POSTED IN Media, USA

Selv når dei taper.

I USAs medier (og i norske) er Ukraina alltid vinneren.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Korfor Ukraina alltid vinn krigen

av Ramin Mazaheri for bloggen the Saker

Why Ukraine is always winning the war

I USA er det éin ting redaktør-policy’en til media aldri har tvilt på: Ukraina vinn alltid krigen.

Frå første veke av, då Ukrainas luftvåpen og marina vart smadra, til førre vekes smadring av elektrisitetsnettet – dette er tydelegvis kva «siger» er på ukrainsk. Russarane kan ved val inkorporere det eine territoriet etter det andre, men å antyde at den ukrainske sigeren ikkje allereie er i boks, er verboten å seie høgt i USA.

Kva er poenget med å lese USAs dekning av ufreden i Ukraina, når den er så veldig absurd?

Poenget er: å lære kva USA tenker, sjølvsagt. Om det er aldri så mykje langt ut på viddene, så – like det eller ei – er det det historia er, og historia skriv seg alltid sjølv i ærleg jouralistikk.

Eg snakka med ein polsk drosjesjåfør som er tykte var ekstremt intelligent, og ikkje berre fordi han har ein iransk svoger og såleis kjenner og respekterer den iranske kulturen. Denne sjåføren, som hadde vore immigrant lenge, var svært pro-Ukraina og anti-russisk, noko som er hans rett og ikkje uventa, og han var ein typisk polakk med det at han var brennande pro-amerikansk. Men han fortalte meg at han fann at amerikanarane var det mest effektivt propagandiserte folket i verda – han sa dei ufråvikeleg berre gjentok det dei høyrde på TV-nyheitene.

Éin ting er det å avvise kritikken til fiendane dine, men kritikken til vennane dine fortener litt merksemd.

blue and yellow building
Ukraina vinner i USAs medier, selv når de taper.

Eg har og sjølv funne den same jern-kjeva dogme-bevaringa: amerikanarar fortel meg at dei berre dei aller siste vekene har høyrt nokon ymte frampå om at krigen ikkje går så bra for ukrainarane. Eg er einig, for eg har sjølv enno til gode (bortsett frå intervju med politiske analytikarar i arbeidet mitt for PressTV) å høyre slike kommentarar, og eg har fått mange rare blikk når eg har bragt idéen på bane.

Og det er jo gladnytt for amerikanarane, som dei kan snakke om: «Hei, har du høyrt? Ukrainarane vinn krigen! Framleis!» Men, beklagelegvis er det mi rolle i USA å vere ein festbrems når diskusjonane dreier inn på politikk.

Når emnet Ukraina kjem opp, startar eg med det faktum at eg har budd i Frankrike i over eit halvt tiår og – ettersom Frankrike vanlegvis sit midt i smørauget av europeisk diplomati – har rapportert om ufreden i Ukraina sidan 2014. Når eg nemner at Ukraina eksisterte før februar 2022, kjem det eit glasaktig uttrykk i auga deira.

På liknande vis var det ein som nyleg gratulerte meg med den iranske revolusjonen. Så hyggeleg å høyre, takk! Men dessverre refererte denne personen til den siste ufreden rundt anti-hijab, og ikkje 1979. Nett slik Ukraina vinn krigen, var denne personen overbevist om at desse protestane hadde fått i stand ein (kontra-) revolusjon. Når det gjeld Iran, får amerikanarane enno raskare opp «denne informasjonen kan eg ikkje ein gong midlertidig la penetrere sinnet mitt»-sløret for auga – det dukkar opp allereie ved første motstridande ord eg ytrar.

USA vinner alltid.

Eg tar opp Iran for å vise mønsteret: Ukraina har alltid vore den sigrande parten, dei vinn no, og dei vil vinne i framtida, fordi USA alltid vinn alle krigar dei innlét seg på.

For USA var jo alltid sigrande i Afghanistan. Den einaste indre usemja som var lov, handla om den totale tilbaketrekkinga deira i august 2020 – var den dårleg planlagt, eller ikkje? Dersom den var det, så fekk den totale US-amerikanske sigeren seg ei skammeleg ripe i lakken (om enn berre ei lita stripe) av den totale tilbaketrekkinga.

USA vann alltid krigen i Irak óg. Shock and awe-taktikken dominerte frå start til slutt, med slutten eit totalt sjokk over kor lite godt den USA-leidde krigen hadde skapt både for irakarane og amerikanarane. Men det udiskutable faktum om den amerikanske sigeren: totalt fantastisk, sjølvsagt.

Den balkaniserte katastrofen Libya? Endå ein siger. Assad framleis ståande i Syria? Likevel ein siger, men ikkje be om forklaring. Kalde krigar i Iran, på Cuba, i Venezuela, Nord-Korea, Nicaragua og andre revolusjonære land? Sigeren er så nær at media i USA kan sjå den, insisterer dei.

Desse dåraktige politiske vrangførestillingane kan ein ikkje skulde på gjennomsnittsamerikanaren for: alle desse plassane er så langt unna det totalt vaklande daglege rotte-racet/skytebana som er det amerikanske livet, og den informasjonen dei kan finne er så utruleg einsidig.

