POSTED IN Økonomi

Skattlegging er for folk flest:

De som har mange penger slipper.

17 kommentarer

Perspektivmeldingen

Regjeringen vil de kommende årene få større utgifter og mindre inntekter. Her er eg lite utvalg av regjeringens strategi under mottoet: ”Skatt er for vanlige folk!” Det er mellom 50 og 100 milliarder kroner årlig som regjeringen ikke ønsker hente inn fra dem som tjener mest.
____________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Hvamenerpartiene
____________________________________________________________________________

  • Regjeringen vil ikke kreve formueskatt på store formuer som overstiger vanlige folk sine formuer.
  • Regjeringen vil ikke kreve skatt på arv, ikke engang med gunstige fratrekk når det arves bedrifter som betaler arbeidsgiveravgift.
  • Regjeringen vil ikke skattlegge multinasjonale selskaper
  • Regjeringen vil ikke skattlegge Facebook, Google, Amazom osv. slik noen andre land har gjort, med en skatt på 3 % av deres omsetning i Norge.
  • Regjeringen vet at det er de 1 % rikeste står for 50 % av forurensning fra fly, og vil derfor verken øke avgift på fly eller slutte å belønne flyreiser med billig røyk og sprit.
  • Regjeringen vil ikke legge avgift på omsetning av aksjer, slik at salg av bolig organisert som et AS gir en avgift tilsvarende dokumentavgiften til vanlige folk.
  • Regjeringen vil ikke redusere grensen for momsfritak på el-biler til 300.000 kroner, en grense som dekker vanlige folks behov.
  • Regjeringen vil ikke øke skatteprosenten på de høyeste inntektene over 1 million kroner for å bidra til at de grådigste lederne får bidra med mer skatt.
Skatt er ikke for slike, bare for folk flest.
  • 100 selskaper står for 70 % av alle utslipp av drivhusgasser. Regjeringen vil ikke innføre miljøskatt på aksjeutbytte på 5 %.
  • Regjeringen vil bidra til å importere mange flere billige ”høyt spesialiserte fagfolk” av typen fiskesløyere, jordbærplukkere, sjåfører, tømrere og hushjelper.
  • Regjeringen vil ikke bedre norsk konkurranseevne ved å gjøre det billigere å være norsk i Norge, ved å fjerne ekstraavgifter på ren, fornybar elektrisk kraft og fjerne avgifter på plastposer og gjøre det enklere og billigere å bygge eget hus. Tvert imot vil regjeringen gjøre alt dyrere og vanskeligere, slik at det blir letter å velge utenlands arbeidskraft.
  • Regjeringen vil ikke øke eiendomsskatten på de dyreste eiendommene, heller ikke kreve en realistisk verdisetting på dem.
  • Regjeringen vil ikke sette tak på rentefradraget for gjeld på takst inntil 6 millioner kroner på primærbolig


1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 356 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

17 kommentarer. Leave new

  • Northern Light.
    18 februar 2021 13:52

    Regjeringen ga 5200 millioner i skattelette til Norges rikeste, men kuttet 15 millioner til tannreguleringer for barn fra vanskeligstilte familier. Dette er åpenbart ikke grunnet mangel på penger, for regjeringen har gitt 13500 millioner til Gates Foundation, 15000 millioner til USA/NATOS terrorister som kriger mot Syrias loving valgte regjering. Det er høyrepolitikk og dermed regjeringens å gjøre de fattige fattigere og de rike rikere. Uten høylytte protester fra den såkalte venstresiden, eller at det fører til store avisoverskrifter i MSM.

    Svar
    • Høyrepolitikk og høyrepolitikk, du Northern Light. I dag støtter Norges politiske høyreside krigspolitikken, men det gjør min santen den såkalte venstresiden også. Sett med amerikanske briller starter de neokonservative krigene og støttes så til de grader av de neoliberale at de eneste gangene da president Trump ikke fikk kritikk var når han bombet ett eller annet. De Neososialistene heier på det frigjørende resultatet og er mer opptatte med å motta flyktningestrømmer enn med å stanse årsakene. Neososialistene kritiserer aldri mektige aktører som Bill Gates, Mark Zuckerberg, George Soros eller engang Big Tech, men ser opp til dem og forventer sin revolusjon fra disse lederne for en ny fascistisk verdensordning.

