Den samme utviklingen vi så i Slovakia ser vi nå i Tyskland. Ukrainakrigen skaper stor uro og misnøye i stadig bredere deler av befolkningen. Det er de som må betale alt det våpnene koster, ikke den rike eliten som styrer i Tyskland og EU. I praksis betyr det at uroen vil vokse og bre seg så lenge krigen pågår når omkostningene til krigen veltes over på befolkningen, både i form av flyktninger og i form av utgifter med redusert levestandard som resultat.

Tysklands jevne befolkning er de som betaler for elitens krigseventyr og flyktningpolitikk. Og de som protesterer mot dette defineres i tyske og vestlige medier som ytre høyre. I virkeligheten er dette Tysklands venstreside, mens høyresiden er de som støtter med penger og våpen til fortsatt krigføring i en tapt krig.

Begge de to delstatene Hessen og Bayern ligger i det tidligere Vest-Tyskland. I et valg i tidligere DDR (Øst-Tyskland) ville oppslutningen til AfD vært langt større. Meningsmålinger tyder på at motstanden mot krigen og innvandringspolitikken i de østlige områdene er massiv.

Knut Lindtner
Redaktør

De tyske velgerne gir det styrende partiet et skikkelig nederlag.

Kansler Olaf Scholz sitt sosialdemokratiske parti har opplevd rungende nederlag i Hessen og Bayern.

De styrende Sosialdemokratene (SPD) tapte valget i de tyske delstatene Hessen og Bayern på søndag. Men kansler Olaf Scholz blir utholdende sittende tross lave tall om tilslutningen til han.

I Hessen, landet finansielle senter, vil tidligere Angela Merkels Kristelig-Demokratiske Union (CDU) vinne med 34,6 % av stemmene, ifølge prognosene fra kringkastingsselskapet ARD. Her ligger sosialdemokratene an til å få 15,1 %, ned mer enn fire poeng fra valget i 2018.

CDUs søsterparti- Den Kristelig-Sosiale Unionen (CSU) som har styrt Bayern siden 1950-tallet, vil antakelig få 36,6 % av stemmene (mot 37,2 i 2018). Her viser prognosene at Sosialdemokratene kun vil 8,1 % av stemmene (mot 9,7% i 2018). Bayern, som er Tysklands nest største delstat når det gjelder folketall, har en solid økonomi. Her ligger mange av Tysklands industrielle selskaper. 

Flommen av flyktninger inn i Tyskland kan ikke fortsette, sier Scholz. En av SPDs ledere, Lars Klingbeil, anerkjenner at partiet hans har lidd «to nederlag». 

«Det  har vært mange kriser i de siste årene som har vært med på å skape den situasjonen vi er i», legger han til.

Samtidig har høyre-ving-partIet Alternativ for Tyskland (AfD) kommet på andre plass både i Hessen og Bayern, men henholdsvis 18,5 % og 15,7 % oppslutning. Partiet er mest kjent for å ville stramme inn på immigrasjonen. De er også kritiske til Tysklands bånd til NATO og til Berlins avgjørelse om å sende våpen til Ukraina.

Regjeringen til Scholz har vært under press på grunn av høy inflasjon og stadig økende energipriser. Og også for politikken som har som mål å få til en grønnere økonomi. Kansleren har blitt stadig avbrutt og buet til på flere valgmøter. Og han er blitt kalt «krigshisser» av en rasende møtedeltaker.

Regjeringens oppslutning er den laveste siden Scholz overtok som kansler i desember 2021, ifølge ARD. Tyske meningsmålinger viser at fire av fem tyskere er misfornøyde med han. 

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: Vitolda Klein