Stadig flere forstår at det går svært dårlig for Nato/USA i Ukraina. I virkeligheten er det Natos troverdighet det nå står om etter som krigen går dårlig og Natos våpen både er for dårlige og utilstrekkelige. Det begynner å demre for noen at vi står overfor en fundamental ny erkjennelse av den verden vi lever i – vel seint riktignok.
Denne gangen er det Seymour Hersh som uttaler seg, men han har sine kilder som åpenbart også, riktignok langsomt, begynner å fatte det som skjer og konsekvensene av det.
Knut Lindtner
Redaktør
Seymour Hersh: Ukrainas offensiv er en katastrofal fiasko.
Av Swebbtv.
Det såkalte Wagner-opprøret i Russland kom som en gave fra oven til makteliten i USA. Dette er fordi «opprøret», som viste seg å ikke være noe opprør, fjernet fokuset fra fiaskoen til den vestlig støttede offensiven mot Russland i Ukraina. Det skriver den legendariske gravejournalisten Seymour Hersh på Substack. Vesten kaster bort milliarder på Ukraina-krigen i håp om et «mirakel» som ikke kommer.
Vestlige «eksperter» og media gledet seg over det angivelige Wagner-opprøret i Russland sist helg. Men det var ikke mye å gjøre opprør over. Hendelsen avtok raskt.
Seymour Hersh skriver nå i et nytt innlegg på Substack at han synes synd på disse ekspertene og journalistene som ser ut til å stole på tjenestemenn i Det hvite hus og utenriksdepartementet. «Det var ingen marsj mot Moskva, og det var heller ingen vesentlig trussel mot Putins styre», påpeker han.
I følge Hersh ser det ut til at disse kildene mangler evnen til å oppfatte virkeligheten, og den «totale katastrofen som rammet motoffensiven til det ukrainske militæret». Realiteten, i motsetning til det som sies i vestlige medier, ifølge Hersh, er at Putin snart kan ta full kontroll over de fire ukrainske regionene Donetsk, Kherson, Luhansk og Zaporizhzhia.
Og Wagner-hendelsen har gjort Russlands president Putin sterkere, ikke svakere, sa en amerikansk etterretningskilde til Seymour Hersh. Det hele sies å ha sin forklaring i at Wagner-leder Prigozjin ikke likte Russlands overgang fra å angripe, til å i stedet å fokusere på å forsvare det man allerede hadde tatt i Ukraina. De virkelige ekspertene på amerikansk etterretning vet hva som skjer, men Det hvite hus formidler en helt annen fortelling til offentligheten.
Hersh kaller «Wagner-opprøret» et ikke-opprør som styrker Putin. Han skriver:
«Den nåværende statistikken fra slagmarkene som jeg har sett, indikerer at den generelle utenrikspolitikken til Biden-administrasjonen i Ukraina kan være i fare. Det reiser også spørsmål om NATO, som ga ukrainske styrker trening og våpen for den pågående offensiven. Jeg blir fortalt at i løpet av de to første ukene av operasjonen, tok Ukrainas militære bare 113 kvadratkilometer med territorium som tidligere var holdt av den russiske hæren, hvorav mye var åpent landskap.I motsetning til dette har Russland nå kontroll over 100 000 kvadratkilometer av ukrainsk territorium. Jeg har blitt fortalt at ukrainske styrker de siste ti dagene ikke har klart å bryte igjennom de russiske forsvarslinjene på noen vesentlig måte. De har bare gjenerobret ytterligere fem kvadratkilometer av russisk-okkupert territorium. Med denne hastigheten, sa en informert tjenestemann spøkefullt, at det ville ta Zelenskys militære 117 år å frigjøre landet fra russisk okkupasjon».
Lignende tall finnes i andre kilder. Slik skriver Yle (den finske motsvarigheten til NRK): «Ukraina startet sin siste motoffensiv i begynnelsen av juni. Ukraina har så langt gjenerobret rundt 130 kvadratkilometer av de mer enn 100 000 kvadratkilometerne som Russland nå kontrollerer». Det skal et «mirakel» til for å snu krigen, hevder Seymour Hersh. Men det miraklet kommer ikke, skriver han også.
Samtidig påpeker han at enkelte amerikanske aviser de siste dagene har begynt å forstå hva som egentlig foregår, men at Biden-administrasjonen ikke ser ut til å gjøre det. Det er i hvert fall ingen offentlige bevis for at Det hvite hus forstår Ukrainas virkelighet. Ifølge Hersh burde den «pågående katastrofen» i Ukraina vekke amerikanske politikere.
Til slutt mener Seymour Hersh at krigsfiaskoen er et stort problem for USAs president Joe Biden, som stiller til gjenvalg neste år. Biden må kanskje forklare hvorfor de rundt 150 milliarder dollarene som er sendt til Ukraina så langt har vist seg å være «en veldig dårlig investering».
Fra Swebbtv, publisert 30. juni 2023.
Oversatt fra svensk av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Hersh: Ukrainas offensiv ett katastrofalt misslyckande.
Forsidebilde: Lexica
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 308 ganger.
2 kommentarer. Leave new
Som Halliburton i Irak, vil BlackRock få billioner i fortjeneste i Ukraina, ved å finansiere «gjenoppbygging av ødeleggelsene».
Krig er virkelig et svindelforetak, og det er et som BlackRock, JPMorgan med flere driver med skremmende effektivitet.