      Svar
  • «Regjeringen vil de kommende årene få større utgifter og mindre inntekter»

    Da er det viktig å vite:
    Penger har en ingen egenverdi for et samfunn, det er nasjonens arbeidskrefter som bygger nasjonens velstand. Penger er (kun) byttemidler i et samfunns dugnadsregnskap.
    Vi må skille mellom utgifter og reelle inntekter i et samfunnsregnskap. ( passiva/aktiva)
    Og vi må skille mellom byttemidler/penger/tall, og virkelig produksjon/reelle verdier.
    Staten/statsadministrasjonen/regjeringen er en utgift, den produserer ingen ting.
    Skatter/avgifter er nødvendig kun for å fordele den, av samfunnet, produserte velstanden. Jo færre avgifter/skatter, jo bedre kan samfunnets medlemmer betale dette sjøl.
    Jo større mer arbeidskrevende/dyrere staten/regnskapsavdelingen gjøres , jo mindre blir det til fordeling for samfunnet.
    Og administrasjon/regnskapsavdelingen er ikke kun de som «arbeider» i statsadministrasjonen med alle forordninger og stadig nye skatte/avgifts-regler. Men også skatteadvokater og alle i samfunnet som kaster bort gode arbeidskrefter for å lure seg utenom stadig nye forordninger/regler i dette kapitalist/merkantilist-systemet.
    Et enormt og arbeidsløsende system for et samfunn.

    1. «Regjeringen vil ikke kreve formueskatt på store formuer som overstiger vanlige folk sine formuer.»
    Staten bør ikke ha noe med å skattelegge en innsats som allerede er beskattet for å bygge disse verdiene. Det kalles dobbeltbeskatning.

    2. «Regjeringen vil ikke kreve skatt på arv, ikke engang med gunstige fratrekk når det arves bedrifter som betaler arbeidsgiveravgift.»
    Staten bør ikke ha noe med å skattelegge en innsats som allerede er beskattet for å bygge disse verdiene. Det kalles dobbeltbeskatning.

    Svar
    • Reidar Kaarbø
      18 februar 2021 18:00

      «Det kalles dobbeltbeskatning»
      Dette er faktisk litt feil. For mange av disse formuene som en gang må arves, er bygget opp takket være gunstige skatteregler som vi lønnsmottakere bare kan drømme om. Det er stort sett aldri betalt skatt for disse formuene.

      Selskaper skatter ikke av sin «inntekt» (omsetning), de skatter av det overskuddet de evt. har ved årets slutt. Dersom lønnsmottakere skulle skatte av overskudd ved årets slutt, ville det ikke blitt mye skatt i dette landet, for å si det sånn.

      Så din «dobbeltbeskatning» blir i realiteten «dobbelt skattefrihet». Det er til og med skrevet bok om det, en meget god sådan, som forklarer mer. Se
      https://hvamenerpartiene.com/grafikk/shaxson.jpg

      Svar
      • «…skatteregler som vi lønnsmottakere bare kan drømme om. Det er stort sett aldri betalt skatt for disse formuene.»

        Det viser vel idiotiet i alle skattereglene, og man bør helst ha sin egen skatteadvokat for å skjønne og lure seg unna det verste.
        (Var det ikke Stoltenberg, Støre og Brundland som greide dette, ved henholdsvis hytteregel-, formue, bokskriving og utenlandskatte-triksing?)
        Vi kaster bort tusenvis av gode arbeidskrefter ved å utdanne og bruke skatteadvokater. Først ved å lage intrikate regler for statsadministrasjonen, og så ved å sno seg rundt de samme reglene, for de som har krefter til det.)
        Men man kan/skal/bør vel ikke betale skatt av en omsetning i en bedrift, men først når man tar ut overskudd/utbytte. Ellers vil vel alt stoppe opp.
        Det hadde vært bedre, mindre arbeidskraftsløsende for nasjonen om vi hadde en flat skatt for alle, så lav som mulig. Basert på hva nødvendige ( ikke konstruerte) fellesskaps-oppgaver som skulle dekkes av skatten. Veier, politi, helsevesen, og eventuelt grunnskole.
        Jo mindre avgifter/skatter ( og renter) jo rimligere ble produktene/tjenestene, og flere kunne betale sjøl.
        Det skullle/burde vel være i statens interesse at nasjonens innbyggere kunne greie å styre så mye av livet som mulig sjøl, i stolthet.
        Men nå har vi fått en kultur der mange tror at det er staten som forsørger innbyggerne. Det er selvfølgelig omvendt.
        Og flere og flere roper om «støtte». For kulturarrangementer, idrett, og annen lek. Som folk tydligvis ikke vil støtte med billettpenger, så ALLE må støtte via skatter. Få skjønner at halvparten går bort i administrasjon av «bevilgninger/støtte» og stat/kommune-administrasjon..
        Mindre og mindre frihet til enkeltindividet, mer og mer til en politisk administrasjon. Det er det motsatte av sosialisme, spør du meg.

