Dette innlegget er hentet fra Drammen Nei til EUs nyhetsbrev
Unødvendig prisøkning
Jan Christensen
I går steg dagligvareprisene i gjennomsnitt med over 10%. Skyldes det jordbruksoppgjøret at bøndene har fått for mye? Skyldes det krigen i Ukraina? Skyldes det høye energipriser?
Eller er det mer sånn at prisene på dagligvarer fastsettes av de store kjedenes maktmonopol? Hos oss som i mange andre land.
I Norge selges over 96% av dagligvarene gjennom 3 kjeder: Norgesgruppen (Kiwi, Spar, Meny), Rema (Rema1000) og Coop (Extra, Mega, Prix, Obs). Det er de – som med eller uten «hemmelig» samarbeid – priser varene vi handler i butikkene. I hovedsak fastsettes prisen ut fra hva de tror vi nordmenn har råd til å betale, ikke etter varenes faktiske innkjøpskostnader.
Tidligere generalsekretær Norstad i Norges Bonde- og Småbrukerlag, er en av mange som gjentatte ganger har dokumentert dette.
Siden folk flest her i landet visstnok ligger på verdenstoppen i lønn og velstand, blir også kjedenes prising deretter. Den er saftig, for å si det mildt. Eksempelvis 3-4 dobles prisen for melk fra produsent til forbruker. For et brød der kornet koster et par kroner, kan utsalgsprisen være rundt 40.
Matbaronene har i årevis ligget på den norske lønnstoppen. For ytterligere å øke fortjenesten eller slippe unna skattlegging, finner de stadig på nye triks. Blant annet nyetableringer, forlenga åpningstider – og sjøfly. I tillegg til alskens rabatter og «kuponger».
Er det behov for enda flere dagligvarebutikker i et område der det er nok fra før? Svaret er selvsagt nei. Er det behov for at disse butikkene holder åpent til nærmere midnatt på kvelden – ulikt i de fleste andre land? Også nei.
Men det skaper arbeidsplasser, sier noen. Og tenk så forbrukervennlig det er å kunne handle til nesten alle døgnets tider. Dette er demokrati og valgfrihet, sier andre. Når ble vi rike av å klippe håret til hverandre?
Om vi unner de som jobber i jordbruket samme levestandard som oss andre, er det et selvsagt krav at de får skikkelig betalt for det de produserer. I dag lønnes landbruksarbeidere 20% lavere enn butikkansatte, som også er i et lavtlønnsyrke.
Om vi mener at norskproduserte varer og norsk sjølberging er viktigere enn stadig mer utenlandsimport, må vi sette begrensninger på varer og varevolum som vi importerer. I de 28 år som Norge har vært tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen, har vår landbruksimport fra EU stadig økt. Samtidig har vår sjøforsyningsgrad gått ned. I dag er den rundt 40%.
Vi kan selv gjøre noe med både lønninger, import og sjølberging. EØS-avtalen omhandler ikke landbruksprodukter. Problemet er snarere ulike norske regjeringers ettergivenhet overfor press fra EU-byråkratiet, og manglende vilje til å svekke matbaronenes grådighet.
Vi har nå et rødgrønt stortingsflertall. Med politisk enighet kan noe av denne grådigheten temmes. Kort fortalt:
1. Maksimalpriser på viktige forbruksvarer
2. Bedre importvern og favorisering av norskproduserte varer
3. Mindre makt til dagligvarekjedene
Landbruksyrker må også gjøres mer attraktive. Målet må være at flere unge velger «å ta landet i bruk», ikke legge det ned.
Om vår rødgrønne regjering prioriterte sånne tiltak, kunne vi unngått de siste prisøkningene. I stedet ville matbaronenes profitt fått en høyst velkommen nedtur. Kanskje ville også noen av dagligvarebransjens ansatte skiftet beite – som sårt tiltrengt arbeidskraft i bransjer som i dag er avhengig av utlendinger?
Forsidebilde: Nick Fewings
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 527 ganger.
5 kommentarer. Leave new
I takt med økende globalisering har ordet «BEREDSKAP» gått ut av vokabularet. Alt kan jo kjøpes så enkelt og billig fra utlandet. Bortsett fra de siste to årene, da har to forskjellige kriser vist oss at «globalisering» er livsfarlig. Nå har vi lav eller ingen beredskap når det gjelder
– medisiner og medisinsk rekvisita
– frossent kjøtt
– lager av matvarer som tåler lagring, f.eks. tilknyttet matvaregrossister
– lager av korn
– kriselager av drivstoff ?
– tiltak som sikrer et minimum av fyllingsgrad
– kraftkabler / linjer mellom Nord og Syd
– tilgjengelig ekspertise (arbeidskraft) når reiser stopper opp
– restriktiv import for å forhindre alvorlige sykdommer fra planter og dyr
Hvor er ansvarligheten i dette? Svar: Den er totalt fraværende. I et land uten styring ser vi at beredskap mangler på så mange felt og i så stor grad at politikere burde vært tiltalt og straffet for å sabotere landet.
Motstykket til globalisering er selvforsyning. Ja, det er dyrere å produsere i Norge enn i Bangladesh. Ja, norske arbeidere med norsk velferd gir mindre konkurransedyktighet enn folk fra Øst-Europa på slavekontrakter. Ja, det er billigere dersom vi knuser fagforeningene og avvikler velferdsstaten. Og ja, selvfølgelig koster det mye mer å lære opp fagfolk enn å leie dem inn billig fra andre land.
Men er det lurt? Er det lurt å bygge ned Norge og satse på å bygge opp land der profitten er større og korrupsjon gjør alt med lukrativt for lederne – til neste gang verdenshandelen stopper opp?
