En trenger ikke være særlig oppvakt for å forstå hvem de folkevalgte politikerne i USA tjener. Og hvis de ikke gjør det som våpenindustrien krever, da blir de ikke gjenvalgt. Problemet er naturligvis å få velgerens støtte, men det gjøres også ved hjelp av mediene som våpenindustrien eier. Eller er det kanskje motsatt, at det er de store mediene som eier våpenindustrien.

Eller det er kanskje slik at de store kapitalene i USA eier hverandre slik at det umulig å si hvem som eier hvem. Og de har ikke landegrenser slik at de eier hverandre i hele verden, som et enormt verdensomspennende nettverk (kapitalens globalisme).

At store industrier, som Big Pharma og Krigsindustrien, er uavhengige av hverandre blir dermed en illusjon på samme måten som når journalister tror de tenker sine egne tanker når de gjengir begivenheter helt identiske med det de fleste andre gjør. Eller når de tolker det som skjer presis lik  de fleste andre (små nyanser naturligvis for å bevare sin individualitet).

«Jeg bestemmer sjøl»!, sa mannen, og gjorde som alle andre.

Vi skal derfor ikke la oss overraske over den kolossale økningen i USAs forsvarsbudsjett som nå finner sted. De som skal vedta det er en del av systemet, med få unntak, i USAs kongress. Unntakene funger som en maskering for å gi inntrykk av et demokrati som for lengst er helt borte i USA.

Men de fleste vil helst leve på illusjonen om det demokratiske USA. For alternativet er verre. Noen har mot og fantasi nok til å tenke på hva som da skjer, men de fleste foretrekker nok å la være.

Knut Lindtner
redaktør

Våpenprodusentene i USA presser kongressen til å øke militærbudsjettet.

Biden ba om 813 milliarder dollar for 2023, men kongressen og våpenindustrien vil ha mer.

Av Dave DeCamp

En gruppe våpenprodusenter og selskaper innen romfart i USA bønnfaller Kongressen om et militærbudsjett skal overgå inflasjonen med 3 – 5 % før det skal vedtas den 30. september.

The Aerospace Industries Association (AIA) er en handelsgruppe bestående av forsvarsfirmaer. Dette inkluderer medlemmer som Boeing, Raytheon, Northrop Grumman og General Dynamics. De har sendt brev til lederne for komiteene som behandler budsjettet til de væpnede styrkene.

I brevet ber AIA kongressen vedta å kunne bruke av midlene før starten på det nye budsjettåret som begynner 1. oktober for den føderale regjeringen. 

Gruppen sier at det vil være et nødvendig signal for å «vise seg besluttsomme overfor russisk og kinesisk aggresjon». 

President Biden har foreslått overfor kongressen å bruke 813 milliarder dollar i 2023 i forsvarsbudsjettet. Det er en økning på 4 % fra 2022, og da har man ikke tatt med økningen i inflasjonen på 8 % .

Så økningen til våpenprodusentene vil bli massiv.

«En vekst på tre til fire prosent i tillegg til inflasjonen er det investeringsnivået som vil være nødvendig for å kunne støtte Amerikas globale styrke;  å opprettholde vår konkurranseevne overfor motstanderne;  og holde tritt med teknologiutviklingen på områder der vi ellers ligger etter», skriver Eric Fanning, president og administrerende direktør i AIA i brevet.

Etter at Biden hadde bedt om 813 milliarder dollar begynte haukene i kongressen straks å be om mer.

Tidligere denne måneden sa viseforsvarsminister Kathleen Hicks at Biden-administrasjonen var villig til å samarbeide med kongressen for å øke det allerede massive budsjettet.

«Hvordan inflasjonen vil være i september, for ikke å snakke om i neste år, vet vi ikke. Men vi vil samarbeide med kongressen om 23-budsjettet for å være sikre på at vi får nok midler til programmet vårt», sier Hicks.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: Diego Velázquez (1634-35)