Norge kan bli slagmark mellom USA og Russland, sier ekspert.

Av Paul Antonopoulis

Oberst Tormod Heier legger vekt på at styrkingen av den amerikanske militære tilstedeværelsen i Norge vil få negative konsekvenser for dette skandinaviske landet.

Ifølge det norske statseide mediet NRK sier oberst Heier, professor ved Forsvarshøgskolen,  i en artikkel med tittelen «Kan Biden bli farlig for Norge?» at Norge kan bli en slagmark hvis det oppstår spenninger mellom USA og Russland. 

«Norge er en del av stormaktenes rivalisering mellom USA og Russland. Sannsynligheten øker for at Norge kan bli en slagmark i tilfelle en konflikt eller en krise kommer ute av kontroll mellom russerne og amerikanerne», sier han.

Militæreksperten påpeker at USA er redd for Moskvas atomkraft. Han sier at Washington har anerkjent Norges viktige strategiske rolle i Arktis fordi det er det nærmeste landet til Russland i regionen.

Han framhever at USA har en strategi for å avskrekke Russland. 

Heier uttalte at Norge må balansere mellom de to stormaktene i den nåværende situasjonen. Og han sa at «Norge og USA er inne i en ny kald krig med Russland».

Tidligere i år ble det hevdet at fire amerikanske B-1B bombefly av typen Lancer vil få base i Norge.

Norske tjenestemenn har ikke bekreftet påstanden.

Det er verdt å merke seg at B-1B Lancer tidligere var i stand til å frakte atomvåpen, men at de senere er blitt redusert til å ha med seg langdistanse cruise-raketter.

Men det er ikke fantasiløst å forutse at disse bombeflyene igjen kan være i stand til å ha med seg atomvåpen.

Talsmann for det norske forsvarsdepartementet Hårek Elvenes sa at den midlertidige bruken av amerikanske fly på norske flyplasser ikke vil være noe nytt. Han sa videre at «Samarbeid med vår viktigste allierte er både naturlig og nødvendig for å ha god oversikt og kontroll i nordområdene».

Deretter la han vekt på rollen som «fasthet og forutsigbarhet» som retningslinjer for Norges sikkerhetspolitikk.

Aktivering av amerikansk tilstedeværelse i Norge, inkludert plasseringen av strategiske bombefly, bidrar imidlertid ikke  til stabilitet. Tvert imot kan det gjøre Arktis til en «varm sone».

I januar 2020  brukte amerikanske militærfly rullebanen på Jan Mayen, en norsk øy isolert i Atlanterhavet øst for Grønland.

Amerikanerne ville bruke rullebanen for å vurdere landingsforhold og sikkerhet for US Air Force, og som en potensiell bruk av øya som ligger nord for polarsirkelen.

Norge har gjentatte ganger sitert Russland som en av de viktigste truslene mot landet, mens Russland har anklaget Norge for motstridende handlinger for å beholde sine interesser i Arktis.

Russlands president Vladimir Putin har undertegnet en 15-årsplan for Arktis, med tittelen «Om det grunnleggende om den russiske føderasjonens statspolitikk i Arktis for perioden fram til 2035».

Den er skrevet av departementet for Fjernøsten og Arktis.

Planen identifiserer utfordringer for Russlands nasjonale sikkerhet og regionens handelspotensiale, og det er av den grunn at Russland tar sikte på å bygge opptil 40 arktiske fartøyer, nye jernbaner og havner, og å oppgradere regionale flyplasser.

En studie fant at det ble anslått at Arktis har 90 millioner fat olje som ennå ikke er oppdaget, Det tilsvarer 5,9 prosent av verdens kjente oljereserver – omtrent 110 prosent av Russlands nåværende oljereserver, eller 339 prosent av amerikanske reserver.

Arktis har også anslagsvis 1669 billioner kubikkfot gass, tilsvarende 24,3 prosent av verdens nåværende kjente reserver. Dette tilsvarer 500 prosent av amerikanske reserver, 99 prosent av Russlands reserver og 2,736 prosent avCanadas naturgassreserver.

Det er også store mengder metaller og mineraler, inkludert gull, diamanter, kobber, jern, sink og uran.

I tillegg til denne enorme mengden rikdom smelter det is i Nordøstpassasjen, noe som betyr at en ny handelsrute vil dukke opp, en handelsrute som vil redusere leveransen av kommersiell last fra Kina til Europa med 40 prosent.

Russland vil vinne mest når arktiske ressurser kan utnyttes og den nye handelsveien som forbinder Kina med Europa åpnes.

Av disse grunner er det uakseptabelt for USA å la Russland få en slik fordel.

Washington bruker alle sine arktiske allierte, spesielt Norge og Canada, men også «nær-arktiske» partnere som Storbritannia for å presse Russland med provoserende militære handlinger, for å avskrekke landet fra å utnytte fordelene i Arktis.

Siden Russlands kystlinje utgjør 53 prosent av hele Ishavets kystlinje, er målet om å unngå at Russland er en del av Arktis umulig. 

Selv om norske forsvarseksperter som Tormod Heier anerkjenner denne virkeligheten ser det ut til at beslutningstakerne i Oslo ennå ikke vil akseptere dette, og vil fortsette å følge Washingtons politikk mot Russland i Arktis.

Bearbeidet av Ingunn Kvil Gamst

Bilder m/kommentarer av Knut Lindtner