Av Matt Agorist.
Midt i en brutal konflikt i Ukraina leder to av verdens finansielle titaner, BlackRock og JPMorgan Chase, tilsynelatende offensiven i en tilsynelatende humanitær innsats. De er med på å etablere Ukraine Development Fund, en bank for gjenoppbygging, for å styre offentlig startkapital inn i prosjekter som kan tiltrekke seg hundrevis av milliarder dollar i private investeringer. Men som de som er kjent med ordene (war is a racket*) til general Smedley Butler vil kanskje spørre, er dette virkelig en altruistisk innsats, eller bare et annet ansikt til den langvarige svindelen krig er?
Ekkoene av Halliburtons milliardkontrakter under Irak-krigen er øredøvende. Disse selskapene, ryggraden i det militær-industrielle komplekset, har funnet en gyllen mulighet i massemord. Strategien er like lukrativ som den er grotesk: å tjene penger på død, ødeleggelse og deretter den påfølgende skattebetalerfinansierte gjenoppbyggingen av ruinene de bidro til å skape – alt mens de beholder et skinn av godhet.
Når vi fordyper oss i forviklingene ved Ukrainas utviklingsfond, begynner den urovekkende virkeligheten å dukke opp. Verdensbanken anslår at Ukraina vil trenge hele 411 milliarder dollar for gjenoppbyggingen etter krigen. Her ser BlackRock og JPMorgan Chase en enorm profittmulighet. Rollene de vil spille i å utnytte skattebetalernes midler, gir dem potensialet for astronomisk fortjeneste.
De skremmende parallellene mellom Ukraina og Irak-krigen er umulig å overse. Halliburton håvet inn milliarder fra kontrakter uten anbud, for å gjenoppbygge det som hadde blitt ødelagt av krigen. Titusenvis av liv gikk tapt, og en nasjon kjempet med ødeleggelsene av en utenlandsk intervensjon, mens Halliburton og andre innkasserte fra kaoset.
Jo mer støvet fra ødeleggelsene legger seg over Ukraina, jo klarere blir fortjenestemarginene for BlackRock og deres like. Krig og dens ettervirkninger skaper en ideell grobunn for opportunistiske parasitter. Den brutale dansen av ødeleggelse og gjenoppbygging er et tveegget sverd, som påfører menneskeheten dype sår mens den fyller kontiene til disse kapitalforvaltningsselskapene.
Finansgigantenes edle fasade med å «hjelpe» Ukraina får mange til å overse den brutale sannheten: jo lenger krigen raser, jo mer har de å vinne. Denne tøffe virkeligheten illustrerer Butlers påstand om at «krig er et svindelforetak», med slike som BlackRock, JPMorgan og det militærindustrielle komplekset som høster enorme fortjenester fra lidelsene og fortvilelsen til millioner.
Det vi er vitne til her er ikke bare krigsprofittering, men selve krigens forvandling til en svært lønnsom satsning for kapitalforvaltningsselskapene. De har en egeninteresse i å forlenge konflikten. Jo mer omfattende ødeleggelsene er, desto større er potensialet for profitt i gjenoppbyggingen. Denne dynamikken tjener til å forsterke et system som gir næring til konflikt, og stimulerer til fortsettelsen av krig, til tross for dens katastrofale menneskelige kostnader.
Denne perverse virkeligheten viser essensen av Smedley Butlers uttalelse om at «krig er et svindelforetak». Selskapene som tjener på krig vil også tjene på freden som følger. Inntil vi bryter denne destruktive syklusen, vil lidelsen, tapet og urettferdigheten fortsette å spre seg under dekke av gjenoppbygging og bedring.
Det er avgjørende å granske de underliggende motivene til de som hevder å hjelpe til med å gjenoppbygge krigsherjede nasjoner. Er de virkelig velvillige velgjørere forpliktet til å hjelpe land med å reise seg fra asken, eller er de slu utpressere som utnytter krigens kaos? Svaret, som historien har vist oss gang på gang, er like tydelig som det dystre etterspillet av enhver slagmark.
Krig er virkelig et svindelforetak, og det er et som BlackRock, JPMorgan og andre, driver med en skremmende effektivitet. Mens Ukraina forbereder seg på en periode med gjenoppbygging, er det ikke bare de fysiske arrene som trenger oppmerksomhet, men den underliggende, systemiske råten som gir næring til en slik konflikt.
*Svindelforetak.
Fra Global Research, publisert 3. juli 2023.
Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen. Agorist er en US Marine Corps veteran, og har drevet med etterretning for NSA. Denne erfaringen gir ham unik innsikt i regjeringskorrupsjonens verden og den amerikanske politistaten. Nå en uavhengig journalist i ti år og redaktør for the Free Thought Project.
Orginalartikkel: Like Halliburton in Iraq, BlackRock to Rake in a Trillion, “Rebuilding the Destruction” which They Financed in Ukraine.
Jeg tror det er mange som forregner seg noe her. Det som er igjen av Ukraina når russerne er ferdige vil kun være jordbruksland. De vil avskjære dem fra havet på grunn av amerikanerne og i Øst er det mest lukrative. Polakkene har 12 000 mann under våpen og vil ta det de rettmessig regner som sitt. Kort sagt. Ukraina eksisterer ikke lenger. Hvem Blackrock skal bygge for er uklart. Det eneste som er helt tydelig er at Norge skyfler penger til dem av en eller annen grunn?