Og bare for å illustrere poenget: Olje og energiministeren sier til NRK i dag at han vil ikke sette restriksjoner på krafteksport ennå. Det ser ut til at han vil FØRST ha rasjonering av kraft i Norge, deretter ta ut fingen og forby netto eksport. Dette er beredskaps-handlekraft av første klasse!
Det er grunn til å tro at det samme vil gjelde annen beredskap, enten vi snakker om matkorn eller medisiner: det blir ikke handlet før krisen er et faktum. Mens ordet «beredskap» innebærer å handle FØR krisen oppstår.
WEF / FN… YOU will own NOTHING and be happy (while freezling and starving to death or else….).
Dette er en villet politikk, de som har makten ønsker å skape MEST mulig fattigdom og problemer for folk flest slik at de lettere vill akseptere den globale New World Order regjeringen som senere skal «redde» oss fra de samme problemene de selv har skapt. Alt for å gjøre de rike og mektige ENDA rikere og mektigere, de ønsker å sitte på toppen og styre det hele og skumme fløten fra en utarmet og fattig verdens befolkning som har ingen frihet, ingen makt, og eier ingenting…
Dette er «the great reset», Build Back Better, NWO, det fjerde riket, den fjerde indistruelle revolusjonen, «bærekraftig utvikling»osv osv for dette har MANGE navn…
Over hele den vestlige verden går regjeringene nærmest til krig mot bønder og små matvare-produsenter. Det er det som er grunnen til den varslede matforsyningskrisen. Finansfolket vil ha monopol på matproduksjon, distribusjon, salg og pris på mat i verden, for hundre prosent kontroll på befolkningene, og regjeringene som tjener dem, gjør som de dikterer.
I Nederland vil regjeringen at bøndene skal kutte 30 prosent i storfekjøtt-produksjonen, og vil ekspropriere beitemarkene hvis bøndene ikke vil gi dem fra seg frivillig. I USA ble 37 millioner kyllinger og annet fjørfe destruert fordi det ble funnet, påvist med PCR-testen, en -1- kylling med et ufarlig virus som forsvinner ved steking og koking. En økologisk bonde fikk 250 000$ i bot for å produsere økologisk mat uten påbudte sprøytemidler. I Australia ble dyrking av egen mat forbudt ved lov, for eksempel kan en ikke dyrke tomater i drivhuset i hagen lenger, med henvising til «biosikkerhet».
Samtidig har Bill Gates fått lov til å kjøpe 11200 dekar matjord til, for å legge det til de 110 000 dekar han eier fra før, og er dermed en av USAs største eiere av dyrkbar mark. Gates får så mye spalteplass han vil for sitt budskap om at «alle i Vesten må slutte å spise kjøtt», og gå over til å spise GMO-mat og kunstig kjøtt fra hans enorme industribruk og fabrikker.
BlackRock som er finansiell eier av de store agrobusiness-selskapene, og de enorme ferdigmat-selskapene og selskapene som kontrollerer over 70 prosent av handel med korn i verden, er også eier av Union Pacific, som med tog-transport bringer gjødsel til USAs bønder og transporterer korn, og som for kort tid siden før såingen startet, meldte at de måtte redusere volumet med 20 prosent.
Over 20 fabrikker i USA for bearbeiding av kjøtt og mat har blitt ødelagt i løpet av bare et par måneder, og det er fare for lastebiltransporten av mat, på grunn av en leveransekrise for diesel og drivstoff-tilsetningen adblue. Skal dette være tilfeldigheter? Det vil er vitne til, er en orkestrert og planlagt krise av finansfolket i matproduksjon og transport av mat.
Og hva gjør den norske regjeringen med dette, gjør den som Kina og bygger opp lagre av korn og andre matvarer,? Nei, den gjør ingenting til tross for at Norge må importere over 60 prosent av maten. «Vi følger utviklingen nøye» holder ikke i en slik situasjon, verken for mat- eller strømforsyningen. Det å sikre at befolkningen har mat og energi skal være prioritet nummer en for en regjering i et land, og regjeringen svikter det norske folket totalt i det som skal være dens viktigste oppgave.
Storkapitalen vil også ha monopol på matproduksjonen til havs, og her i Norge utformer fiskeri-departementet sertifiseringer for sjarker som er så dyre for sjarkfiskerne at mange må gi opp, og fiskekvotene går til fabrikktrålere med norsk og utenlandsk storkapital som eiere. De vil seile inn i norske farvann, fiske kvoten, og seile ut igjen uten å måtte levere til norske fiskemottak, og selge fisken der de får høyest betalt.
Dette er storkapitalens verk, utført for dem av regimene som tjener dem, de utløser en verdens-omspennende matleveranse-krise for å kvitte seg med verdens småbønder, og erstatte det med sine enorme industribruk for GMO-mat og kunstig kjøtt. Det er bare total kontroll og eierskap på mat- og energiproduksjon som gjenstår til at finansfolket får verdensherredømme. Sitat fra en av dem, Henry Kissinger: «Styrer du oljen, styrer du nasjoner, styrer du matproduksjonen styrer du befolkningene».
«Men det skaper arbeidsplasser, sier noen.»
Og noen sier/bruker argumentet; at det gir administrasjonen skattepenger.
Men det vesentlige ved alt arbeide er hverken ‘arbeidsplasser’ eller skatter.
Det vesentlige er selve produktet arbeidsplassene eventuelt kan skape, – hvis det gir materiell velferd til befolkningen.
At våre bønder skaper mat er det det viktige, realverdier. Skatter/avgifter på realverdiene er bare en måte å fordele de skapte realverdiene på, og har ingen funksjon/ noen verdi utenom dette. Bortsett fra å holde en fordyrende, ikke-produserende, elite ( politikere og byråkrater) med midler til å leve. – I tillegg til midler/skatter for å bombe andre land, eventuelt.