Vi har sakset og oversatt en lengre artikkel fra Manila Times. Den tar for seg den aktuelle militære og politiske situasjonen i et av verdens brennpunkter i dag: Sør-Kinahavet. Dette er 2. del. 1. del kan leses her.

Hva om Quad, G7 og NATO går sammen mot Kina

Av Victor Corpus

For å angripe Kina militært, må den vestlige alliansen ledet av USA overvinne to store hindringer: Kinas geografiske fordeler og Kinas «assassin’s mace» (skjult våpen/trumfkort o.a.), som involverer både offensive og defensive systemer.

Kinas geografiske fordeler

Kinas har kombinert land- og sjømakt vs sjømakt fra USA og allierte. Sjøkraft er begrenset av arealet de stridende kan manøvrere på. De kan bare frakte med seg så mange raketter, kampfly, ammunisjon, personell, forsyninger og drivstoff på skipene.

På den andre siden er Kinas plass som landmakt, kontinentalt i størrelse, med nok plass til tusenvis av tusenvis av raketter, mange av dem ballistiske raketter mot skip designet for å senke et hvilket som helst antall hangarskipangrepgrupper. De inkluderer også rakettvarianter for anti-ubåtsystemer, anti-satellittsystemer og anti-luftbasesystemer, og alle disse systemene og undersystemene er skjult og beskyttet i mer enn 5000 kilometer strategiske tunneler.

Selv om Kina ikke bruker et eneste krigsskip i sin PLA-marine og bare i stedet bruker sine ballistiske antiskips-raketter som DF21Ds, DF26Cs og DF17s, kan de utslette og senke alle større overflatestyrker som den vestlige alliansen sender for å konfrontere Kina i Sør-Kinahavet (SCS) eller Øst-Kinahavet (ECS). 

På militært språk kalles dette «asymmetrisk krigføring», som en del av begrepet «ubegrenset krigføring». Disse ASBM-ene (ballistisk antiskips-missil o.a.) angriper vanligvis i svermer, og har i dag ikke noe kjent forsvar. Så hvis NATO/Quad ledet av USA sender sine hangarskipgrupper, kryssere, destroyere, fregatter, korvetter og atomubåter for å føre krig mot Kina i Sør- eller Øst-Kinahavet, vil en militær konfrontasjon resultere i total utslettelse av NATOs/Quads armada ledet av US Navy. 

Den enorme marinestyrken vil ikke ha noe sted å gjemme seg og vil bli utryddet som sittende ender «sitting ducks») av samtidige angrep fra rakettsvermer. Det vil ta bare 15 til 20 minutter, og så vil det være over for NATO/Quad-armadaen, ledet av den amerikanske marinen.

Det berømte «Slaget ved Cannae» vil gjenskapes i moderne tid hvis de kombinerte styrkene til Quad, G7 og NATO møter Kina i Sør-Kina-havet i en militær konfrontasjon. Kombinasjonen av Kinas «landmakt» (dvs. ballistiske raketter mot skip som DF21s, DF26s, DF17s; anti-satellitt-systemer; anti-ubåtsystemer, og anti-luftd basesystemer, sammen med deres landbaserte jager- og bombefly) og Kinas «sjømakt» (kinesiske ubåter som manøvrerer sammen med russiske ubåter for å omringe, hemme og blokkere flukten fra overlevende vestlige krigsskip fra de samtidige sverm-missilangrepene som kommer fra landbaserte ballistiske missiler fra Kina). 

I likhet med Hannibals kavaleri i slaget ved Cannae i det tredje århundre f.Kr., gjennomfører kinesiske og russiske ubåter en dobbel omringning av amerikanernes armada i Sør-Kina-havet, kombinert med en vertikal omringning utført av Kinas landbaserte stealth-jagere og bombefly for å forhindre flukt. Sluttresultatet blir et fullstendig utryddelse av den vestlige marinearmaden – en moderne kopi av slaget ved Cannae.

Kinas geografiske nærhet til hovedkampområdet (Sør- og Øst-Kina-havet) gir Kina fordelen på grunn av alle sine landbaserte raketter som kan ødelegge skip, fly, flybaser og overvåkningssatellitter. Alt er godt innenfor rekkevidde – opptil 4.000 km fra det kinesiske fastlandet. Det inkluderer også amerikanske baser på Guam. 

