POSTED IN NATO

Sikkerhetskonferansen i München:

Motsetningen mellom Nato-land er nå oppe i dagen.

0
Print Friendly, PDF & Email

Sikkerhetskonferansen i München er avsluttet og referatene fra den har vært sparsomme i våre medier. Vi har fått høre at Mike Pompeo skrøt av at vesten er på offensiven selv om enhver som følger med ser at det er det motsatte som skjer. Men slik er det blitt, medienes oppgave er ikke å fortelle fra virkeligheten men å tilsløre den og Mike Pompeo har skrytt tidligere av sin evne til å lyge når det trenges.

Sikkerhetskonferansen var altså mislykket og avslørte bare den prosessen som har pågått lenge. USAs makt reduseres gradvis og en følge av dette er at at rivaliserende vasaller vil opp i solen og forsyne seg av markedsandeler. Dette er imperialismens vesen.

Det sentrale i Huawei-konflikten nå er hvem som skal bestemme i de enkelte europeiske landene, de nasjonale myndighetene eller USA.

Denne splittelsen kommer til syne i enkeltsaker, gassledning til Tyskland, Huawei-teknologi, straffetiltak overfor europeisk bilindustri osv. Men dette er samtidig eksempler på USAs svekkete stilling. De kan ikke diktere hverken allierte eller Russland/Kina lenger.

Og det er dessverre rett at vi dermed står overfor en nyoppdeling av verdensmarkedet. Det har gitt oss to verdenskriger på 1900-tallet. Dermed øker faren for større kriger for ingen gir fra seg privilegier eller inntekter frivillig. 

München-konferansen bekrefter altså den økende splittelsen i verden og samtidig den økende krigsfaren.

Knut Lindtner

Konflikten mellom USA og Europa brøt ut i München.

Europeerne, som selv nå blir utsatt for tollavgifter og sanksjoner, stiller ikke opp sammen med Kina.

Av Andre Damon

Den 56. sikkerhetskonferansen i München ble dominert av sammenbrudd i NATO-alliansen, det blomstrer opp en begynnende «konflikt mellom stormaktene»,. samtidig som imperialist-maktene prøver å kolonisere verden på ny.

Vesten vinner! proklamerte USAs utenriksminister. Dermed svekker han USAs troverdighet for alle ser at det ikke stemmer.

Med en rapport fra åpningen av konferansen forelå det en uklar uttalelse om at «større mellomstatlige kriger ikke nødvendigvis er noe som hører fortiden til». Heller «at det er mer sannsynlig at den intense konkurransen mellom de store maktene vil føre til krig igjen».

Da USAs forsvarminister, Mark Esper, talte til delegatene advarte han: «»Vi befinner oss nå i en æra med konkurranse mellom stormakter». Det han mente var: «Vi må komme oss videre fra små-konflikter og nok en gang forberede oss for en alvorlig krig».

Imperialist-maktene var helt enige om at man nå må forberede seg på krig. Samtidig var det slående at de var uenige om hvem som er målene.

I denne opphetede atmosfæren så kom allikevel de lenge ulmende spenningene og disputter mellom De Forente Stater og Europa til overflaten. De avslørte den største splittelsen mellom Washington og deres NATO-allierte i etterkrigens historie.

Tidlig i konferansen kom beslutningen til Frankrike, Tyskland, og nå nylig Storbritannia om ikke å bøye seg for USAs krav, å forby det kinesiske telekommunikasjons-selskapet Huawei å bygge opp mobil -infrastruktur i deres land.

Nancy Patricia D’Alesandro Pelosi er en amerikansk politiker for Det demokratiske parti. Hun har vært medlem av Representantenes hus siden 1987. Hun representerer det åttende distrikt i California, som omfatter det meste av San Francisco. Wikipedia

I en rekke taler prøvde USAs tjenestemenn å smigre eller bruke bølletaktikk overfor sine NATO-, for å få den til å slutte seg til USA anti-kinesiske holdning.

Truslene fra forsvarsminister Esper ble kombinert med moraliseringen fra Speakeren i Representantens Hus, Nancy Pelosi, og tomme triumfer fra utenriksminister Mike Pompeo som erklærte: Vesten vinner». 

Så intens var uenigheten mellom USA og de NATO-allierte at da en kinesisk diplomat stilte et spørsmål som utfordret Nancy Pelosis påstand om at Huawei eksporterte digital «autoritarianisme», brøt applausen ut i rommet.

At Pelosi og leder for Husets etterretningskomite Adam Schiff, som nettopp hadde mislyktes i å fjerne Trump fordi han var for lite aggressiv overfor Russland, var til stede forklarte Esper med at det var en forent front for «Pentagons viktigste bekymring, Folkerepublikken Kina».

Da hun ble spurt om hun var enig «i Trumps Kina-politikk», svarte Pelosi at «Vi er enige på det punktet».

I tillegg til den eksplosive uenigheten mellom USA og deres i navnet europeiske allierte, så ble hele møtet dominert av en dyp uro og en atmosfære av krise-

Åpningsuttalelsen til Wolfgang Ischinger, leder for konferansen, erklærte at «Vesten er virkelig i alvorlig trøbbel».

