POSTED IN Kina, Silkeveien

Silkeveien blir viderebygget.

Den vil forandre verden og løfte U-land.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Silkeveien og vestlige mediers vrengebilde av Folkerepublikken Kinas kurs. 

Intervju mellom Ina Sembdner og Uwe Behrens. 

Ina Sembdner

Uwe Behrens er ekspert på transport. Fra 1990 jobber han i Kina for ulike logistikk-selskap og overtar i 2000 ledelsen av et fransk joint venture-selskap i India. Fra 2008 er han konsulent for et Hong Kong-basert New Silk Road-logistikk-selskap.  

Ina: På bokmessen i Frankfurt presenterer du boka «The Reconstruction of the World. Hvor fører den nye silkeveien hen?». Du bor og jobber som logistikker i Folkerepublikken i 27 år. Hva er sentrale innenriks- og utenriks-politiske spørsmål under KKPs 20. partikongress?

Uwe: Selv over 40 år etter reform-start og åpning av Kina, står  landet ennå overfor vansker. Innenlands er det viktig å følge kursen i retning velstand for alle og utvikling av hele landet.  Jo sterkere landet blir økonomisk og politisk, jo mer konsolideres «sosialismen med kinesiske særtrekk». Samfunns-strukturen endres ikke av handel med utlandet. Kina oppfattes dermed i økende grad som en trussel mot systemene i utviklete kapitalistiske industriland. 

Utenrikspolitisk rettes alt fokus på videreutvikling av globalt multilateralt samarbeid. Dette er selvsagt i opposisjon til noen ledende land for å etablere en ensidig verdensorden og konsolidere dannelse av blokker.

Ina: Innenlands er kamp mot korrupsjon et viktig tema. Hvordan formes innsatsen med tanke på gapet mellom fattig og rik i folkerepublikken?

Uwe Behrens - Eulenspiegel Verlagsgruppe
Uwe Behrens

Uwe: De siste 10 år pågår målrettet kamp mot korrupsjon i KKP og statlige organer. Over 4,6 millioner saker belyses. Et flertall liker det fordi det gjør livet tryggere og mer rettferdig. Men den kampen er tydeligvis ikke over. Xi Jinping klargjør: «Så lenge grobunn og betingelsene er der, vil korrupsjon fortsatt eksistere. Vi må fortsette å blåse i luren og ikke hvile, ikke engang i ett minutt, i vår kamp mot korrupsjon». Og det henger sammen med at sosiale forskjeller vokser de siste årene. 

Xi tilføyer: «Vi vil beskytte legitim inntekt, kutte i for høye og forby ulovlige inntekter. Vi satser på et bredt spekter av tiltak; nye skatter for rike for å støtte fattige familier, øke jobb-tilbudet, styrke sosialt sikkerhetsnett og yte flere offentlige tjenester. Det klare målet er å redusere forskjellene i inntekt og forbruk mellom husholdninger skrittvis, uten å ignorere motivasjonsfaktorer; mer produksjon basert på høyteknologi og utvikling av grønne energier».

Ina: Michael Gilday, sjef i US Navy, sier i intervju med US-tenketanken Atlantic Council, 20/10-22: «Muligens må vi forvente kinesisk invasjon av Taiwan i år. Det er dermed tidligere enn antatt». Tar Beijings høyde for en intensivert vestlig konfrontasjonskurs over provinsen?

Uwe: I våre medier spres det underforståtte budskapet at Kina kanskje vil forene Taiwan med fastlandet med makt i overskuelig fremtid. Rett nok understreker Xi at de ikke har forlatt løftet om, i en ekstrem situasjon å hindre øyas løsrivelse med makt. Det er svar på økende forsøk på å utdype splid mellom Kina og Taiwan. Xi nevner ikke en viktig Kina-Taiwan-avtale fra 1992 i talen på kongressen, som er sammendrag av beretningen. Den avtalen er resultat av et møte i 1992 som danner diplomatisk grunnlag for konsensus mellom fastlands-Kina og Taiwan.

KKP-beretningen: «Folkerepublikken vil følge ett Kina-prinsippet og konsensus fra 1992». Xi: «Basert på dette holder vi brede og dyptgående konsultasjoner om kontakten via Taiwan-stredet for nasjonal gjenforening med fra alle politiske partier, sektorer og samfunnslag på øya. Vi vil samarbeide med dem for å fremme fredelig utvikling av forbindelsene via stredet og støtte prosessen i retning fredelig gjenforening av Kina». 

Dette er helt annen sak enn det bildet som skapes i Vesten om kinesiske planer om voldelig maktovertakelse.

Ina: I tillegg til «Taiwan» dominerer slagord som «person-kult» og «0-covid-politikk» i de borgerlige media. Men vi hører ingenting om det ambisiøse infrastruktur-prosjektet New Silk Road, forkortet BRI (Belt and Road Initiative på engelsk), som du skriver om i din nye bok. Er ikke det et tema på kongressen?

Belt And Road Initiative, China's Great Game

Uwe: Med fokus på Xi Jinping som påstått diktator, prøver vest-medier å spre et forvrengt bildet, slik det formuleres i US-amerikanske strategipapirer, av splid mellom regjeringen og folket: «Det er ikke det kinesiske folk som vil styre verden, men KKP med sin «hensynsløse» leder». Men denne linjen fører KKP over flere tiår. BRI er en modell med global suksess. Det er vanskelig for media å bruke BRI til sjikane av Kina, selv om det og forsøkes. Eksempel er «dokumentaren» «Kinas lange arm: Silkeveien til Europa» med påstanden: «Riktignok får økonomisk tilbakestående regioner støtte, men Kina er til syvende og sist kun opptatt av å ha kontroll med forsyningskjedene». 

