«Netanyahu er ferdig», «He is a Walking Dead Man». 

Bibi-doktrinen – hans tro på at han kunne kontrollere Hamas – kompromitterte israelsk sikkerhet og har nå utløst en blodig krig

Av Seymour M. Hersh

For flere tiår siden brukte jeg tre år på å skrive The Samson Option (1991), en avsløring av amerikanske presidenters uuttalte politikk siden Dwight Eisenhower om å se en annen vei mens Israel begynte prosessen med å bygge en atombombe. Om det var rett eller galt av Israel, i kjølvannet av Holocaust, var ikke poenget med boken.

Poenget mitt var at det USA gjorde var kjent i hele Den tredje verden, som det den gang ble kalt, og vår dobbelthet gjorde bekymringene våre for spredningen av atomvåpen til enda et eksempel på amerikansk hykleri. Siden den gang har andre foretatt langt mer omfattende studier, ettersom noen av de høyest graderte israelske og amerikanske dokumentene har blitt gjort offentlige.

.

Jeg valgte å ikke dra til Israel for å forske i frykt for å gå i strid med israelsk nasjonal sikkerhetslov. Men jeg fant israelere bosatt i utlandet som hadde jobbet med det hemmelige prosjektet og var villige til å snakke med meg da jeg antydet at jeg hadde informasjon fra amerikanske etterretningsfiler. De som jobbet med så høyt gradert materiale har vært lojale mot Israel, og noen få av dem ble livslange venner av meg. De har også holdt seg i nær kontakt med tidligere kolleger som oppholdt seg i Israel.

Dette er en beretning om den siste ukens forferdelige hendelser i Israel, sett av en veteran fra Israels nasjonale sikkerhetsapparat med innsidekunnskap om nylige hendelser. 

Det viktigste jeg trengte å forstå, sa den israelske innsideren til meg, er at statsminister Benjamin Netanyahu «er ferdig. Han er en vandrende død mann. Han vil bare sitte på vervet til skytingen stopper. . . kanskje en måned eller to til.»

Han fungerte som statsminister fra 1996 til 1999 og igjen, som leder av det høyreorienterte Likud-partiet, fra 2009 til 2021, og kom tilbake for en tredje periode på slutten av 2022. «Bibi var alltid motstander av Oslo-avtalen fra 1993,» sa innsideren, som i utgangspunktet ga de palestinske myndighetene nominell kontroll over både Vestbredden og Gazastripen. Da han kom tilbake til embetet i 2009, sa innsideren, valgte Bibi å støtte Hamas, som et alternativ til de palestinske myndighetene, «og han ga dem penger og etablerte dem i Gaza.» 

Det ble inngått en ordning med Qatar, som begynte å sende hundrevis av millioner dollar til Hamas-ledelsen, med israelsk godkjenning . Innsideren fortalte meg at «Bibi var overbevist om at han ville få mer kontroll over Hamas med Qatar-pengene» – og la dem av og til skyte raketter inn i det sørlige Israel og ha tilgang til jobber inne i Israel – enn han ville med de palestinske myndighetene. Han tok den risikoen.

«Det som skjedde denne uken,» sa innsideren, «var et resultat av Bibi-doktrinen om at du kunne lage en Frankenstein og ha kontroll over den.»

Angrepet fra Hamas var et direkte resultat av en avgjørelse Bibi tok, tross protester fra lokale militærsjefer, «om å la en gruppe ortodokse bosettere feire Sukkot på Vestbredden.»

Sukkot er en årlig høstferie der man minnes jødenes forfedres reise inn i dypet av ørkenen. Til den ukelange festivalen bygges det en midlertidig utendørs struktur kjent som en sukkah der alle kan dele mat som deres forgjengere spiste og visceralt bli knyttet til innhøstingssesongen. 

Forespørselen kom på et tidspunkt med ekstrem spenning over en annen hendelse på Vestbredden der jødiske bosettere, ifølge Associated Press, «herjet gjennom en konfliktherjet by» den 6. oktober og drepte en 19 år gammel arabisk mann. Ungdommens død, la AP-rapporten til, «markerte det siste i en økning i israelsk-palestinske kamphandlinger som så langt har drept nesten 200 palestinere i år – det høyeste årlige dødstallet på omtrent to tiår.»

Sukkot-feiringen, holdt i nærheten av en palestinsk landsby kjent på hebraisk som Haware, ville trenge ekstraordinær beskyttelse på grunn av spenningene etter den siste volden, og de lokale israelske militærmyndighetene, med godkjenning av Netanyahu, beordret to av hærens tre bataljoner (hver av dem med rundt 800 soldater) som beskyttet grensen til Gaza om å flytte fokus til Sukkot-festivalen. 

«Det etterlot bare åtte hundre soldater,» fortalte innsideren meg, «til å ha ansvaret for å vokte den 51 kilometer lange grensen mellom Gazastripen og det sørlige Israel. Det betydde at de israelske borgerne i sør ble stående uten israelsk militær tilstedeværelse i ti til tolv timer. De ble overlatt til seg selv. Og derfor er Bibi ferdig. Det kan ta noen måneder, men han er over.»

