POSTED IN Russland, Sanksjoner

Serbia midt mellom Nato og Russland:

Støtter ikke sanksjoner mot Russland.

0
Print Friendly, PDF & Email

«Serbere har personlig erfaring med den ødeleggende effekten av sanksjoner». Roland Zschächner (RS), JW, 7/4-22.Serbias forhold til Russland og Ukraina-krig. Samtale med Krunoslav Stojakovic (KS) i Beograd. 

 

1991, 2003, Republic of Srpska 1995, Sudan 1998, Yugoslavia 1999, Afghanistan 2001, Yemen 2002, Somalia 2006, Libya 2011, Syria 2011. All we say is give peace a chance! Foto: Predrag Milosavljevic/ IMAGO/Xinhua. 

Pendelpolitikk: Om Serbias president Aleksandar Vucic får viljen sin, kan Serbia ha gode forhold til Russland, Kina og Vesten. Like etter gjenvalg 3. april, gir han beskjed: «Vi er ennå på den europeiske veien.» Samtidig er hans russiske kollega Putin blant de første som gratulerer og legger vekt på det  «strategiske partnerskapet» mellom de to land, basert på et «brorskap». Store deler av den serbiske befolkningen ser det også slik.

Roland Zschächner (RS): Russland og Serbia opprettholder gode forbindelser. Hvordan reagerer Beograd på Moskvas angrep på Ukraina?

Krunoslav Stojakovic (KS): Reaksjonen til regjering og president Aleksandar Vucic, som har tilranet seg mye av det politiske livet i Serbia, er som vi forventer. Pga. sine utenrikspolitiske interesser, som i samband med ikke-anerkjennelse av Kosovo, krever Serbia respekt for enkelt-lands territorium, også Ukrainas. Men det insisteres på å nevne Nato-angrepet mot Jugoslavia i 1999, et folkeretts-brudd. Det vil skade Serbias interesser å la seg presse til sanksjoner mot Russland. Så det avvises.

Aleksandar Vucic

RS: Og hvordan er stemningen i den serbiske befolkningen? 

KS: Delt. Derfor kan de fleste leve med den offisielle linjen. Det er konservative miljøer, spesielt de som er knyttet til den ortodokse kirken eller høyre-utbrytere som utvetydig støtter Russland og viser det i demonstrasjoner/ bilkortesjer. Direkte pro-russiske holdninger er mer sjeldne.Pro-ukrainske ser vi også, men jeg vil ikke nødvendigvis kalle det en massebevegelse. Ut fra egne erfaringer kjenner folk selvsagt virkningene av sanksjoner. Det er en grunn til at støtte til sanksjoner mot Russland er ganske marginal. 

RS: Serbia er vel i et dilemma: På den ene siden kan ikke Beograd godkjenne at Russland har anerkjent «folkerepublikkene» – nøkkelordet Kosovo – på den andre side påberopes brorskap med et slavisk-ortodoks Russland. Hvordan manøvrerer Serbia i det farvannet?

KS: Sett fra politisk elites ståsted navigeres tilfredsstillende nå. Den russiske ambassadøren viser eksempelvis forståelse for Serbias vanskelige posisjon og omtaler anerkjennelse av Ukrainas territorielle integritet som en forståelig serbisk holdning. Hvilken form eventuelle sanksjoner vil ha er fortsatt åpent, men trolig får det lite forståelse i Russland. Manøvrering fra den serbiske stat er spesielt grotesk i medie-systemet. Fryktinngytende tabloider, som dagsavisene Informer, Srpski telegraf, Novosti og Kurir, bruker russisk propaganda, som åpent på sine forsider skriver at «Ukraina angriper russerne som kun vil denazifisere Kiev-regimet». Siden alle de avisene indirekte styres av Vucics regjerende SNS, kan det antas at de nevnte «broderlige forbindelsene» med Russland viser seg i slike presse-produkt.

RS: Presset på Serbias regjering vokser fra Vesten. Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock, De Grønne, reiste derfor nylig til Beograd. Men Serbia vil ikke gi seg. Hvor lenge kan landet opprettholde sin politiske kurs? 

KS: Det er ennå uklart hva EU faktisk forventer av Serbia. Anti-russiske sanksjoner? Bånd mellom Serbia og Russland er små. Vi er kun avhengig av russisk energi. Russiske Gazprom eier over 50 % i det serbiske energiselskapet NIS. Så langt er ikke gass og olje på den tyske sanksjonslisten. Så ber dere Serbia gjøre noe dere ikke er villig til selv? Det er selvsagt mulig at EU-presset på vår regjering øker etter valget og at vårt forhold til EU-medlemskap betinges av EU-krav om at vi må straffe Russland økonomisk. Til syvende og sist, avhengig av hvor sterkt EU presser på, vil Serbia bite i det sure eplet og innføre anti-russiske sanksjoner. Men det blir kun aktuelt om det foreligger en konkret EU-tilbud om at vi kan tiltre.  

Energi er helt avgjørende for et moderne samfunn.

RS: Råvare- og energipriser øker i EU. Vucic signerer billig gassavtale med president Putin i fjor. Er Serbia skånet for inflasjon?

KS: Jeg er ingen ekspert på energipriser. en selv etter den såkMalte avtalen med Putin, er det stemmer i Serbia som mente denne avtalen ikke er så gunstig for Serbia som offisielt uttalt. I alle fall stiger også prisene i Serbia, og de vil fortsette å stige og påvirke livene til store deler av befolkningen, som uansett er relativt fattig.

RS: Frivillige og leiesoldater fra noen land drar ut for å kjempe i Ukraina-krigen. Er det også serbere som griper til våpen der?

KS: Offisielt er det forbudt og straffbart for serbere å delta i væpnete konflikter i utlandet. Om det ennå er leiesoldater der, kan jeg bare gjette på. Bilder på internett viser pro-russere. Alt i 2014 er serbiske og kroatiske leiesoldater på henholdsvis russisk og ukrainsk side. Det sies til og med å være leiesoldater fra begge land som kjemper sammen på russisk eller ukrainsk side, men antallet er sannsynligvis ganske lite.

RS: Og hva mener venstresiden i Serbia om krigen? Hvordan forholder den seg?

KS: Det kommer an på hva som menes med «venstreside». Serbisk venstreside er som vanlig splittet. Splittelse gjenspeiles i holdninger til det russiske angrepet. Noen viser en  viss grad av sympati for russerne og mener Nato er hovedansvarlig for eskaleringen. Andre er nøytrale og kritiserer russisk og vestlig imperialisme, som gir dem en forklaring på årsak til krigen. 

Venstreliberale og venstreorienterte aktører er samlet under ett tak i «Moramo»-koalisjonen, og i det minste kritiserer venstresiden både det russiske angrepet og østutvidelsen av NATO og sanksjonene mot Russland i like stor grad. Også her spiller selvsagt egen erfaring en stor rolle, samt kunnskap om at sanksjoner først og fremst rammer befolkningen og sjelden den politiske og økonomiske eliten.

Krunoslav Stojakovic er historiker og leder Rosa Luxemburg-stiftelsens region-kontor for Sørøst-Europa i Beograd.

Roland Zschächner, Junge Welt (JW), 7/4-2022. Samtale med Krunoslav Stojakovic. Til norsk: Per Lothar Lindtner, 7/4-22. 

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Vaksinene var ingen julegave fra legemiddelindustrien.

Pandemien var godt forberedt i lang tid.

Forrige innlegg

Ferieplaner?

I disse landene kan du reise uvaksinert på ferie.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.