Når Kina reagerer på angrepet fra den vestlige alliansen, vil det være med et samtidig svermangrep fra Kinas ‘assassin’s mace’ mot mål på sjøen, undersjøisk, på land og i verdensrommet. Det moderne slaget ved Cannae kan vare i bare noen få minutter. Slik har tempoet i moderne krigføring utviklet seg siden starten på det som kalles «revolusjon i militære anliggender» (RMA).

Det Eurasiske innlandet mot kystsonen

Kinas nære og uformelle allierte, Iran og Russland, vil helt sikkert bli blandet inn i et NATO/Quad-angrep på Kina. Det er en god sjanse for at konflikten kan bli radioaktiv, særlig hvis NATO/Quad armadaen, ledet av den amerikanske marinen, blir utslettet i Sør-Kina-havet av Kinas «assassin’s mace». 

Så før Kina angriper den vestlige armadaen i Sør-Kina-havet, er det en forutsetning at Kina forhandler med Russland og Iran. Før Kina slipper løs trumfkortet sitt, ville det vært gjort avtaler om at Russland sender sine atomubåter av typen SSBN og SSN til den amerikanske østkysten, mens Kina sender sine egne til den amerikanske vestkysten, klare til å handle i tilfelle USA bestemmer seg for å bruke atomvåpen. Iran stenger derimot Hormuz-stredet der 90 prosent av Japans energiforsyning og 60 prosent av NATOs passerer.

Kina, Russland og Iran okkuperer fysisk og har full kontroll over det eurasiske innlandet. Dette er det Mackinder kaller historiens geografiske omdreining. Han sa at den som styrer innlandet til slutt vil kontrollere verden. USA har i sitt forsøk på å stenge inne innland-okkupantene, tilpasset Spykemans kyst-konsept ved å omringe det eurasiske innlandet med rundt 800 militærbaser. 

Men på grunn av militære fremskritt som følge av den pågående revolusjonen i militær utvikling, har de mange hundre militærbasene blitt til forpliktelser for USA. Slike faste mål kan lett elimineres ved samtidige rakettsvermangrep fra Russland, Iran og Kina. De kan alle elimineres i løpet av få minutter. Så mye har tempoet i moderne krigføring endret seg.

Amerikanske og NATO/Quad-allierte blir tvunget til å krysse hav (Stillehavet, Det Indiske hav og Atlanteren) for å nå kampområdet i Sør- og Øst-Kina-havet. Dermed etablerer de lange sjøveier, som blir veldig sårbare for bakhold fra kinesiske og russiske ubåter og stealt-bombefly med hypersoniske antiskipsmissiler (Kinzhal, CH-AS-X-13) og land -baserte, ballistiske anti-skipmissiler (DF21Ds, DF26Cs og DF17s).

Kina, Russland og Iran vil derimot flytte styrkene sine innenfor sine egne territorier med sikrede/beskyttede kommunikasjonslinjer, eller på territoriene til deres allierte i Sør-Kina-havet, der transporten er tilrettelagt av høyhastighets jernbanenett i innlandet.

«Slå aldri med begge knyttnever i to retninger samtidig.» Dette er grunnleggende militær kunnskap. Men USA og dets vestlige allierte vil bli tvunget til å kjempe på flere fronter, for eksempel Sør-Kina-hav-fronten, Øst-Kina-hav (Taiwan) -fronten, Den koreanske halvøyfronten, Persiabuktfronten, den syriske fronten, Ukraina-fronten og to fronter på USAs øst- og vestkyst. 

USA og dets allierte vil bli tvunget til å spre styrkene sine tynt i global skala og vil bli mulig å beseire bit for bit. I mellomtiden kan Kina, Russland og Irans styrker manøvrere raskt ved hjelp av høyhastighets jernbane som krysser det eurasiske innlandet for å konsentrere overlegne styrker og beseire de invaderende USA/NATO/Quad-styrkene en etter en.

USA/NATO/Quad, som er inntrengerne, vil ikke få noen folkelig støtte. Mens de okkuperende landene Kina, Russland og Iran, som forsvarer sine egne land, vil ha folkelig støtte. Den kinesiske filosofen Mencius, advarte for 2.000 år siden: «Perfekt timing er mindre viktig enn geografisk fordel, men geografisk fordel er mindre viktig enn populær støtte.» 