Tema for konferansen var  «Westlessness». Åpningsrapporten brukte Spenglers definisjon på «Vesten» til å omfatte en hel rekke kriser.: forfallet i amerikansk hegemoni, den økende konflikten mellom USA og Europa, økningen av fascistisk høyredreining og forfallet av internasjonale normer.

Rapporten snakker om «revner» og «splittelser innen Vesten». Den peker på flere saker «fra framtiden til Iran-avtalen og rørlednings-prosjektet Nord Stream 2 til NATOs forsvarsutgifter og den transatlantiske ubalansen i handelen».

North Stream 2 skulle vært ferdigstilt nå, men på grunn av sanksjonsvedtak fra USA er den forsinket kanskje i et år.

Ja, til og med mens møtet pågikk, annonserte USA nye tollavgifter på europeiske fly, samtidig som USAs energiminister Dan Brouillette skrøt av sin suksess med USAs sanksjoner for å tvinge Tyskland til å slå fra seg planene om å legge en rørledning for naturgass med Russland.

Selv om det er viktig i seg selv, så er konflikten med Huawei på mange måter en unnskyldning for mer fundamentale splittelser. Som i perioden før første verdenskrig da de store maktene var opptatt med å dele verden mellom seg. De brukte koloniserings-språket om «områder med innflytelse».

Som en artikkel i Foreign Affairs nylig pekte på: »Det er slutt på unipolaritet, og med den illusjonen om at andre nasjoner simpelthen skulle innta sin tildelte plass i en USA-ledet internasjonal orden.

For USA vil det bety at de må akseptere den realiteten at det er flere innflytelses-sfærer i verden i dag – og at ikke alle disse sfærer er amerikanske».

Som sitt bidrag gjorde alle de europeiske lederne det klart at de alle var ivrige etter å få tak i det keiser Wilhelm kalt «en plass i solen».

Heiko Maas: Tyskland gjør seg klar til nye imperialistiske eventyr.

«Europa vil måtte vise sin styrke i framtiden» sa den tyske utenriksministeren Heiko Maas. «Tyskland er klar til å bli mer involvert, inkludert militært», konkluderte han, med til å være med å løse kriser som «Iran, Syria, Libya, Ukraina og Sahel».

Etter oppløsningen av Sovjet-unionen i 1991, ville DeForente Stater reorganisere verden med ren militær makt. De begynte med Gulf-krigen. 

Som The International Committee of the Fourth International skrev da, markerte Gulf-krigen:

Begynnelsen på en ny imperialistisk nyoppdeling av verden. Slutten på etterkrigstiden betydde slutt på den post-kolonialistiske æra. Siden oppløsningen av Sovjet-Unionen skulle bety «sosialismens nederlag», proklamerte det imperialistiske borgerskap, i gjerning om ennå ikke i ord, uavhengighetens nederlag.

Etter hvert som krisen utviklet seg tvang den alle de store imperialistiske maktene til å konfrontere de tidligere koloniene med muligheten til å sikre seg kontrollen over de strategiske ressursene og markedene.

Tidligere kolonier som hadde oppnådd en viss grad av politisk uavhengighet måtte ble underkuet igjen. 

Med det brutale angrepet mot Irak, sa imperialismen fra at de nå mente å bringe tilbake den typen hemningsløse dominanse overfor de tilbakestående landene, slik det hadde vært før andre verdenskrig.

USAs imperialismes forsøk på å gjenerobre verden har ikke bare skapt en enorm menneskelig katastrofe. Det har også endt som en katastrofe for USA- Det forklarer Foreign Affairs i sin siste utgave:

De som har ført politikken i USA i bortimot tre tiår har arbeidet rundt den teorien Pentagon-planleggerne kom med i 1992, at De Forente Stater skulle beholde en militær overlegenhet, så overveldende, at de ville fraråde allierte og også rivaler, fra å utfordre Washingtons autoritet.

Men denne overlegenheten tok raskt slutt av seg selv. Ved å søke dominanse i stedet for bare forsvar, så har denne strategien om overlegenhet kastet De Forente Stater inn i en nedgående spiral: 

Amerikanske aksjoner skapte motstandere og fiender, som viste seg å gjøre  denne overlegenheten enda farligere å følge.

Imperialisme er ikke noe en kan velge fra seg, det er et systems natur.

Selv om USAs serier av blodige kriger har skapt den ene katastrofen etter den andre, så ser USAs imperialisme, med karakteristisk arroganse, nye kriger og nye trusler som måter å frigjøre seg fra denne krisen.

Men dette vil nok bare føre til nye katastrofer.

Den mangel på selvkritikk som representantene for de imperialistiske maktene bruker når de snakker om sine forberedelser til en verdenskrig utgjør en enorm fare for menneskeheten, og viser hastverket med å bygge opp en ny massiv antikrigs-bevegelse basert på den internasjonale arbeiderklassen.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Det er en grense for alt:

Fra klimatyrrani til folkeopprør!

Forrige innlegg

NRK med sensasjon:

Buss til Myrdal stasjon!

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.