Forsømming kan vere eit brotsverk, men vi må forstå at det her ikkje er snakk om forbryters hensikt: eg vart ikkje sjokkert då eg laga ein reportasje om ei meiningsmåling om USAs utanrikspolitikk som viste at 79% av amerikanarane ønska fred med Iran. Dette er til og med den utanrikspolitiske saka som det var størst semje om, utanom éi: med eitt prosentpoeng meir ønsker amerikanarane meir juridisk kontroll med den utøvande greina sine avgjerder om å gå til krig – d.v.s. dei ønsker seg meir fred.

black video camera
Private medier forteller alltid den sannheten som eierne ønsker.

Brotsverket til gjennomsnittsamerikanaren er ikkje verken vondskap eller forsømming, men naivitet – at dei ventar at eit medium som er dominert av privat, og ikkje offentleg, eigarskap nokon gong vil produsere journalistikk som er til gagn for folket, og ikkje for dei rike eigarane. Enten du kallar det Vestleg liberalt demokrati eller The American way eller neoliberalisme: historia viser at det alltid har feila, feilar og alltid berre vil feile for dei 99%.

Dei US-amerikanske media og politikarane veit kva knappar dei skal trykke på for å produsere naivitet: legg merke til korleis det alltid er «det ukrainske folket» mot «Putin» – der er ikkje noko russisk folk. Og Putin er sjølvsagt heller ikkje nokon verkeleg person – han er eit monster.

Kva side kan ei travel fotball-mor forventast å ta, særleg når ho prøver å ha ein hyggeleg småprat med andre fotball-mødre? Den einaste amerikanske tingen å gjere, er å kjøpe det pro-ukrainske duftlyset til $25 og vise det stolt fram, så andre kan bli misunnelege…

I USA vil Ukraina alltid vinne krigen, same kva som faktisk skjer i krigen. Når det destruktive tapet deira blir udiskutabelt, blir det uviktig – då vil USA heilt sikkert vere fullt i sving med å vinne ein ny krig.

*

Omsett av Monica Sortland

Ramin Mazaheri er hovudkorrespondenten til PressTV i Paris, og har budd i Frankrike sidan 2009. Han har vore reportar for aviser i USA, og har rapportert frå Iran, Cuba, Egypt, Tunisia, Sør-Korea og andre stadar. Den siste boka hans har tittelen ‘France’s Yellow Vests: Western Repression of the West’s Best Values’. Han er også forfattaren av ‘Socialism’s Ignored Success: Iranian Islamic Socialism’ og ‘I’ll Ruin Everything You Are: Ending Western Propaganda on Red China’.

Forsidebilde: Giorgio Trovato

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • >»den totale tilbaketrekkinga deira i august 2020″

    Nei. Det var i august 2021. Etter å ha terrorisert Afghanistan i nesten 20 år – på totalt FAKE grunnlag…

    Svar
  • «I USAs medier (og i norske) er Ukraina alltid vinneren»

    Og Russland alltid skurken.
    Når Europa-USA ikke vil ta imot tilbud om gasslevering fra Russland, og sprenger gassrørledningen i tilfelle Tyskland skulle takke ja til slutt for en billigere gass enn det USA kan/vil selge for…..
    Da er det ‘Russland som nekter å selge gass’, og sprenger sin egen gassrrørledning. 😉
    Når Russland ville skipe ut korn for å redusere prisen fattige land måtte betale, stikker Europa kornet i egne lommer. Russland fortsatte å sende ut.
    Så droneangrep Ukraina/England/vesten skipene som ble brukt til korneksporten, så korneksporten måtte stoppes….
    Da er det ‘ Russland som trekker seg fra inngått avtale’. 😉

    NTB/Nrk.:
    ‘ I juli inngikk Russland og Ukraina separate, men likelydende avtaler med Tyrkia og FN om utskiping av korn fra den ukrainske havnebyen Odesa. Avtalene har gjort det mulig å eksportere mer en 9 millioner tonn ukrainsk korn, hovedsakelig til den tredje verden.
    Det er denne avtalen Russland nå trekker seg fra.’

    Svar
    • Hans K Johnsen
      31 oktober 2022 15:37

      NTB/NRK lyver kanskje ikke, for de baserer seg trolig bare på AP/Reuters eller andre Rotschild-eide nyhetsbyråer (og vet ikke bedre). Men her er hva andre sier:

      Ukrainian ship with 66% of the grain went to the West

      From August to October, 350 out of 455 ships with 6.1 out of 9.3 million tons (66%) of Ukrainian grain and its processed products were sent from the unblocked ports of Ukraine to developed countries, Equality calculated according to the UN and MarineTraffic. 65% of exported products are fodder, i.e. feed for livestock.

      Seriously hungry countries, where more than 10% of the population suffers from malnutrition, got only 1.18 million tons (13%) of cereals, including 25% of wheat. In particular, 11 ships with 0.36 million tons of grain (4%) went to the poorest countries of Africa.

      Total – 9.3 million tonnes
      Spain – 1.80 (or 19% of weight)
      Turkey – 1.29 (14%)
      Italy – 0,86 (9%)
      China – 0,84 (9%)
      Netherlands – 0,55 (6%)
      Egypt – 0,42 (5%)
      Bangladesh – 0,27 (3%)
      Romania – 0,25 (3%)
      Israel – 0,24 (3%)
      Germany – 0.22 (2%)
      Other countries – 2.59 (28%)
      Western countries and NATO – 6.15 (66%)
      Starving countries – 1.18 (13%)

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

USA er Ingen fredsnasjon

I nesten hele sin historie har USA ført minst en krig.

Forrige innlegg

Det skjer politiske endringer både i Israel og blant palestinerne.

Får vi en ny intifada og en mer uforsonlig ortodoks jødisk blokk?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.