POSTED IN Globalisering, Helse

Skal vi miste vår suverenitet?

WHO-traktaten: Tillegg og presiseringer

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Terje

Den 30. november 2022 la vi i Foreningen lov og helse ut en artikkel om WHO-traktaten (pandemi-traktaten) som er under arbeid.  Vi la også ut en underskriftskampanje: https://www.underskrift.no/vis/12339/

Vi har per midten av mars 2023 fått snaut 4000 underskrifter, noe som faktisk er en god del mindre enn vi hadde trodd og håpet. Vi var av den naive forestilling at folk i Norge kom til å se farene og problemene ved at Norge underlegges globale organisasjoner i enda større grad enn vi allerede er (og som vi allerede trolig er verdensledende på).

Vi kontaktet senere en av Norges fremste jurister for å høre hans synspunkter på vårt opprop. Han svarte at han syntes at det vi skrev ikke var helt dekkende for det utkastet som forelå, og at han mente at statene ikke avga noe suverenitet til WHO i dette samt at han syntes at forslaget fra WHO ville føre til en del forbedringer i fremtidige pandemi-håndteringer i forhold til det norske myndigheter stod for i Covid19-pandemien. Vi har ikke fått ytterligere svar i kommunikasjonen med juristen etter dette innledende svaret.  

Når vi får motforestillinger fra en av Norges fremste jurister må vi ta det på alvor. Vi har dermed jobbet en stund med å «faktasjekke» oss selv for å se om vi har bommet med noe, eller vært unøyaktige.

For å foregripe kan vi allerede nå si at vi etter «faktasjekken» av oss selv står vårt opprop mot WHO-traktaten og de relaterte prosjektene (de to legale instrumentene) ved lag. Vi anmoder igjen alle til å sette seg inn i dette og skrive under på oppropet: https://www.underskrift.no/vis/12339/ Vi skal likefullt legge til noen presiseringer, tillegg og små endringer, som følger herved.

PRESISERINGER OG TILLEGG

Norge med selvstendig Covid19-håndtering?

Det første vi vil si er at når ovennevnte jurist sier at traktat-arbeidet til WHO vil gi forbedringer i forhold til det norske myndigheter foretok seg i siste pandemi tolker vi det slik at han mener at norske myndigheter opererte på selvstendig grunnlag i pandemien. I tillegg at han mener at håndteringen av fremtidige pandemier vil bli bedre i Norge ved at WHO får igjennom den aktuelle pandemi-traktaten. Vår kommentar til dette er at land over hele Vesten, og egentlig nærmest hele verden opererte tilnærmet synkront og likt i Covid19-pandemien. Et kjempe-eksempel på dette er vinteren 2021 hvor det ble erklært “smittebølger og krisetider” i Europa og EU. Da ble det helt synkront erklært det samme av Nakstad og Helsedirektoratet i Norge, selv om det er ganske enkelt å avdekke at den «voldsomme smittebølgen» som ble erklært i Norge ikke er reell. Vi har enkelt vist det i denne lengre gjennomgangen (se avsnittet Tredje smittebølge – midten av mars 2021, mot slutten av artikkelen).

Vi har til nå kun oppfattet noen små forskjeller i håndteringen i de respektive land, ofte av kosmetisk art, og ellers stort sett forskjeller kun når det gjaldt styrken, strengheten og autoritarismen i tiltakene og nedstengningene osv. Det var også forskjeller i hvor hardt staten og voldsapparatet slo ned på folk som ikke var enige i dette i de respektive land. Eksempler kan være Nederland og Tyskland hvor politiet banket demonstranter helseløse med batonger og brukte hunder og vannkanoner. Eller i Spania hvor folk fikk lov å til å være maks en time utendørs om dagen i de verste nedstengningene, kun for å gå på matbutikken eller andre prekære behov, og hvis du jogget i en park uten munnbind ble du arrestert og bøtelagt (og noen tilfeller banket opp). Samme voldsomme regime var gjeldende i Italia. I UK var det ulovlig å sitte på en benk i en park. I Norge var dette mildere, men alt foregikk synkront med resten av Vesten/verden, bare i en mildere form når det gjaldt maktapparatets håndhevelse. Sverige er kanskje ett unntak, og vi kan bare spekulere i hvorfor Sverige fikk lov å være et slikt unntak. Et veldig talende fenomen var at de pandemi-planene som forelå før pandemien, og som antas å være faglig fundert, ble hevet på skraphaugen helt samtidig og i alle land!

Konklusjonen vår blir således slik:

Vi er sterkt overbevist om at alle land i Vesten inkludert Norge fulgte mer eller mindre direkte diktat fra WHO, selv om dette aldri har blitt uttalt. Vi har ikke bevis for dette, men holder det for overveiende sannsynlig.