Innsideren kalte angrepet i sør-Israel «den store militære fiaskoen i israelsk historie» og påpekte at «bare soldater ble drept i 73-krigen» (overraskelsesangrepet på Yom Kippur, der Israel en kort tid var overkjørt av egyptiske og syriske tropper). «Sist lørdag var tjueto bosetninger i sør under Hamas’ kontroll i timevis, og de gikk fra hus til hus og slaktet kvinner og barn.»

Det vil komme en militær reaksjon, sa innsideren, som har merket seg at 360 000 reservister er blitt kalt inn.

«Det pågår en stor debatt om strategi. Det israelske luftforsvaret og marinens spesialstyrker er klare til å gå til aksjon, men Bibi og den militære ledelsen har alltid favorisert de høyteknologiske tjenestene.

Den regulære hæren har først og fremst blitt brukt som sikkerhetsvakter på Vestbredden … Realiteten er at bakkestyrkene ikke er trent for kamp. Ikke misforstå – det er tillit til troppens ånd, men ikke til deres evne til å lykkes i den ‘spesielle situasjonen’ som soldatene ville stå overfor i et bakkeangrep» i ruinene av den tungt bombede Gaza by.

Reservistene gjennomgår nå intensiv trening og en avgjørelse om hva de skal gjøre kan komme innen slutten av denne uken, sa innsideren. I mellomtiden inkluderer den nåværende bombingen av sivile mål – leilighetsbygg, sykehus og moskeer – ikke lenger en symbolsk sivil beskyttelse. Under tidligere angrep i Gaza by, sa han, ville det israelske luftvåpenet ofte slippe en liten bombe på taket av et sivilt anlegg som skulle bli målet – det ble kalt «et bank på taket» – som teoretisk sett ville varsle ikke-stridende om å flykte bygningen. Det skjer ikke i de nåværende bombeangrepene døgnet rundt.

Når det gjelder bakkeangrep, fortalte innsideren meg at det er et brutalt alternativ under vurdering som kan beskrives som Leningrad-tilnærmingen, med henvisning til Andre verdenskrig og det berømte tyske forsøket på å sulte ut byen, som nå er kjent som St. Petersburg.

Nazistenes beleiring varte i nesten 900 dager og dødstallet var minst 800 000 og muligens mange flere. Det er kjent at Hamas-ledelsen og mye av deres mannskap «lever under jorden», og Israels mål er å ødelegge så mye av dette mannskapet «uten å forsøke et tradisjonelt hus-til-hus-angrep».

Innsideren la til at noen israelere ble «gjort engstelige» av de første uttalelsene fra verdensledere i Tyskland, Frankrike og England, som i ett tilfelle erklærte sin totale støtte for en umiddelbar reaksjon, men la til at den burde følge rettsstatens prinsipper. President Biden forsterket dette poenget i en ikke-planlagt opptreden på en konferanse for jødiske ledere i Det hvite hus onsdag da han sa at han nylig hadde fortalt Netanyahu: “it is really important that Israel, with all the anger and frustration and just—I don’t know how to explain it—that exists is that they operate by the rules of war—the rules of war. And there are rules of war.”

Alternativet som nå vurderes, sa den israelske innsideren til meg, er å fortsette isolasjonen av Gaza by når det gjelder strømforsyning og levering av mat og andre livsviktige varer.

«Hamas har nå bare en to- eller tre-dagers forsyning med renset vann, og det, sammen med mangel på mat,» ble jeg fortalt, «kan være nok til å skylle ut hele Hamas.» På et tidspunkt, sa han, kan Israel bli i stand til å forhandle løslatelse av noen fanger – kvinner og barn – i retur for mat og vann.

«Den store debatten i dag,» sa han, «er om man skal sulte Hamas ut eller drepe så mange som 100 000 mennesker i Gaza. En israelsk antagelse er at Hamas, som har mottatt så mye som 1,6 milliarder dollar fra Qatar siden 2014, ønsker å bli sett på som en suveren som tar vare på sitt folk. Han fortsatte: «Nå som president Biden sier at de er en terrorstat, kan Hamas ha grunn til å ønske å bli sett på som mindre fiendtlig, og det kan være en sjanse for rolig og rasjonell diskusjon om fanger – og løslatelse av noen av deres israelske. gisler, kvinner og barn i første omgang.»

De andre fangene vil bli behandlet som krigsfanger, sa han, og deres løslatelse kan forhandles, slik det har skjedd tidligere.

Men, la innsideren til, «jo mer vi alle ser» av Hamas’ brutalitet på TV «desto mer blir Hamas sett på som et slags IS, og tiden blir knapp».

Sannheten er, sa han, at Hamas ikke er rasjonelle og er ute av stand til forhandlinger, og Qatar vil ikke gripe inn. Med mindre det kommer en internasjonal eller tredjeparts inngripen, kan det bli en generell bakkeinvasjon med utallige dødsfall på alle sider og for alle fanger.

Beslutningen om å invadere med full kraft er Israels, og den er ennå ikke tatt.

Den opprinnelige kilden til denne artikkelen er Seymour Hersh Substack

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Forsidebilde: Dylan Hunter