POSTED IN Klima

Solflekkenes betydning:

Går vi inn i en kaldere 30-års periode?

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Solaktiviteten i mai 2019

Geir Aaslid 

Vi ser på solaktiviteten i mai måned, med data hentet fra Die Kalte Sonnenettstedet til forskerne Frank Bosse og Fritz Vahrenholt. Måneden utmerket seg igjen med lav solaktivitet godt under normalen, i likhet med nesten hele det siste året. Som kjent er sola leverandør av 99,98 % av all energi som ankommer atmosfære og hav. Sola varmer opp havet, som magasinerer energien inntil den avgis til atmosfæren med vanndampens konveksjon.

Svak sol

Observerte solflekker (SSN – Sun Spot Number) var i mai 10,1 som er 52% av det forventede denne måneden, utifra gjennomsnittet for denne 126. måned i nåværende solsyklus som startet i desember 2008 – basert på kalkulasjon av observasjoner fra de 23 tidligere solsykluser som vi kjenner tilbake til 1755. Solflekkene har en temperatur flere tusen grader lavere enn øvrige del av soloverflaten, men rundt flekkene er det en fakula som er kraftigere enn solen forøvrig og mer enn oppveier solflekkenes reduserte bidrag. Derfor er solen mer aktiv med flere solflekker. 

__________________________________________________________________________

Innlegget er hentet fra Klimarealistene

__________________________________________________________________________

I fjor var 61 % av dagene uten solflekker, til må i år har 62 % av dagene vært uten solflekker. For få måneder siden kom en rapportfra et panel av solfysikere fra NOAA og NASA,hvor de påpekte at bunnen i solaktiviteten vil være nådd en gang mellom juli 2019 og september 2020, før neste syklus kommer i gang. Den vil være like svak eller noe svakere enn nåværende syklus. En mer fyldig rapport vil komme i løpet av det neste året.

Figuren til venstre viser inneværende syklus 24 i rødt, samt gjennomsnitt for alle tidligere observerte sykluser i blått, med syklus nr 5 i sort – som fant sted midt i Dalton-minimumet i årene 1798-1810. For hver nye syklus starter man månedstellingen fra nr 1, man sammenligner så dette månedsnummeret med samme månedsnr i alle de tidligere solsyklusene.

Den gjennomsnittlige lengden på en solsyklus er 11 år, korteste syklus har vært 7 år, mens den lengste har vært på 14 år. De varmeste syklusene har vært de korteste, mens de kjøligere er lengre enn gjennomsnittet. Forrige syklus varte i 12,2 år og denne syklusen kan bli minst like lang.

Nåværende syklus er av lengre varighet enn et økende antall eldre sykluser. Syklusene 21, 18, 16, 15 og 8 er fra før kortere, og syklus 17 legges til listen nå, samt syklus 7 i neste måned. Sammenligningsgrunnlaget blir altså svakere etter hvert.

Akkumulerte solflekkavvik

Nedgangen i solaktivitet ser vi klarere på figuren til venstre. Verdiene her er akkumulerte avvik i solflekkantall for hver syklus i syklusens første 126 måneder. Her ser man tydelig en sterkere solaktivitet i forrige århundre, fra syklus 17 til 23 og figuren viser veldig klart hvor mye svakere inneværende syklus er i forhold til alle disse – tredje svakest etter at observasjonene startet i 1755.

Anomaliene summerer seg til minus 4474

Hva skjer videre?

NASA og NOAA er ikke de eneste som mener noe om solaktiviteten og spesielt NOAA har i en årrekke investert mye prestisje i CO2-hypotesen til fortrengsel for sola, siden det gir større bevilgninger.

Valentina Zharkova er en av svært få solfysikere som forutså hvor svak nåværende solsyklus ville bli. Hun holdt en større presentasjon for GWPF sent i fjor høst, hvor hun pekte på at vi står foran et moderne Grand Minimum som vil innledes i årene 2020-55. Her er en illustrasjon fra hennes foredrag.

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Julian Assange

Den største varsleren som ingen store medier forsvarer.

Forrige innlegg

SINTEF med rapport:

Derimot.no nå så stor at vi får omtale.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.