Det er lettere for Kina, Russland og Iran å samle sin egen befolkning for å kjempe og drive de utenlandske inntrengerne ut av «innlandet». For Kina trenger ikke dette å skje engang, fordi de angripende inntrengerne kan utslettes i Sør- og Øst-Kina-havet. Men hvis inntrengerne ved en tilfeldighet var heldige nok til å sette sin fot på kinesisk jord, er de ikke nødvendigvis levende når de skal gå hjem igjen.

Kinas «assassin’s mace» 

Offensive ballistiske raketter mot skip (DF21Ds, DF26s, DF17s og CH-AS-X-13s). Dette er mellom- og mellomdistanseballistiske raketter designet for å treffe bevegelige mål til sjøs; med varianter designet for å skyte ned satellitter, så vel som faste mål på land, som flybaser med jager- og bombefly. Det er også spesielle raketter designet for bruk mot ubåter. Rakettene er også designet for å angripe noen mål i svermer. 

Ingen andre land har så langt utviklet denne typen teknologi. De er landbaserte, veimobile og skjermet i rundt 5000 km strategiske tunneler på det kinesiske fastlandet. DF26 kan være både konvensjonell og kjernefysisk. For atomformål har Kina DF41, utstyrt med 15 atomstridshoder og kan treffe ethvert valgt mål på jorden. Den er også veimobil og skjermet i strategiske tunneler. Kina har også atomubåter (SSBN og SSN) og strategiske stealth-bombefly (H-20). Spesielle våpensystemer inkluderer autonome, AI-støttede dronesvermer både over bakken og under vann, laservåpen, mikrobølgevåpen og jernbanevåpen.

Defensiv

Tidlig på 1950-tallet talte formann Mao til det kinesiske folket: «Grav tunneler dypt, lagre korn overalt; og søk aldri hegemoni.» Fra da og fram til i dag har Kina holdt på å grave. 

For mer enn 10 år siden kom det en rapport om at Kina allerede hadde rundt 5000 km strategiske tunneler som huser atomarsenalet deres. Det kan være at tallet er mer enn dobbelt eller tredobbelt nå, med tanke på hvordan de økte kjørelengden til høyhastighetstogene. 

Kina har også mer enn 40 flybaser med underjordiske hangarer, og en ubåtbase som også er under jorden. I tillegg har alle de større byene omfattende underjordiske undergrunnssystemer som også fungerer som tilfluktsrom i tilfelle en atomkrig. Hele Kinas østkyst er dekket av overlappende og overdimensjonerte luftvernsystemer, mens hele kystlinja er dekket av varslings- og angrepssystemer rettet mot ubåter (autonome, ubemannede undervannsdrone-svermer). 

Jeg tviler på om USA har et lignende forsvarssystem. Kanskje de er så sikre på at ingen noen gang vil våge å angripe det amerikanske fastlandet, som både russisk og kinesisk kjernefysisk triade kan gjøre. (En kjernefysisk triade har tre leveringsmiddel samtidig: Landbaserte og sjøbaserte missiler pluss fly o.a.).

Så når jeg går tilbake til spørsmålet: Kan en samlet Quad, G7 og NATO ledet av den amerikanske marinen beseire Kina militært? 

Svaret mitt er ja, men bare hvis de kan overvinne Kinas geografiske fordeler og hvis de kan overleve og unnslippe stålhansken som Kinas «assassin’s mace» har lagt i veien, kombinert med russiske og kinesiske ubåter som utfører en «dobbelt oringning», mens Kinas landbaserte J-20-er, H6N-er, H-20-er, CH-AS-X-13-er og J10C-er som utfører en «vertikal omringning» bak fiendens linjer, som omslutter og fullstendig fanger restene av den USA-ledede vestlige, invaderende armadaen. 

Hvis sistnevnte ikke klarer å takle denne felles kinesiske og russiske responsen, vil den angripende vestlige flåten bli sammenlignet med de overveldende mange romerske soldatene som ble utslettet av Hannibals underlegne kartagiske krigere i det klassiske slaget ved Cannae – kjent blant militærhistorikere som «Battle of Annihilation». (Battle of Annihilation betyr «slaget om utslettelse», men er i denne sammenhengen også navnet på en militær strategi som går ut på å utslette hele fiendens styrke i ett altomfattende slag. O.a.)

Oversatt av Askeladden