POSTED IN Globalisering, Økonomi

Se illustrerende video:

Gjeldsutviklingen i verden de siste 54 årene.

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Denne videoen forteller ganske mye om den økonomiske utviklingen i verden de siste 55 årene når det gjelder utviklingen av utenlandsgjelden til ulike land. Jeg trenger ikke forklare mere for videoen er selvforklarende.

Men jeg synes det er åpenbart at dette henger sammen med alle krigene som er iverksatt og som særlig de store G7-landene nå preges av med USA suverent i tet. Så får enhver tenke over om denne utviklingen kan fortsette i det uendelige.

Knut Lindtner
Redaktør

Forsidebildet er KI-generert

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Vinneren (i 2024) er overlegent USA.
    Noen land ønsker nok å ta opp mye gjeld (som feks USA) for å finansiere eget forbruk, og dette er gjeld som USA ikke har planer om å tilbakebetale (evt vil tilbakebetaling skje med verdiløse dollars).

    Og er det ikke slik at alle den norske stats petroleums-inntekter (rubb og rake av dette) settes inn på oljefondet fordi USA krever det? Samme sak gjelder også for andre oljeland slik som feks Saudi Arabia. Norge kan bla ikke fritt trekke penger ut av oljefondet (det betraktes av USA som å låne penger fra det norske oljefondet)

    I en kapitalist samfunnsøkonomi (og spesielt i en globalisert verdens omspennende kapitalistisk økonomi) så vil det skje mye såkalt overakkumulasjon, dvs det oppstår overskudd og profitter som det er vanskelig å finne tilstrekkelig mange lønnsomme investerings muligheter for. Men istedenfor at dette fører til økonomiske krise, så kan disse pengene isteden lånes bort og brukes til lånefinansiert konsum. Dermed opprettholdes etterspørselen i verdensøkonomien og man unngår økonomisk krise.
    Krisen i 2007 og 2008 var imidlertid så stor at USA klarte ikke å konsumere og forbruke (og låne ut til andre land) alt det som kom inn i USA av profitter og overskudd fra resten av verden inkl enorme olje-profitter fra oljelandene (oljeprisen var meget høy).

    Paradokset er at all denne gjeld har bidratt til å opprettholde den globaliserte økonomien (så lenge det varer)

    Et alternativ til gjeld er omfordeling av inntekter, men hvordan gjør man det i en globalisert verden med frihandel hvor det bla ikke er tollmurer og slikt?

    Svar
    • SHO:
      » Men istedenfor at dette fører til økonomiske krise, så kan disse pengene isteden lånes bort og brukes til lånefinansiert konsum.»

      Ja, slik settes nasjon etter nasjon seg i gjeld. Som det altså må betales renter på. Et rentenivå som styres av bakmennene som styrer lånet/trykker pengene.
      ( Med ‘kredittkort’, som man altså advarer innbyggerne mot, for å finansiere et forbruk.)

      ‘Når disse fattige landene ikke kan betale ut lånene, gir de «sjenerøse» internasjonale bankene rett og slett nye lån med høyere rente for å betale de gamle, ytterligere gjeldslåner. Som Mayer Amschel Rothschild sa: «La meg utstede og kontrollere nasjonens penger, og jeg bryr meg ikke hvem som skriver lovene.» I nyere tid sa Richard McKenna, tidligere president i Midlands Bank of England, «De som lager og utsteder penger og kreditt styr regjeringens politikk og hold i hendene folks skjebne. »
      ….De bryr seg ikke om hvem som vinner, fordi mens nasjonene låner store mengder penger til å drepe hverandre, gjør internasjonale bankfolk store mengder på penger fra rentebelastningene hver nasjon må betale.’
      ericdubay.wordpress.com/2018/07/05/the-federal-reserve/

      Svar
  • Rolf Galgerud
    10 juli 2024 13:59

    Det store spørsmålet er; hvem skal gjelden betales til?

    Svar
    • Ja, si det R.G.

      Og det er jo uansett innbyggere i en nasjon som arbeider/skaper verdiene og velstanden. Det er disse som er en nasjons gull. Å låne penger/tall fra overnasjonale organer burde derfor ikke være nødvendig for en nasjon.
      Penger har jo ingen egenverdi for et samfunn. De er kun måleverktøy og et byttemiddel i et samfunns arbeidsdeling. Der de enkelte får penger/tall til eget bruk for sin del av det utførte arbeidet.

      Penger får (altså) først verdi når de sendes rundt og setter i gang (positiv) aktivitet.
      – Og negativ verdi hvis aktiviteten er negativ/nedbrytende.
      Og er uten rell verdi hvis aktiviteten kun er liksom-arbeid/ konstruerte ‘arbeidsplasser’.
      F.eks. en over-administrert ledelse.
      ( Enten det er i et privat foretak eller i en nasjons administrasjon. )

      Svar
  • Når noen låner penger, er det også noen som låner ut penger. Når noen har billioner av kroner eller dollar i gjeld, er det også noen som har billioner av kroner eller dollar til gode. Og spørsmålet er: Hvem er disse «noen» som har billioner og trillioner av kroner eller dollar til gode? Black Rock? Rotschild? Det norske oljefondet? Eller andre?

    Svar
  • Noe annet som er rart her, er at Norge står oppført på 18 plass over stater med mest gjeld, med 948 billioner (milliarder) dollar i gjeld. Spørsmålet er jo: Hvis Norge er verdens rikeste land, hvorfor har Norge 948 billioner (milliarder) dollar i gjeld?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Stort lege-opprop:

Stans vaksineringen med mRNA-vaksiner!

Forrige innlegg

Er vestlige medier fullstendig blinde?

Har vi en mentalt uskikket USA-leder.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.