POSTED IN Atomvåpen, Israel

Scott Ritter:

Israel har atomvåpen, men kan de brukes?

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Scott Ritter: Israels atomvåpen må frem i søkelyset.

Av Scott Ritter.

Når krigen mellom Israel og Hamas går inn i sin andre måned, er en av topp-prioriteringene for alle parter å forhindre at konflikten utvides regionalt. Israelske bekymringer over en nordfront med Hizbollah langs Israels grense til Libanon har fått USA til å utplassere betydelig militærmakt til det østlige Middelhavet, som en maktdemonstrasjon for å avskrekke både Hizbollah og Iran.

Utsiktene til en krig mellom Israel og Iran har også kastet et ubehagelig lys over Israels atomvåpen kapasitet, og muligheten for at disse våpnene blir brukt dersom kampene i Gaza skulle utvides regionalt. Både Israel og USA har anklaget Iran for å ha et skjult atomvåpenprogram, noe Iran på det sterkeste benekter.

Israels kulturarvminister Amichai Eliyahu antydet nylig at et av Israels alternativer i krigen mot Hamas kan være å bruke atomvåpen på Gazastripen, og det satte Israels ukjente atomvåpenprogram i det internasjonale søkelyset. Eliyahus kommentarer ble raskt avvist av Israels statsminister Benjamin Netanyahu, og kulturarvministeren ble suspendert fra å delta på statsrådsmøter.

Eliyahu, medlem av nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben Gvirs høyreekstreme parti Otzma Yehudit (Jødisk makt), kom med sine kommentarer mens han svarte på et spørsmål under et direkte radiointervju. «Din forventning er at vi i morgen tidlig vil slippe noe tilsvarende en atombombe over hele Gaza, og eliminere alle der?» spurte intervjueren. «Det er en måte», svarte Eliyahu.
Det må nevnes at Eliyahu aldri nevnte atomvåpen selv. På samme måte snakket ikke spørsmåls-stilleren om et faktisk atomvåpen, men snarere om noe «som tilsvarer» et atomvåpen.

Israel er tvetydig om de har atomåpen.


Men bare at det hentydes til eksistensen og mulig bruk av atomvåpen av en israelsk regjeringsmedlem tiltrekker seg stor oppmerksomhet, og understreker kontroversen som omgir Israels atomvåpen-program.

Det israelske atomvåpenprogrammet dateres til midten av 1950-tallet, da landets første statsminister, David Ben-Gurion, beordret det militæret til å utvikle en atomvåpenplan for å oppveie militære overlegenheten til Israels arabiske naboer. Utviklet i stor hemmelighet med bistand fra Frankrike, var det israelske programmet sentrert om et produksjonsanlegg for atomvåpen lokalisert i Dimona, i Negev-ørkenen, hvor Israel, under dekke av et sivilt atomkraftprogram, begynte å produsere plutonium.

David Ben-Gurion, opprinnelig David Grüen, ble i 1948 den første statsminister i staten Israel. Som landets leder preget av en jernhard vilje gjennom krigen i 1948 og etableringen av staten Israels uavhengighet, ble han landets sterke leder gjennom flere år. Wikipedia

USAs president John F. Kennedy konfronterte Ben-Gurion om Dimona. Under press uttalte Ben-Gurion at Dimona-anlegget hadde en kapasitet for utvinning av plutonium som kunne brukes til militære formål, men forsøkte å mildne USAs bekymringer ved å erklære at Israel ikke hadde «ingen intensjon om å utvikle atomvåpen nå».

Mens Israel iherdig har holdt på sin politikk med nukleær tvetydighet, har det vært noen hendelser som gjør denne politikken tvilsom. I 2004, mens han talte på en politisk partisamling i Tel Aviv, gjorde Israels statsminister Ariel Sharon en indirekte sammenligning mellom atomambisjonene, reelle og innbilte, til Libya og Iran, som han mente burde stoppes, men Israel, «må ikke omtales når det gjelder vår avskrekkende evne» sa Sharon. I et intervju i desember 2006 med tysk fjernsyn, så det ut til at Sharons etterfølger, Ehud Olmert, åpent vedgikk Israels atomstatus da han kritiserte Iran for å ville «ha atomvåpen, som Amerika, Frankrike, Israel og Russland».

Stockholm International Peace Research Institute anslår at Israels atomarsenal består av 80 våpen, 50 for missiler og 30 for å slippes med fly. Israel antas også å besitte et ukjent antall atom-artillerigranater.

Eksistensiell trussel.


Enhver militær konflikt mellom Israel og Iran kan bare gjennomføres med betydelig militær bistand fra USA, som kanskje ikke kommer. Hvis den nåværende konflikten med Hamas skulle eskalere til å involvere både Hizbollah og Iran, har ikke Israel militær kapasitet til å overvinne dem med konvensjonelle våpen. Da vil Israel stå overfor avgjørelsen om å om å offentlig erklære at de har atomvåpen.

Hvis dette gjøres på feil måte, kan det til og med snu deres amerikanske allierte mot dem. Dette er grunnen til at Israels statsminister Benjamin Netanyahu gikk så hardt ut mot sin minister. For dette må gjøres på en kontrollert måte, som må være å avskrekke mot bruk av atomvåpen, ikke oppmuntre til å bruke det.

Fra Global Research, publisert 15 november 2023.
Oversatt fra engelsk av Northern Light og forkortet. Linker og video i orgnalartikkelen.
Ritter har vært etteretningsoffiser i USAs marine styrker, og våpeninspektør for FN.
Orginalartikkel: Israel’s Nuclear Weapons in the Spotlight. Scott Ritter.

Forsidebilde: Lexica

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • AP’s «mentor» Jens Christian Hauge (gudfar til Jens «Steklov» Stoltenberg) smuglet tungtvann til Israel på ’50 tallet, så det er «ganske» sikkert at Is(is)RaEl har greid å lage seg atomvåpen, hvis ikke vitner det om at det ikke bør foretas en intelligensmåling der nede for å slippe å bli til spott og spe for resten av verden.

    Svar
  • Morderchai Vanunu fortalte oss det i 1988. Som «belønning» fikk han 18 års fengsel. Og lever nå i Palestina under konstant overvåking . En slik reaksjon tilsier at «gutta i sanden» har noe å skjule.

    Svar
  • Kan Israel bruke atomvåpen mot Gaza eller mot Vestbredden?
    Kan Israel bruke atomvåpen mot Libanon?
    Det vil bli et nukleært israelsk selvmord.
    Men muligens mot Iran, men noe som trolig vil bli et politisk og økonomisk selvmord for Israel og Vesten/USA.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Forandringer på gang:

Opplever Tyskland nå en ny rasefundert «Krystallnatt» enn den 85 år siden den siste?

Forrige innlegg

Professor Jeffrey Sachs:

Hvem sitter på fredsløsningen?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.