POSTED IN Intervju, Israel

Sekretæren i Israels Kommunistiske Parti om situasjonen:

«Dette startet ikke 7. oktober».

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Reem Hazzan i Israels KP (Maki) i samtale med People´s World:

Globale protester lindrer smertene for det palestinske folket, sier internasjonal sekretær for de israelske kommunistene, eneste partiet i landet som forener jøder og arabere for sosial rettferdighet, sosialisme og fred. (Maki). 

Mens første demos for våpenhvile og retur av gisler organiseres i Israel, møter avisa People’s World (utgått fra USAs KP) internasjonal sekretær i IKP, Reem Hazzan (RH). Hun er trass i alt ennå optimist med tanke på en framtid med fred og likhet.

Reem Hazzan

PW: Hvordan er situasjonen for dere kommunister, fredsaktivister og tilhengere av arabisk-jødisk enhet etter 7/10-23? Hvordan er det for de palestinerne i staten i Israel som ikke bor på Vestbredden og Gaza-stripen?

RH: Som parti for rettferdige og likeverdige forhold for alle innbyggere i Israel har vi tunge politiske arbeids-betingelser også lenge før 7. oktober i år. Som sivile palestinske borgere av Israel, lever vi i et land med et begrenset demokrati kun for landet jødiske borgere.

Vi minner om loven for statsborgerskap, vedtatt av Knesset i 2018. Den sier at kun jøder har fulle rettigheter til landet og alt annet i denne staten. Det er faktisk slik allerede før 2018, men i 2018 blir det lovfestet. Nå er det klart uttalt at araberne ikke er likeverdige borgere.

Det gjelder diskriminering ved ansettelser, lønn, utdanning, infrastruktur, osv. Å være andre -eller tredje- eller syvende-klasses-borger starter ikke i 2018, heller ikke de siste 6 ukene, selv om situasjonen er mer spent nå. Etter 7/10 kommer ekstra-trusler oppå vår evig eksisterende frykt; direkte forfølgelse fra regimet, hets fra ekstremistiske, høyreorienterte jødiske grupper. Folk blir arrestert/ bures inne, forhøres, sparkes fra jobb, blir utvist fra universitet og sparkes ut av sovesaler på campusene. Fascistiske handlinger som skjer under dekke av å forsvare nasjonal sikkerhet.

Samtidig må vi huske at i 9 måneder på rad har hundretusener protestert mot Netanyahu og planlagte lover. Et stort antall israelere er i gatene for reelt demokrati. Vi kan være uenige om hva slags demokrati det skal være, men åpenbart ser folk at noe er galt med regjeringen. Ikke bare palestinere sier dette, også jødiske borgere. Dette gir håp.

PW: Hvordan skulle Israels regjering ha reagert på Hamas-angrepet 7/10? Hva vil du si til dem som sier at Israel bare forsvarer seg selv?

RH: Som parti sier vi at dette ikke starter 7/10. Om vi tar alt ut av sin kontekst, får ingenting mening. Ting bryter ikke ut plutselig på en fredagsmorgen som om vold og undertrykking ikke er palestinernes konstante realitet over flere tiår. Selv om vi ikke starter med Nakbaen i 1948 («katastrofen» dagen etter opprettelse av staten Israel, 14/5-1948; terror, massedrap og fordrivelse av nesten 1 million palestinere for å gi rom for sionist-staten) og begynner med okkupasjon av Vestbredden som er realitet fra 1967, er problemet klart. Vi har ikke en palestinsk stat. Gaza er under beleiring de siste 16 år. Systematisk renses Vestbredden. I dag legger ingen merke til økende vold mot palestinere på Vestbredden fordi øyne er rettet mot Gaza. Nybyggervolden, støttet av Israels militære, intensiveres. Når du spør hvordan Israel skulle reagere, må vi først si at ingen fredssøkende land vil i utgangspunktet okkupere andre. Det vil det ikke ta flere tiår å løse opp i, men her lar de det forbli uløst. En normal regjering vil ikke komme inn i en slik posisjon. Fra 1967 må Israel forstå at en politisk løsning er desperat nødvendig. Men med en så høyre-ekstrem regjering vil oppfatninger som må endres 7/10, sementeres. Når de tror på militær makt som eneste vei fra start av, vil eneste løsning alltid være militær-makt, mer vold.

Gazakrigen oppstod ikke av seg selv, men er resultatet av en lang politisk prosess. Foto: Mark König

​På andre siden må vi tro det ikke er annet alternativ enn en politisk løsning, spesielt etter drap på tusenvis i Gaza, og når så mange israelske sivile også mister livet. Israelske soldater mister nå livet. Flere mødre gråter for sine barn. Drapene fortsetter. Det er sant at det kanskje er 20 ganger verre i Gaza, men hvis vi sier at hvert barn og hver sjel teller – så er det sant for alle, uavhengig av nasjonalitet eller rase. 