        Ellers er det viktigste er at så mye arbeids- aktivitet som mulig er reell produksjon som har nytte for så mange som mulig i samfunnet. Ikke «hele folket i arbeid», men «hele folket i nødvendig/velferdsproduserende arbeid». Da spiller skattingen av produksjonen ikke noe (positivt) for samfunnet. Det er de relle godene som er viktige. Og skatt av nødvendig produksjon gjør velferden dyrere for alle. Innenlands matproduksjon f.eks., burde selvfølgelig ikke beskattes.
        Og skatt av utgifter ( f.eks. sykehusdrift) er idioti.

        Svar
        • Du beskriver trekk ved neososialismen som jo er fascisme, en ordning for de mektigste industrilederne og korporasjonene som skal føre sine undersåtter inn i tusenårsriket.

          Svar
  • Sorry venstrefolk/sosialister. Dette har dere bedt om.

    Avindsyken ville at høyere inntekter skulle skattes høyere. Så fant man ut at det var umulig å la høy inntekt skattes for høyt, da det ville ‘skaffe oss en ulempe i den internasjonale konkurransen’. Så begynte spesial-lovene for å stimulere ditt og datt, så begynte skatteplanleggingen, og så skle de rike unna skatt.

    Hva om dere bare sa: 20% skatt på alle inntekter. Lønnsskatt, kapitalskatt, mva osv. Alt blir 20% uansett størrelse. Lån? Spiller ingen rolle. Ingen fratrekk på rentene!
    Så kunne du sette 90% av de som jobber på skattekontorene til samfunnsnyttig arbeid i stedet.

    Dette blir for enkelt?

    Er det flere enn meg som sitter igjen med en følelse av at for mange er det viktigste å kunne pleie sin avindsyke?

    Svar
    • Reidar Kaarbø
      20 februar 2021 20:26

      Å ville ha et mer rettferdig skattesystem har ikke noe med avidsyke å gjøre. Men er helt enig i prinsippet om å gjøre det enkelt, f.eks. 5 % omsetningsavgift for alt som faktureres ut, og samtidig fjerne skatt på overskudd (det er likevel en kosmetisk størrelse)

      Og for aksjeutbytte (som i dag i praksis er skattefri) en miljøskatt på 5 % som skal dekke inn den forurensning og ressursbruk de står for.

      Med dette vil alle selskaper som har omsetning skatte litt, og alle som får aksjeutbytte skattefritt (enten i Norge eller til utlandet) får bidra med å berge klimaet.

      Bånnfradrag skal sikre at «vanlige folk» slipper litt lettere. Eksempelvis er det ikke nødvendig å gi fullt momsfradrag på en el-Jaguar på 2,5 tonn. Folk klarer seg med en elbil til 300.000.

      Svar
      • » Eksempelvis er det ikke nødvendig å gi fullt momsfradrag på en el-Jaguar på 2,5 tonn. Folk klarer seg med en elbil til 300.000.»

        Dette likner vel litt på «avindsyke/missunnelse «, om ikke annet.
        Hva folk klarer seg med bør vel folk få bestemme.
        At man ikke bruker skattepenger til subsidier er bra. Da bør man eventuelt først spørre de som har blitt tvunget til å betale skatten som subsidiene hentes fra. ( Statsadministrasjonen/politikere er en utgift, og produserer ingenting.)
        Men de som kjøper en bil, enten det er for 300 000 eller 2,5 mill., har vel skattet av denne inntekten tidigere.
        Det som er viktigere for en nasjon er hva som produseres. Hva «arbeider» innbyggerene med/for ; systemet eller folket?