Intervjuet med meg for denne filmen strykes åpenbart av en admistrativ person, overordnet journalisten, etter at det er fullført. Videreføringen av BRI blir helt sikkert bekreftet og får ny styrke på partikongressen.

Ina: Hvordan oppsummerer du kort betydningen av silkevei-prosjektet – for folkerepublikken og alle de andre involverte landene?

Uwe: Kjernen i BRI er fremme av lokale økonomier gjennom infrastruktur, kommunikasjon, likeverdig samarbeid og handel. Prinsippene er basert på ikke-innblanding, den ubegrensete suvereniteten til involverte land, harmoni mellom deltakerne, i stedet for ensidig hegemoni. Kjernen er ikke togforbindelse fra Kina til Duisburg, men multilateral handel, som også gjør  industriell utvikling i Afrika, Sentral- eller Sørøst-Asia mulig. Til syvende og sist er målet å øke global velstand. Landene i det globale sør er veldig åpne for denne utviklingen. I Afrika, Latin-Amerika og Asia overgår respekten for Kina respekten for USA og absolutt den til de gamle europeiske  kolonimaktene.

Ina: Forventer du ytterligere innstramminger av vestlige tiltak mot BRI?

Uwe: Ja, helt klart. Det har tatt flere år for Vesten å forstå viktigheten av BRI. Til å begynne med ses initiativet som et overambisiøst prosjekt i Sentral-Asia for å øke kinesisk innflytelse. Global betydning erkjennes ikke. Etter at stadig flere land slutter seg til initiativet – rundt 140 land er involvert til nå – våkner Vesten og prøver å bygge motvekt med egne initiativ. I 2021 kunngjør EU den såkalte «Global Gateway» og USA «Build Back Better World Strategy». «Partnership for Global Infrastructure and Investment» følger i juni 2022. Siden de to 2021-initiativene ikke er vellykkete så langt, satses nå på at «partnerskapet» skal gi ny medvind.

Ina: Til slutt: Hvor går veien videre for den nye silkeveien, som du spør i bok-tittelen din? 

Uwe: BRI fører til multilateral globalisering. Land i det globale sør blir likeberettiget. I sin åpningstale til kongressen sier Xi, generalsekretæren i KKP, at det kinesiske folket er villige til å jobbe hånd i hånd med mennesker over hele verden for å skape en enda bedre fremtid for menneskeheten. Og det er nettopp målet med BRI.

Ina Sembdner, 21/10-22, Junge Welt, i samtale med Uwe Behrens om silkevei-strategien. Oversatt av Per Lothar Lindtner

Forsidebilde: Ling Tang



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 327 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • At Kina ikke vil ha en militær-imperialistisk makt som USA nær sine grenser er det vel ikke så vanskelig å godta. USA har selvfølgelig ikke den Taiwanske befolkningen i tankene. Det er miltær-strategisk.

    Nå har Kina bygget opp kinesisk industri, delvis kjøpt opp fra en vestlig industri og ledere som tenker penger mer enn realverdier/arbeidskrefter, – og/men har også videreutviklet dette. Samtidig som de sakte og sikkert har økt velstanden for sin egen befolkning/arbeidskrefter. Hatten av!
    Kina bruker kapitalismen , men ser allikevel ut til å skjønne at det er arbeidskrefter som er en nasjons gull. Og at (sølv-)dollar bare er tall/byttemidler.
    ( De har vært i Opiumskriger med vesten tidligere og skjønner at disse gærningene taler med to tunger, – og militær makt. )

    Når Kina nå bygger ut handelsveier for å frakte egenproduserte varer, så er det jo det bare bra.
    Vesten har nytt godt av billige, og ofte gode, produkter i sin materielle velstandsutvikling. Hvorfor skal ikke resten av verden få gjøre det samme?
    ( Sleipt? Marshal-‘hjelpen’ var sleipere.)
    Dette dreier seg ikke om press og overformyndere , mafiavirksomhet, – som EU- vesten har bedrevet i tiår etter tiår. Både penge-økonomisk og militært.
    Hvis nasjoner heller vil produsere viktige varer til eget bruk sjøl er det ikke noe som har vist at Kina går til militært/økonomisk angrep på grunn av dette.

    Hvis f.eks. Norge vil produsere det vi som nasjon ønsker fordi det gir forutsigbarhet og stolthet, selv om andre nasjoner, f.eks. Kina, kan levere det billigere så er det opp til oss.
    Alle nasjoner kan bygge egen kultur og velstand etter egne mål, med egne arbeidskrefter.
    Sunn nasjonal tenkning.
    Men da må vi lære av Kina:
    Penger er penger, men det er nasjonens egne arbeidskrefter/resurser som er det viktige gullet.
    Det er nasjonens ledere som har oversikt over arbeidskrefter/resurser, og bør dele denne viten med befolkningen for at det kan brukes best mulig, i stolthet.
    Og det er nasjonens innbyggere som det er en nasjons ledere sin oppgave å stå til tjeneste for.
    Ikke å trygge en penge- mafia som arbeider for En verden, En leder, og En valuta.
    ( Som vår statsminister Ap-Stoltenberg gjorde etter penge-mafiaens ordre i Libya.)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

For å dempe uroen hos allierte når det gjelder Ukraina-krigen:

USA lyger om forhandlinger som ikke finner sted.

Previous Post

Slik er det blitt:

Vestlige medier går i Bagdad-Bob sine fotspor.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.