Kommunister og progressive sier det slik, men gjør de andre det? De gjør ikke det. Kritikk av Israels politikk, kategoriseres automatisk som terroristisk. Det gir oss et særs udemokratisk rom. Demokratier måles ikke kun ved hvordan det styres i fredstid, men særlig i krigstid. Det som avdekkes nå, viser at staten Israel fra starten av ikke er et sant demokrati.

PW: Hvorfor ser vi ikke store demos til støtte for våpenhvile? Er det slik at flertallet i Israel støtter krigen mot Gaza?

RH: I starten publiserer politisjef Kobi Shabtai en video: «Ingen protester tillates. De som bryter forbudet blir arrestert, avhørt og bøtelagt». Og så truer han med å sende de fengslete demonstrantene til Gaza! De som trosser regimets linje, holdes inne-buret i dagevis. Så blir bankkonti og kredittkort sperret for å skremme dem bort fra gate-protester. 

Og sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir drømmer de siste 2 år om hvordan væpnet mobb kan utføre den skitne jobben og kaller mobben «politiets sivile støtte». Krigen gir ham en perfekt mulighet til å få det til. Nå er der 600 væpnete grupper, noen av dem sivile, noen ex-militære eller ex-politi. De patruljerer i våre byer/ landsbyer. Jeg bor i Haifa, en blandet by av arabere og jøder. Den væpnete mobben bærer M-16 og hevder de holder ro og orden / hjelper politiet, men deres hovedmål er å skremme arabere.

De fleste her i Haifa lever i fredelig sameksistens, enten vi deler arbeidsplass eller er sammen til fest. Livene våre er naturlig integrert. Sjokknivået for jøder i og med 7/10, slik det utspilles i statlig offentlighet sammen med hets som straks rettes mot arabere og palestinere, gjør at vi må vente på folks sorgprosess for å forstå hva som egentlig skjer. Et par dager senere blir folk arrestert. Politiet begynner å arrestere folk midt på natten. De bortføres. Venstreorienterte er trolig mer obs og forsiktige med hva de sier de første dagene, for de vet umiddelbart at alle tegn på krigsmotstand knuses med ekstrem makt. Det er overtydelig utfra brutalitet mot Gaza og hva de tillater av vold fra bosettere mot palestinere på Vestbredden. Problemstilling: Vi er nå i en unntaks-tilstand. Det betyr at all undertrykking er berettiget. Alt er legitimert.

Logoen til Israels Kommunistiske Parti

De går ut mot kjente politikere og ex-medlemmer av Knesset som vår kamerat Mohammed Barakeh. Han arresteres i Nasaret for å annonsere en antikrigsdemo. De retter også skyts mot arabiske dommere som nekter å forlenge varetekt av folk de mener ikke kan arresteres. Det gjøres av myndigheter, men også av den høyreorienterte mobben.

Under 2 protestmøter mot kneblet ytringsfrihet i uke 46 bankes kolleger og kamerater opp. 15 personer bures inn i Tel Aviv, ytterligere 2-3 i Jerusalem. Folk blir slått brutalt, så det er ikke oppløftende å vite at når du går på gaten, kan dette skje. Eneste demos som generelt er tillatt, er de som ber om å få gislene tilbake.

PW: Trass i all undertrykking er du ennå framtids-optimist. Hva gir deg motiv til å fortsette?

RH: Det finnes ingen annen vei. Kanskje er jeg naiv, men jeg tror kommunister av natur er optimister, for de tror at endringer som kan bedre liv for mennesker, er mulig.

Vi må finne en vei som virker. Det kan bare skje om vi bryr seg om menneskerettigheter. Vi vil ikke bare ha likhet, men også verdighet. Folk vil bli respektert uansett om de er jøde eller araber. Det er egentlig ingen annen vei enn å gå tilbake til den gamle 2-atats-løsningen. Vi er bevisst på at kampen blir langvarig. Det er grunnen til at vi fortsatt er her etter tiår med kamp for fred, verdighet, rettferdighet og for fredelig sameksistens mellom palestinere og israelere. Ingenting er oppnådd på måneder eller år.

Som kommunist må jeg være optimist, men det som også holder oss gående er å se verden stå ved det palestinske folket, selv om deres regjeringer ikke gjør det. De globale protestene får det palestinske folket til å føle seg mindre isolert og gjør at andre på venstresiden og i Israels KP føler oss litt mindre alene.

Bearbeidet for avisa Friheten, 27/11-23, Per Lothar Lindtner, Kilde: Maki. https://maki.org.il/en/?p=31371

Forsidebilde: Zach Miller

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Det finnes kun en løsning på verdens problemer, ZionistBolsjevikKhazariske «jøder» må utvises til planeten Mars (den røde blodtørstige som deres krigsgud er oppkalt etter).

    Svar
  • Opplysende og interessant
    Hadde vært interessant å høre hennes mening om Hamas sine metoder, både politisk og militært.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Eliten vi ha full norsk underkastelse av EU.

Norge gjør seg til vasall hvis vi underkaster oss Euroen.

Forrige innlegg

Nå spekuleres det i krigsaksjer.

For en motbydelig elite vi har!

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.