        Svar
        • Reidar Kaarbø
          21 februar 2021 19:53

          Jeg har selv 2 jaguarer og er ikke misunnelig på noen, men jeg ville finne det uhørt å få slippe moms dersom jeg kjøpte en Jaguar I-Pace til 700.000 kroner. De som «klarer seg» med den, behøver ikke statlig støtte til det.

          Svar
          • Det som er viktig for et samfunn er hva du arbeider med. Hva du produserer eller finner opp. Så det blir flere, bedre, og mindre arbeidskrevende produkter som folk kan kjøpe/bytte til seg.
            Dette er viktigere enn hva du betaler i skatt/avgifter.
            Statsadministrasjonen/politikere er en utgift, og produserer ingenting.’
            Men disse betaler også «skatt.» Altså skatt av ingenting.
            20, eller 50, prosent av ingenting blir ikke særlig mye å fordele i samfunnet.
            – Utenom tall. Og tall har vi nok av uansett.
            Men de føler seg nok nyttige, fordi de betaler skatt.
            Eller kanskje fordi de legger skatt/avgifter på det nødvendige arbeidet som matprodusentene eller energiprodusentene våre utfører, slik at det blir dyrere å leve for alle, og skatteintektene fra folk øker, – så de øker BNP ?

            Statlig støtte til å kjøpe en Jaguar er det vel ingen «kapitalister»/»nullskatteytere» som får. Men jeg vet ikke hva stortingsbilene ( og stortingsgarasjen ) koster i forhold til en Jaguar. Det går vel ut på det samme.

    • «Hva om dere bare sa: 20% skatt på alle inntekter. …..
      Så kunne du sette 90% av de som jobber på skattekontorene til samfunnsnyttig arbeid i stedet.
      Dette blir for enkelt? »

      Så kunne man finne ut om disse 20% dekket det som fellesskapet trengte til å brødfø/lønne de som gjorde de nyttige fellesskapsoppgavene. ( Kanskje10 eller 25% var nødvendig.

      Vi ville jo selvfølgelig få mange flere ledige arbeidskrefter til nødvendig/velferdsproduserende arbeide når alle system-arbeiderne ble overflødige.
      – Slik at også plikt-arbeidstiden kunne bli satt ned, – og enda flere ville være med å arbeide da det ble nok tid utenom til eget arbeide og utvikling, – slik at arbeidstiden kunne settes ytterligere ned.
      Staten/statsadministrasjonen/ politikere fikk selvfølgelig mindre å forvalte, og mindre skatter/avgifter å forvalte med. Og mistet sin (unødvendig)styrende makt.
      Nå, i vår digitale tidsalder, kunne vi også søke støtte i folkeavstemminger på nett, f.eks hver måned. Sak for sak.
      Folk vil ikke være interessert?
      Vel, da er ikke folk interessert i demokrati.
      Så får vi kanskje gi en opplæring i demokrati, eller prøve fascisme eller diktatur?
      ( Istedet for dagens parti-diktatur, med «demokrati» hver 4 år.)

      Målet bør vi uansett sette opp . Hvor vil vi at samfunnet skal bevege seg mot, på sikt.
      Mer frihet og reell velstand, forutsigbarhet og stolthet, for enkeltindividet ?
      Eller mer brød & sirkus, og styring ovenifra.

      Svar
      • Kaarbø – vi får bare være enig om å vær uenig om avindsyken.
        Du påpeker flere aspekter som selvfølgelig måtte identifiseres ved en slik omlegging.

        Og som et lite apropos til både Kaarbø og Frikar (mulig jeg har nevnt det før):
        Trygve J.B Hoff, som var sjefsredaktør i Farmand (ganske kjedelig magasin den gangen, spør du meg) fikk på 80-tallet nesten til at Stortinget/Regjeringen ble pålagt å gi ut et dokument på to sider hvert år. På den ene siden skulle alle inntektspostene føres, på den andre alle utgiftspostene. Det ble stoppet av politikerne. Det var ikke ønsket at folk skulle ha lett innsyn i statens finanser. Vanskelig tilgjengelighet er en del av maktens spill.
        Innviklede skatteregler har samme effekt.