Det er mange relaterte prosjekter til pandemitraktaten

Informasjonen som finnes ute på internett samt på WHO’s egne nettsider gir et temmelig forvirrende bilde. Derfor er det ikke enkelt å raskt få oversikt over hva det snakkes om i de forskjellige sammenhenger. Dette kan hende heller ikke kom tydelig nok frem i vår første artikkel om temaene. Vi skal nå prøve å rydde litt opp i bildet. Selv om vårt opprop og vår første artikkel har formuleringen «WHO-traktat» eller pandemi-traktat nevner vi også International Health Regulations 2005 (IHR 2005) en god del. Vi kan heller omformulere det slik:

WHO jobber nå med et prosjekt som vi oppfatter som særdeles negativt. Dette prosjektet består av to deler, som begge grovt sett har samme mål og «end state». De to delene er

  1. WHO’s pandemi-traktat.
  2. IHR (2005) og de foreslåtte endringene og tilleggene i denne.

Disse to ovennevnte henger tatt sammen med hverandre! Vårt opprop dreier seg om å si nei til hele dette prosjektet og dets to innfallsvinkler (både traktat og IHR), selv om overskriften og formuleringer i vår forrige artikkel kan tyde på at vi bare sikter til pandemi-traktaten.

Vi kunne også legge til, for å gjøre det enda mer komplekst, at WHO-konstitusjonen og en rekke prosjekter i EU m.fl. drar i nøyaktig samme retning og også er innflettet i og relatert til de to ovennevnte punkter.

Vi vil utfra vår erfaring med siste pandemi gjøre en vri på dette og erklære følgende:

Vi i Lov og Helse tar sikte på en verden hvor myndigheter er effektiv kontrollert for å beskytte nåværende befolkning og fremtidige generasjoner mot myndighetenes inngripende og ødeleggende tiltak og nedstengninger samt de ødeleggende konsekvensene av dette, slik vi har sett i Covid19-pandemien. Vi mener bestemt at WHO ikke er en “check and balance” mot dette, tvert imot.

En av våre juristers gjennomgang

En av juristene i Lov og Helse har sett på traktaten og skriver dette:

I prinsippene i artikkel 4 nr. 1 står det at implementeringen av WHO CA+ er frivillig for landene og skal være i samsvar med menneskerettighetene. Det skal ikke diskrimineres når det gjelder å få tilgang på pandemiutstyr. Ifølge nr. 2 om retten til helse (hva nå det egentlig innebærer, alle har jo helse)vil hva som menes med helse ifølge WHO og deres “stakeholders” eller investorer kunne avvike fra oppfatningen til hver enkelt. I tillegg har landene suverenitet etter nr. 3 så lenge de ikke forårsaker skade på andre land og deres folk.

Så hvis et medlemsland blir ansett for å kunne forårsake skade gjennom f.eks. overføring av smitte, har ikke landene nødvendigvis suverenitet etter FN traktaten og internasjonal rett som det vises til.

I artikkel 15 snakkes det om fyndordene medvirkning og samarbeid. Det medfører å forankre ved å oppmuntre til engasjement og deltagelse og i samsvar med det at «alle skal med» (som det er blitt sagt i helseforvaltningen), jf. “whole-of-society approach”.

Dette er i samsvar med økt overvåkning ut i kommunene, for eksempel via Helsestasjon og skole. Dette er jo ikke en bestemmelse som åpner for noen særlig påvirkningsmulighet for lokalsamfunn. Bestemmelsen legger ansvaret ved oppstart av en pandemi på lokalsamfunn, og krever derfor en medvirkning i implementeringen av pandemiavtalen. Det er kanskje frivillig til en viss grad hvor mye man vil engasjere seg i gjennomføringen av pandemitraktaten. Det står at det skal fremmes toveis engasjement fra sivilsamfunnet, lokalsamfunn og ikke-statlige aktører, inkludert privat sektor, som en del av en helhetlig respons som involverer lokalsamfunn i beslutningstaking og bruker tilbakemeldings-mekanismer. Dette gjelder jo innenfor de gitte rammene, og gir jo lite spillerom hvor det kanskje i tillegg anses for å være fare for spredning av smitte, selv om det høres veldig fint ut hvordan man skal “gjøre pandemihåndteringen til sin egen”. Det dreier seg om involvering framfor medvirkning slik jeg ser det. Medvirkningen vil nok gjelde ubetydelige spørsmål om hvordan best gjennomføre bestemmelsene i en eventuell pandemi-traktat.

utkastet fra 1. februar 2023 har det kommet inn en ny artikkel 14 om ivaretagelse av menneskerettighetene, som sier at det ikke er ikke er diskriminerende om noe er «necessary to achieve the public health goal and the least restrictive necessary to protect the health of people». Altså vil det nok ikke bli regnet som menneskerettighetsbrudd hvis det anses nødvendig for å beskytte folks helse. Her kan det være delte meninger om hva som er å beskytte folks helse. Bestemmelsen legger videre opp til å ha en komite som rådgir myndigheter om vern av menneskerettighetene under «public health emergencies».

