva som skjedde med Libya da Gaddafi foreslo en plan med en enhetlig valuta for Afrika, og hva skjedde med Gaddafi? NATO-leiesoldater myrdet ham. Fremveksten av BRICS og nye lands kandidatur til den økonomiske blokken, kan i Washington sees på som en alvorlig utfordring for det amerikanske hegemoniet.

Fra Global Research, publisert 29. juni 2023.
Oversatt fra engelsk av Northern Light og noe forkortet. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: The US Kept the Middle East Destabilized to Profit the Military-Industrial Complex: Interview with Kevork Almassian.