        Svar
        • Reidar Kaarbø
          21 februar 2021 10:45

          Ja, da er vi sikkert også uenige i at «skattegapet» har økt siden 2012, se
          https://hvamenerpartiene.com/

          Svar
          • Tror nok du misforstår mitt argument, selv om jeg mer enn gjerne er uenig med deg.

            Venstresiden med AP og SV i hovedsetet har lenge ønsket progressiv inntektskatt. Basert på avindsyke.
            Så kommer selskapene inn. De store haiene flytter inntektene til selskapene, og selv ikke venstresiden er så hinsides all fornuft at de tror at det ikke er en konkurranse der ute. Så selskapene må få like konkurransevilkår, og lavere skatt.
            (De store selskapene elsker forresten byråkratiet og den store ventresosialistiske stat. Store feite kontrakter kun til de store).
            Så i stedet for å lage et vanntett enkelt system (som for eksempel 20% skatt og ferdig med det – men enig i at det blir noe for enkelt), så skal man ha alle mulige tilpasninger i hytt og gevær for å ‘hjelpe de som trenger det’ og ‘høste mer av de som kan bidra mer’. Resultatet lekker som en sil, og spekulantene boltrer seg i skattelov-jungelen.
            Dyktige mennesker fortjener mer av kaka enn de mindre dyktige. En brutal naturlov. Spørsmålet er om de får mer via et åpent og ærlig system (som ALLTID skaper tapere, lev med det!), eller det dulgte systemet vi har i dag der de sleipe som snor seg får makt.
            Partiene på venstresiden har bidratt sterkt til dagens system, og den jevne arbeider går fremdeles rundt og tror at de vil dem vel. Utrolig.
            FrPs/Høyres fullstendige knefall for storkapitalen er ikke det spøtt bedre, bare sånn at det er sagt.

  • Spørsmål:
    Trenger Norge mer elektrisk fornybar energi til husstander og industri?
    Nei. Den vi har er tilstrekkelig, – og er nedbetalt av befolkningen.
    Men hvis Norge vil være føre var ( eller ser mer energi som mulighet for bedre industri, eller være en råvare-eksportør ) ved å bygge ut mer energi…
    – Er det mer eller mindre arbeidskrevende ( altså gir høyere eller lavere energipris) å oppgradere eksisterende nett, enn å bygge vindkraft på land eller til sjøs?
    Hvis spørsmålet blir om hva som gir staten mer penge- inntekter istedet for reell velstand for befolkningen, har vi en kapitalistisk stat.
    Om deler av statens «inntekter»/tyverier gis tilbake ( 40%?) til fellesskapet er nesten uinteressant.
    Det bør alltid være mengden velstand og frihet til enkeltindividet som bør være styrende. Dette burde være statens oppgave, å sørge for at fellesverdier blir brukt til større velstand og frihet for nasjonens innbyggere, med så liten bruk av arbeidskrefter som mulig. Ikke statens makt- politikk og kapitalisme/merkantilisme, skatter og pengetenkning.
    Det er det levende, produserende, samfunnet som skal ha velstand, og som lever av reelle verdier. Ikke en død stat, en utgift, som lever av penger og høyere priser.

    ‘ De mener at produsentene har slitt med å investere i å utvide og ruste opp dagens kraftverk fordi den såkalte skjermingsrenten fra grunnrenteskatt har vært «veldig lav». Dermed har denne skatteregningen kommet på toppen av kostnadene som nye investeringer krever. ‘
    https://e24.no/norsk-oekonomi/i/bn5m2v/kraftbransjen-etter-statsbudsjettet-loeser-ikke-det-grunnleggende-problemet

    Svar
  • ­R­­­e­g­­i­­s­­­t­r­­e­r d­­e­­­g o­­g k­­l­a­­s­­­s­­­i­­­f­i­s­­­e­­­r m­i­­n u­­n­g­­e s­­e­x­­­y f­­­i­­t­t­­­e ­­-­­ http://photo0204481.e17.club

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

75 år med atombomba –

Frå Hiroshima til drap på sivile.

Previous Post

Sergei Lavrov i intervju:

Den første betingelsene for europeisk samarbeid er gjensidig respekt.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.