En viktig konklusjon og forståelse ut fra ovennevnte blir altså som følger:

Forankring og medvirkning etter bestemmelsen vil jo ikke gi lokalsamfunnene anledning til å avstå fra å delta i pandemihåndteringen.

Når det gjelder De Internasjonale Helse-reguleringene (IHR 2005) er de som sagt allerede implementert i norsk rett gjennom IHR forskriften, og eventuelle endringer kan legges inn der;

Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse mv. (IHR-forskriften) – Lovdata

Helt til slutt er det viktig å presisere enda en ting. Frem til endelig avgjørelse i WHA i mai 2024 er det sannsynlig at det ville komme ytterligere noen endringer i WHO CA+ og IHR 2005. Disse vil trolig dreie seg om detaljer, og ikke endre det overordnete bildet i stor grad. Uansett får man vurdere de konkrete endringene i fremtiden når de eventuelt kommer. I tillegg er det også endringer i tidslinjen som WHO opererer ut fra. Bell forteller også om dette i sin siste mail til oss hvor han gjør oss oppmerksom på følgende:

Things have changed in the Who timeline- they are now listing the IHR amendments to be put to the 2024 WHA. However, they may put some pieces to the one this year – I have not seen them. Of significance, the changes from the last WHA, limiting review period to 6 months etc, will take effect this November, so will then apply to anything put in2024.

Vår oppfordring

Vi står ved vår kritikk av WHO og dets ovennevnte prosjekter, og at Norge skal knytte seg ytterligere til det vi helt klart oppfatter som globalt overstyre. Vi oppfordrer alle til å sette seg inn i det som foregår vedrørende pandemi-traktaten og IHR 2005, og signere vårt opprop:

https://www.underskrift.no/vis/12339/


Dette er en forkortet artikkel. Originalartikkelen er hentet fra Foreningen lov og helse sin nettside.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Med Kjerkol som helseminister og rådgiverne «vi» har i FHI ser det heller dårlig ut.
    Fint at Aavitsland viser sitt sanne ansikt og hånlige hovmod i twitterstrøm (på lovoghelse.no);
    svarene han gir viser fullstendig samvittighetsløs og hånlig arroganse overfor kritikk, så
    «putinister» og «antivaksere» har ikke tillit til Aavitsland. Samt sikkert en hel del skadede og pårørende til døde.
    Flott at han styrker mistilliten ved å fremstå så klysete. Fortsett med det, Preben.

    Svar
  • Man kan bare håpe at disse overnasjonale organer faller sammen; en del folkestrømninger (behørig forbigått i stillhet av ‘msm’) bærer bud om bred motstand mot overnasjonal totalitarisme i flere europeiske land.

    BRICS som maktfaktor er også verdt å merke seg.

    Likevel tror jeg tungen på vektskålen blir amerikanerne med deres andre grunnlovstillegg (2’nd amendment). Så lenge denne loven består, vil dette frihetselskende folk være svært vanskelig å kontrollere, og uten USAs tilslutning; intet WHO.

    Svar
  • «fått snaut 4000 underskrifter, noe som faktisk er en god del mindre enn vi hadde trodd og håpet. »

    Og jeg tror at folk flest ikke tror at slike underskriftkampanjer har noen effekt.
    – Som folkets ‘Nei til EU’ heller ikke hadde. Vi ble lurt inn bakveien uansett.
    Og så vet man heller ikke hvor slike navnlister havner?

    Svar
  • Putinist?
    Neida, ingen fare.
    Russland er fortsatt medskyldig i «The Great Reset», på alle punkter: digital valuta (CBDC), «smarte byer», «vaksiner», «bærekraftige utviklingsmål», hele pakken.
    off-guardian.org

    Svar
    • e:

      Ja, vi bør være skeptiske til alle ‘stormakter’. Militære eller økonomiske.
      – Som vil overstyre nasjonale stater.
      Som vi bør være skeptiske til våre politikere eller politiske partier som lar seg styre, eller som har latt seg styre historisk, av over-nasjonale krefter. Det være seg USA eller EU.

      Som fri nasjon bør vi samhandle med hvem vi vil utfra egne mål, ønsker og resurser.
      Og penger/valuta er ingen resurs. Det er kun spill-brikker.
      I Norge har vi egne resurser og egen valuta. – Men dessverre ingen egne politikere og media.
      Vi bør ikke ta disse alvorlig eller gi de makt. De er trojanske hester.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Ny russisk global orientering: Russland vender seg fra Vesten.

Det er vestens ansvar å reparere forholdet til Russland.

Forrige innlegg

Forbrytelser mot menneskeheten:

Mer enn 15 tonn bomber med utarmet uran ble sluppet over Jugoslavia i 1999.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.